Dykking

Ved arbeidsdykking utføres et arbeidsoppdrag under vann ved hjelp av tilført pustegass. Dette kan være luft eller annen gassblanding tilført fra overflaten eller fra selvforsynt dykkerutstyr (scuba).

Overflateforsynt dykking er den vanligste dykkemetoden innen arbeidsdykking, mens selvforsynt dykking er regelen innen fritidsdykking. Fridykking hvor dykkeren holder pusten er ikke tillatt i arbeidsdykking.

Fra 1. januar 2020 skal tilførsel av pustegass skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig vil det likevel kunne benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved:

  • redningsdykking og trening i dette
  • ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding
  • dykking ned til 18 meters dybde (når det etter nytt regelverk er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A og det er fri vei til overflaten)

Helse og risiko

Alle arbeidsdykkere skal hvert år gjennomføre helseundersøkelse av dykkerlege som er godkjent av Helsedirektoratet. Det kreves gyldig helseerklæring for å kunne utføre oppdrag som dykker. I tillegg kreves det dykkerbevis som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres. 

Her finner du liste over godkjente dykkerleger (.pdf)

Arbeidstilsynet har to dybdebegrensninger:

  • Inntil 30 meter dykking med dykkerbevis klasse A 
  • Inntil 50 meter med dykkerbevis klasse B 

Risikoen øker med dybden. Fra 30 meter gir deltrykket av nitrogen i pusteluften økende sannsynlighet for dybderus. Fra 30 meter øker også behovet for dekompresjonsstopp under oppstigningen, og det er krav om trykkammer på dykkestedet unntatt for helt korte dykk, jamfør Norske dykke- og behandlingstabeller.

Andre risikoforhold er drukning, oksygenforgiftning, og trykkfallsyke (TFS) med gassbobler i blod og vev fra oppstigningen. Det er også risiko for skade på hørsel og lunger.

Gjentatte dykk samme dag og dykking fortløpende mer enn tre dager, har vist seg å øke risiko for trykkfallsyke, særlig ved belastende dykking.

Offentlig yrkesskadeforsikring dekker skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke, samt sykdom fra endringer i omgivende trykk.

Opplæringen av dykkere til henholdsvis arbeidsdykking og fritidsdykking har ulik målsetting og derfor ulikt innhold. Det skyldes at dykking innen de to kategorier vil være av ulik art. Arbeidsdykkere skal ha gyldig dykkebevis for å utføre arbeidsdykking. Det kreves opplæring fra arbeidsdykkeskole.

Dersom regelverket følges og dykkeoperasjonen er godt planlagt og organisert, kan innaskjærs arbeidsdykking utføres forsvarlig.

Husk!

  • Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeoperasjonen planlegges og risikovurderes.
  • Arbeidsgiver skal sikre tilstrekkelig bemanning, slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert.
  • Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon.
  • Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres minst hver sjette måned.
  • Arbeidsgiver skal sikre at dykkerne og dykkeleder har nødvendige kvalifikasjoner for oppdraget.
  • Oppdragsgiver har ansvar for å kontrollere at oppdragstakers internkontroll samsvarer med egne krav til sikkerhet og internkontroll.
  • Arbeidsdykkere skal ha gyldig dykkebevis for å utføre arbeidsdykking. Det kreves opplæring fra arbeidsdykkeskole.
  • Alle arbeidsdykkere skal hvert år gjennomføre helseundersøkelse av en dykkerlege som er godkjent av Helsedirektoratet.

Meldeplikt for dykkevirksomheter

Virksomheter som utfører dykkeoperasjoner skal sende melding til Arbeidstilsynet med opplysninger og kontaktinformasjon om virksomheten.

Meldeplikten gjelder alle virksomheter som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk, også der det dykkes sjeldent.

Virksomheten plikter å sende ny melding hvert femte år eller dersom det er endringer i opplysningene som er meldt inn.

Fyll ut skjemaet og sende det til Arbeidstilsynet via eDialog eller som vanlig brevpost, se www.arbeidstilsynet.no/post.

Meldeskjema for dykkevirksomhet - bokmål (.docx)
Meldeskjema for dykkevirksomhet - bokmål (.pdf)

Meldeskjema for dykkeverksemd - nynorsk (.docx)
Meldeskjema for dykkeverksemd - nynorsk (.pdf)

Merk at enhver type dykkerfartøy som benyttes skal registreres, inkludert fartøy i småbåtregisteret og andre skipsregistre. Hvis virksomheten har flere enn fem fartøy kan  feltet «Annet» i skjemaet benyttes.

