§ 26-33. Reservepustegass og oppstigningsvest

For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med reservepustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass. Mengden reservepustegass skal være nok til minimum 10 minutter pusting på maksimalt planlagt arbeidsdybde beregnet utfra et respiratorisk minuttvolum på 62,5 l/min. Krav til mengde reservepustegass overstiger uansett ikke 2800 liter.

Ved selvforsynt dykking skal det brukes oppstigningsvest eller utstyr med tilsvarende funksjon som kan bringe dykkeren til overflaten.

Unntatt fra kravet i første ledd annet punktum er redningsdykking og trening i dette, samt fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.

0 Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-31), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

Ved selvforsynt dykking er det av sikkerhetsmessige grunner nødvendig at dykkerutstyret har en mekanisme som varsler dykkeren i god tid før pustegassforrådet er oppbrukt, slik at dykkeren kan komme seg kontrollert til overflaten.

Det er også nødvendig å ha rutiner for nødoppstigning dersom primærgassforsyningen svikter, som for eksempel oppstigningsvest eller tilsvarende. Rutinen må sikre positiv oppdrift og gunstig flytestilling i overflaten.

Ved bruk av tungt hjelmdykkerutstyr kan sekundær nød-pustegasslange benyttes som reservepustegass når dette er forsvarlig. Arbeidstakers medvirkning i vurdering av utstyr, risiko, behov for øvelser, dybdebegrensninger med mer, skal dokumenteres skriftlig.

Krav til reservepustegass gjelder også for beredskapsdykker.