§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret.

Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.

Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:

  • a) for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver
  • b) for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.

Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer.

Forskriftens § 4-4, § 10-1, § 10-2, § 10-3, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.

Forskriften gjelder for Svalbard:

  • a) unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13,
  • b) med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 om kullgruvene på Svalbard.

0 Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Til tredje ledd

Forskriften omfatter krav om nødvendig utstyr, personale som bistår ved dykket fra båt eller land, kommunikasjon, dokumentasjon med mer.

Forskriften gjelder ikke for dykking som faller innunder Petroleumstilsynets tilsynsområde i forbindelse med petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen og petroleumsrelaterte landanlegg.

Sjøfart er unntatt fra arbeidsmiljøloven. Spørsmålet om dykking fra skip er sjøfart og underlagt sjøfartslovgivningen, og ikke arbeidsmiljøloven, må avgjøres konkret. Det som er særegent for dykking, er at dykkingen i seg selv ikke er det arbeidet som skal utføres. Dykkingen er den måten en arbeidstaker kan ta seg frem til stedet hvor arbeidet skal utføres, og han eller hun skal kunne oppholde seg der mens arbeidet pågår.

I Høyesteretts kjennelse av 17. oktober 2007 (Rt. 2007 s. 1458) legges det til grunn at dykking i utgangspunktet faller utenfor begrepet sjøfart selv om dykkingen foregår fra skip. Imidlertid kan det tenkes unntak fra dette utgangspunktet i visse tilfeller. Høyesterett konkluderte med at hvis dykking fra båt skal falle innunder unntaket for sjøfart, må dykkeren ha en slik tilknytning til skipet og skipets virksomhet at det er naturlig at forhold som gjelder arbeidervern og arbeidsmiljø, reguleres av sjøfartslovgivningen og ikke av arbeidsmiljøloven. I den konkrete vurderingen kom Høyesterett frem til at dykkingen i det aktuelle tilfellet ikke var sjøfart, men falt innunder arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.

Forskriftens krav om dykkerbevis gjelder ikke for forskere og helsepersonale som skal utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer. Dersom det oppstår en situasjon hvor det er nødvendig å få medisinsk personale inn i trykksatt trykkkammer, må det sikres at personalet er medisinsk klarert for å utsettes for forhøyet trykk, se forskriftens § 26-12 og § 26-42 om gyldig helseerklæring.

Forskriften gjelder for dykkeinstruktører og for den som skal utøve dykking i vitenskapelig hensikt. Forskriften gjelder også for redningsarbeid under vann.