Ansvar for dykkeoppdraget

Arbeidsgiver i dykkevirksomheten har ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet ved undervannsarbeid, og må iverksette nødvendige tiltak for å hindre skade eller død. Arbeidsgiver har ansvar for at egen virksomhet er innrettet slik at arbeidsmiljøet blir ivaretatt, også for andre enn egne ansatte.

Hvis flere dykkevirksomheter utfører dykkeoppdrag i fellesskap, skal de skriftlig utpeke en hovedbedrift som skal samordne plikter og tiltak.

Arbeidsgiver har ansvar for at virksomheten har et fungerende internkontrollsystem, og at det utarbeides hensiktsmessige prosedyrer og instrukser.

Dette gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, såkalte enkeltpersonsforetak.

Ved dugnader under vann, der eksempelvis en sportsdykkerklubb tjener litt til klubbkassen, anses dykkerklubben som en virksomhet mens dugnaden pågår. Dykkerklubben må derfor følge arbeidsmiljøregelverket mens dugnaden pågår.

Oppdragsgiver har ansvar for å påse at dykkevirksomheten som oppdragstaker har et fungerende internkontrollsystem dersom arbeidet skjer på hans område eller anlegg, jf. internkontrollforskriften § 6 annet ledd.

Oppdragstakers internkontroll skal legges til grunn, men oppdragsgiver har et samordnende ansvar der han skal informere om fellesregler o.l. og påse at mulige mangler blir korrigert eller nødvendige tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll jf. § 6 2.ledd siste setning. Ved tilbudsinnhenting og videre i de ulike faser av oppdraget kan oppdragsgiver stille krav og gi føringer for sikrere dykking, og har reell mulighet til å påvirke.

Arbeidstilsynet anbefaler at oppdragsgiver i kontrakten stiller krav til dykkevirksomheten og fastsetter rett til å kontrollere dykkearbeidet. 

For arbeid som omfattes av byggherreforskriften har byggherren et selvstendig og overordnet ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Det gjelder også bygg- anleggsarbeid og samt vedlikeholdsarbeid under vann. Byggherren skal stille krav om at virksomheten som er oppdragstaker driver et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til internkontrollforskriften.

Risikovurdering av dykkeoperasjonen

Arbeidsgiver skal før oppstart av arbeidet planlegge og risikovurdere dykkeoperasjonen. Arbeidsgiver må først kartlegge alle farer og problemer oppdraget kan innebære og vurdere risikoen for dykkerens og andre involverte arbeidstakeres helse og sikkerhet.

Det må legges vekt på alle forhold som kan ha betydning for sikkerheten. På bakgrunn av dette må arbeidsgiver planlegge operasjonen og iverksette nødvendige tiltak, slik at dykkingen kan utføres sikkert. 

Risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakere og deres representanter. Risikovurderingen skal være skriftlig og på et språk som arbeidstakerne forstår. Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres dersom det er behov for dette. 

På bakgrunn av risikovurderingen skal det utarbeides sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking. Prosedyrene skal vise til dykke- og behandlingstabeller som benyttes. Arbeidsgiver skal påse at de som deltar i dykkeoperasjonen har god kjennskap til prosedyrene. Dersom det oppstår endringer i planene, f.eks. en tilleggsoppgave, skal det utføres ny risikovurdering.

En skriftlig arbeidsinstruks skal utarbeides for det enkelte arbeidsoppdrag. Den skal gjøres kjent for arbeidstakerne før arbeidet settes i gang. 

Instruksen skal blant annet inneholde:

  • beskrivelse av arbeidsoppdraget
  • fremgangsmåten for sikker gjennomføring
  • spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle arbeidssituasjonen
  • hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes
  • hvilke kvalifikasjoner dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget 

Overflateforsynt dykking

Overflateforsynt dykking anbefales ved alle typer arbeidsdykking, og særlig der det er risiko for at dykkeren kan sette seg fast. Det er nødvendig med dykkepanel for å kontrollere forsyningen av pustegass til dykkerne. Panelet må jevnlig vedlikeholdes og pustegassen ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømning.

