§ 26-32. Kommunikasjon, kommunikasjonssystemer og livline

Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.

I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes livline. Det skal være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.

I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.

Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-27 syvende ledd skal det være talekommunikasjon og livline mellom dykker og lineholder.

Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at talekommunikasjon og/eller livline er nødvendig.

0 Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-30).

Kravet om «talekommunikasjon» innebærer at dykkerleder og dykker skal kunne snakke sammen, også under vann. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det også legges opp til talekommunikasjon mellom flere enn dykker og dykkerleder. Ved kommunikasjon mellom flere parter skal det benyttes kommunikasjonsprosedyrer og språk som forhindrer misforståelser. Kravet medfører at håndsignaler eller rykk i line ikke er tilstrekkelig.

For redningsdykking der det i forskriften her § 26-25 er åpnet opp for redusert bemanning, og der begge dykkerne er i vann samtidig, må det være talekommunikasjon mellom dykkerne og lineholdere.

Til tredje ledd

Livline er som hovedregel påbudt ved arbeidsdykking. Unntaket er når bruk av livline reduserer sikkerheten. Et dykkerfartøys manøvrerbarhet, eller fare for at linen eller dykkerslangen setter seg fast i dykkerfartøyets vannjet-inntak eller liknende, er ikke tilfredsstillende begrunnelse for å utelate bruk av line til lineholder på overflaten. Samme gjelder når det er fare for at dykker eller dykkerslangen setter seg fast i undervannsstruktur, pilarer, merder, luker, steiner, tareskog, vanninntak, eller liknende. Slike tilfeller kan heller ikke kompenseres tilstrekkelig ved bruk av pardykker, monitorering eller annet.

En situasjon der bruk av line kan redusere sikkerheten er dykking i helikoptersimulator mens denne roterer.

Etter en risikovurdering kan bruk av livline utelates ved dykking i enkle basseng.

Dersom arbeidsgiver er kommet til at bruk av livline reduserer sikkerheten, må det utarbeides en risikovurdering som viser at det er fullt forsvarlig å dykke uten line. Det må i slike tilfeller iverksettes kompenserende risikoreduserende tiltak.

Linesignaler må avtales og innebærer at det ikke er tilstrekkelig med line til bøye. Lineholder skal vite hvor dykkeren befinner seg og hvor mye line/dykkerslange som er ute. Det er ikke forsvarlig at lineholder beskjeftiger seg med annet arbeid i større utstrekning enn at vedkommende til enhver tid har sin oppmerksomhet rettet mot dykkerens sikkerhet.