§ 19-4. Farer ved velting

Mobilt arbeidsutstyr som kan velte under bruk og som har plass for fører eller arbeidstakere skal ha:
  1. a.
    enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller
  2. b.
    en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
  3. c.
    en annen innretning med tilsvarende virkning.
Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.
Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.
Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.
Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:
  1. a.
    en konstruksjon som hindrer velt, eller
  2. b.
    et veltesikkert vern, eller
  3. c.
    en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller
  4. d.
    en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.
Traktor skal være utstyrt med setebelte og typegodkjent førervern som beskytter føreren ved velt og steiling. Setebelte skal brukes under kjøring. Påbudet om bruk av setebelte gjelder likevel ikke under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, når bruken av setebeltet i seg selv medfører en økt risiko for skade, eller når det ellers er åpenbart unødvendig.

Bruk av traktor kan i de fleste tilfeller innebære en fare for velt og for personskade som følge av dette. Ved velt vil kombinasjonen av førervern og bruk av setebelte øke sikkerheten til traktorføreren og redusere faren for alvorlig skade. Alle traktorer som brukes i virksomhetssammenheng, skal derfor være utstyrt med førervern og setebelte.

Det er påbud om bruk av setebelte som gjelder når traktor brukes som arbeidsutstyr i en virksomhet, og ikke når traktor brukes i privat sammenheng. Påbudet gjelder alle som bruker traktoren, slik som

  • ansatte arbeidstakere
  • avløsere
  • innleide arbeidstakere
  • medlemmer i et familiebruk i landbruket
  • driver av egen virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere

Påbudet gjelder for all kjøring på både privat og offentlig vei. Bestemmelsen gjelder også ved bruk av traktor på områder som ikke faller inn under alminnelig ferdsel, som i skogen, i utmark og på innmark.

I enkelte situasjoner kan bruken av setebelte være mer til ulempe enn nytte. Derfor åpner bestemmelsen for et snevert unntak fra påbudet om bruk av setebelte:

Unntaket gjelder ved arbeidsoperasjoner hvor traktorføreren med korte mellomrom må forlate førerplassen, uten at det er en reell fare for at traktoren kan velte.

Unntaket gjelder også når bruk av setebelte vanskeliggjør en arbeidsoperasjon og det samtidig ut fra omstendighetene, ikke er noen reell fare for at traktoren kan velte. Med «omstendigheter» menes for eksempel fart, terreng, bruk av frontlaster, henger eller annen redskap som kan påvirke veltefaren.

Unntaket gjelder også hvis bruk av setebelte vanskeliggjør en rømning fra traktoren i en faresituasjon, for eksempel hvis traktoren benyttes til å kjøre over islagt vann.