Det er både ved fylling av trykkluftflasker og ved bruk av luftkompressor som forsyner dykkeren med gass gjennom en slange viktig å unngå at eksos forurenser pusteluften. 

Både dykkerens utstyr og arbeidsutstyr for øvrig skal være egnet til operasjonen, være i god stand og skal være konstruert i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Utstyr skal regelmessig vedlikeholdes og kontrolleres, og kontrollen skal dokumenteres. Alle arbeidstakere skal ha nødvendig opplæring i bruken av utstyret. 

Selvforsynt dykking («scuba») medfører større risiko enn overflateforsynt dykking. Det må derfor ved selvforsynt dykking iverksettes tiltak som sikrer tilstrekkelig sikkerhet og beredskap. Dykker skal uavhengig av pusteutstyr ha tilstrekkelig med pustegass til å komme seg til en sikker plass. Ved selvforsynt dykking må dykkerutstyret ha en mekanisme som i tilstrekkelig tid varsler om at det er lavt pustegassforråd, slik at dykker kan gjøre en kontrollert oppstigning. Det skal foreligge rutiner for nødoppstigning.  

Fra 1. januar 2020 skal tilførsel av pustegass skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig vil det likevel kunne benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved:

  • redningsdykking og trening i dette
  • ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding
  • dykking ned til 18 meters dybde (når det etter nytt regelverk er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A og det er fri vei til overflaten)

 

Reservepustegass og oppstigningsvest

Det skal være tilstrekkelig reservepustegass til at dykkeren kan komme seg til en sikker plass. Dersom det oppstår et kritisk trykkfall på lufttilførselen (pustegassen) til dykkeren, skal dette varsles med et signal.

Fra 1. januar 2020 blir det krav om at mengden reservepustegass skal være nok til minimum 10 minutter pusting på maksimalt planlagt arbeidsdybde beregnet utfra et respiratorisk minuttvolum på 62,5 l/min. Krav til mengde reservepustegass overstiger uansett ikke 2800 liter. Ved selvforsynt dykking blir det krav om at det skal brukes oppstigningsvest eller utstyr med tilsvarende funksjon som kan bringe dykkeren til overflaten.

Bemanning og kvalifikasjoner

Dykkeoperasjonen skal utføres av minst tre dykkere med relevant og gyldig dykkerbevis/dykkersertifikat: dykkeleder, dykker og reservedykker. Bemanning må samsvare med arbeidsoppgaver og risikoforhold i den aktuelle dykkeoperasjonen.

Fra 1. januar 2020 skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, en beredskapsdykker og en lineholder. Ved flere dykkere i vannet skal antall lineholdere økes tilsvarende. Lineholder trenger ikke ha yrkesdykkerbevis.

Dykkere skal ha dykkerbevis/dykkersertifikat for den dykkeaktiviteten som skal utføres, gyldig helseerklæring, og nødvendig tilleggsopplæring og øvelse. Helseerklæringen må fornyes hvert år for å være gyldig. Ved arbeidsdykking kreves vanligvis dykkerbevis klasse B. Klasse A (sju uker) kan kun brukes ved lettere arbeid under vann ned til maks 30 meters dybde som f.eks. filming og ved noe vitenskapelig dykking.

I tillegg kreves fagopplæring for redningsdykking og opplæring i bruk av spesifikt arbeidsutstyr under vann, eks. slamsuger m.m. Utenlandske dykkere skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å kunne utføre arbeidsdykking i Norge.

 

Arbeidsgiver har ansvar for at dykkeoperasjonen ledes av en person med nødvendige teoretiske og praktiske kvalifikasjoner og erfaringer. Dykkeleder har ansvar for å kontinuerlig overvåke dykker og dykkeoperasjonen og sikre kommunikasjon med dykker. 

Arbeidsgiver skal sikre at dykkeleder oppfyller alle kravene under:

  1. Har relevant erfaring som dykker. Hva som kreves av erfaring og kvalifikasjoner vil variere med risiko, vanskelighetsgrad og type dykking osv.  
  2. Har gjennomført kurs i dykkeledelse eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Arbeidstilsynet forutsetter at «kurs» betyr en systematisk gjennomgang av relevante emner. Dykkelederkurs som gis på Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen, Dykker- og froskemannssenteret ved Haakonsvern og Norsk Yrkesdykkerskole (NYD) setter en faglig norm for innhold og kvalitet på opplæringen av dykkeleder. Vi anbefaler at disse kurstilbudene blir brukt, og forutsetter at ev. andre kursarrangører følger samme norm for innhold, omfang og kvalitet. De færreste arbeidsgivere har nødvendige ressurser til å arrangere kurs som tilfredsstiller lovens krav.  Hvis dykkelederen ikke har kurs må arbeidsgiver kunne dokumentere tilsvarende teoretiske og praktiske kunnskaper som kurset inneholder som i detalj tilsvarer utdanningsplanen for dykkelederkurs gjennomført ved de overnevnte utdanningsinstitusjoner. Denne dokumentasjonen skal være skriftlig og kunne fremlegges ved behov.  
  3. Kan lede dykkeoperasjoner på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det betyr at dykkeleder må oppholde seg på overflaten under hele dykkeoperasjonen.  
  4. Kan ivareta dykkerens sikkerhet i samarbeid med reservedykker. Dykkeleder må ha kontinuerlig kommunikasjon med dykker og kunne håndtere trykkammer.  
  5. Har opplæring og erfaring i bruk av kommunikasjonssystemer, både tale-kommunikasjon og bruk av line.

Fra 1. januar 2020 skal alle dykkeledere ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkeledere. Kursets må gjennomføres på en av dykkerskolene og har en varighet på minst to uker. Hvert femte år må det gjennomføres oppdateringskurs.

 

Lineholder skal ha god kunnskap om dykking, regelverket, den aktuelle dykkeoperasjonen og  sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal ha erfaring i bruk av linesignaler.

Lineholder skal

  • ha ansvar for linen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon
  • kommunisere med dykkeren via linesignaler
  • ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker
  • følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster så langt det er mulig 
  • ha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette

Beredskap

Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som beskriver hvordan man får en dykker i sikkerhet. Planen skal beskrive bemanning, utstyr og nødprosedyrer. Den skal også beskrive tiltak som følger av eller kommer i tillegg til, nødprosedyrene som bruk av overflatetrykkammer.

Nødprosedyrer for dykkeoperasjoner skal omfatte alle tilfeller hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner inkludert situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon. Prosedyren må også beskrive fremgangsmåten for kontakt med dykkerlege.

Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon. Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres ved endring av operasjonsmønster, nytt mannskap, nytt utstyr og liknende. Beredskapsøvelser skal uansett finne sted minst hver sjette måned.

Virksomheten skal gjennomgå beredskapsplanen og nødprosedyrene regelmessig og holde dem oppdatert.

Beredskapsdykkeren skal delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter. Beredskapsdykkeren skal også kontrollere at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren.

Beredskapsdykkeren skal være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av, og skal være klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt.

Krav til kommunikasjon og bruk av livline

Det skal alltid være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge forstår.

Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold og sikrer stabil og kontinuerlig kommunikasjon mellom dykker og overflatepersonell. Den som overvåker dykkingen må tydelig kunne høre at dykker puster og snakker. Det skal i alle dykkeoperasjoner benyttes kablet kommunikasjonsutstyr.

Talekommunikasjonen skal være avskjermet mot støy og andre forstyrrelser.

I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.

I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes livline.

Det skal være avtalt linesignaler og det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene. Det er ikke lenger adgang til å unnlate bruk av livline etter en risikovurdering.

Livline til lineholder på overflaten er nødvendig for raskt å kunne iverksette berging av dykker ved en ulykke. Dette er et grunnleggende sikkerhetstiltak ved dykking, og uten bruk av livline kan ikke dykkeren hales opp øyeblikkelig. Dette gir en betydelig reduksjon i dykkerens mulighet til å overleve tap av pustegass og ved tap av bevissthet.

Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline.

Dersom arbeidsgiver av ønsker å unnlate bruk av livline må det søkes om dispensasjon for dette fra Arbeidstilsynet. Terskelen for å gi dispensasjon er høy og det er etter Arbeidstilsynets vurdering kun unntaksvis at line reduserer sikkerheten.

Dykke- og behandlingstabeller

Det skal ved planlegging og gjennomføring av dykk benyttes anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking. Arbeidstilsynet anbefaler at norske dykke- og behandlingstabeller følges ved innaskjærs arbeidsdykking.

Dykking skal gjennomføres innenfor bunntidsbegrensningene som fremgår av forskrift om utførelse av arbeid § 26-30.

Dykkecomputer kan kun benyttes som ekstra sikkerhetsverktøy hvis dykkeleder kontrollerer dykkerens tid og dybde, og sørger for at oppstigningen og eventuelle dekompresjonsstopp er innenfor oppsatte retningslinjer i dykketabellen.

Flernivåtabeller kan under visse vilkår benyttes. Kravene til dette fremgår av forskriften.

Melding om dykking med dekompresjonsstopp

Kortfattet melding om dykkeoppdrag med dekompresjonsstopp i vann sendes til post@arbeidstilsynet.no 

Meldingen gir grunnlag for tilsyn fra Arbeidstilsynet. Det er straffbart å ikke melde dekompresjonsdykk.

Meldingen skal inneholde:

  • Tittel (Dykking med dekompresjonsstopp)
  • Navn på dykkevirksomheten
  • Adresse til dykkestedet
  • Når dykkingen starter
  • Varighet
  • Kort beskrivelse av oppdraget. 

Trykkammer skal være klart til bruk på dykkestedet ved dekompresjonsdykking. Arbeidsgiver har ansvar for å velge et egnet trykkammer (størrelse og utforming) basert på risikovurderingen. Det skal ved alle typer dykking framgå av beredskapsplanen hvor nærmeste trykkammer befinner seg samt kontaktinfo.

Tilsynsmyndigheter og dokumentasjonskrav

Arbeidsdykking innaskjærs, unntatt ved petroleumsanleggene, kontrolleres av Arbeidstilsynet. Regelverket for innaskjærs arbeidsdykking er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Det er gjort noen unntak i virkeområdet, blant annet for dykking som militær aktivitet.

Forsvaret har egne bestemmelser for dykking (SUP 12(C)). Arbeidsdykking i petroleumsvirksomheten kontrolleres av Petroleumstilsynet, og omfatter norsk sokkel samt de åtte petroleumsanleggene på land. Regelverket er petroleumsloven med forskrifter og flere NORSOK-standarder.

Fritidsdykking kontrolleres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Regelverket er produktkontrolloven og forskrift om sikkerhet ved sportsdykking.

Virksomheten skal ha tilgjengelig en samlet dokumentasjon som inneholder

a) organisasjonsplan

b) plikter

c) gjennomført risikovurdering

d) sikkerhetsprosedyrer

e) beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer

f) arbeidsinstrukser

g) prosedyre for rapportering av ulykker

h) dykke- og behandlingstabeller

i) loggføring av dykkeoperasjoner

j) vedlikeholdsrutiner og kontrollbok

Oversikt over regelverk

Kapittel 26 i forskrift om utførelse av arbeid inneholder de fleste bestemmelsene om dykking/arbeid under vann.

Her finner du en oversikt over aktuelt regelverk.

  • § 2-1: Arbeidstakernes medvirkning
  • §§ 7-1, 7-2, 7-3: Risikovurdering
  • § 8-2: Kvalifikasjons- og tilleggskrav til opplæring
  • § 11-2: Tilleggskrav om arbeidsinstruks

 

Vedtatte endringer i arbeidsmiljøforskriftene

Etter anbefaling fra Arbeidstilsynet fastsatte Arbeids- og sosialdepartementet den 14.12.2018 en rekke endringer i regelverket for yrkesdykking. Regelverksendringene er resultat av en grundig prosess med godt samarbeid med bransjene og partene i arbeidslivet, og en omfattende høringsprosess.

De fleste endringene trådte i fra 1. januar 2019 og er nå inntatt i forskrift om utførelse av arbeid.

Enkelte bestemmelser trer først i kraft 1. januar 2020 og fremgår foreløpig kun av en endringsforskrift. Dette er bestemmelser som innebærer krav om økt bemanning, etterutdanning av dykkeleder og krav som kan innebære investering i nytt utstyr. Hensikten med å gi utsatt iverksettelse av disse bestemmelsene, er å gi virksomhetene tid til å tilpasse seg.

Her er endringsforskriften med oversikt over bestemmelsene som trer i kraft 1. januar 2020 (lovdata.no)

Her finner du høringsdokumentene i forbindelse med regelverksprosessen


Konverter denne siden til PDF