Graviditet og arbeidsmiljø
Nokre arbeidsmiljøforhold kan ha ein uheldig verknad på graviditet. Disse kan vere farlege for fosteret, den gravide personen og for fertiliteten.
Denne faktasida informerer om arbeidsmiljøforhold som kan ha ein uheldig verknad på kjønnscellene, på barnet fram til fødselen og i ammeperioden, eller på helsa og velværet til den gravide personen.
Målsettinga til arbeidsmiljølova er å sikre eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø for arbeidstakarane. Dette betyr blant anna at arbeidsmiljøet normalt skal bli lagt til rette slik at kommande foreldre ikkje er hindra i å fortsette det vanlege arbeidet sitt.
Sjå sida om tilrettelegging for informasjon om generell tilrettelegging ved graviditet
Råd til arbeidstakar
- Det er ikkje sikkert arbeidsgjevaren din tenker på kva du treng. Snakk difor med arbeidsgivaren om kva for tilretteleggingsbehov du har.
- Vær særskilt oppmerksam om du har eit arbeidsmiljø med kjemikalier eller strålefare.
Eksempel på forhold som kan være uheldige
Under svangerskapet er fosteret godt beskytta mot dei fleste typar påkjenningar. Dette gjeld også påverknader som den gravide arbeidstakaren blir utsett for i arbeidsmiljøet sitt. I nokre arbeidsmiljø finst det likevel forhold som kan vere uheldige for barnet eller for evna foreldre har til å få barn. Dette gjeld mellom anna (lista er ikkje fullstendig):
- ioniserande stråling
- ikkje-ioniserande stråling som kan medføre oppvarming av vev
- svært høge temperaturar
- ugrasmiddel og insektgifter
- medikament, for eksempel narkosegassar, cytostatika og etylenoksid
- organiske løysemiddel, for eksempel trikloretylen, toluen, enkelte glykoletere og white-spirit
- metall, for eksempel bly, kvikksølv, kadmium, krom, nikkel, mangan. Mange av desse blir i kroppen i lang tid.
- gummi- og plastråstoff for eksempel vinylklorid, styren, akrylater, formaldehyd og kloropren
- giftige gassar, for eksempel kolos, svovelvannstoff og blåsyre
- kreftframkallande stoff
- bakteriar
- virus
- andre smittestoff
- langvarig arbeid i ståande stilling
- arbeid som inneber tunge løft og fysisk tungt arbeid
- vibrasjon/risting
- arbeid som krev god balanse, smidigheit eller snøggleik (stillas, leiderar)
- arbeid ved høge temperaturar
- arbeid med risiko for surstoffmangel
- ulagleg arbeidstid, skiftarbeid og nattarbeid
- lange arbeidsreiser
- arbeid utan moglegheit for kvilepausar
- fare for å bli utsett for vald
(lista er ikkje fullstendig)
Råd til arbeidsgjevar
- Hugs at arbeidsmiljøet alltid skal vere forsvarleg, også for arbeidstakarar som planlegg å bli gravid.
- At den gravide er i jobb så lenge som mogeleg, er som regel det beste for både arbeidsgjevar og arbeidstakar. Hugs difor å vurdere tilrettelegging og om nødvendig omplassering.
Kven har ansvar for kva?
Det er viktig at arbeidsmiljøet til kvar tid er fullt ut forsvarleg for alle arbeidstakarar, slik at det ikkje kan innebere ein risiko for fosteret før den gravide er klar over graviditeten.
Arbeidsgivaren pliktar å sørge for ei kontinuerleg kartlegging av arbeidsmiljøet og sette i verk nødvendige tiltak. Desse krava til kartlegging og handlingsprogram gjeld også for å førebygge helseskade for fosteret eller den gravide, eller for å unngå skade på evna til å få barn både for alle arbeidstakarar.
Arbeidsgivaren har ansvaret for at gravide arbeidstakarar blir beskytta mot ubehag og skade som følge av arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet. Han pliktar aktivt å legge til rette arbeidet og arbeidsplassen etter føresetnadene til den enkelte. Viss graviditeten fører til at arbeidstakaren mellombels ikkje kan utføre det vanlege arbeidet sitt, og arbeidet ikkje kan bli lagt til rette, skal arbeidsgivaren prøve å finne anna passande arbeid i denne perioden.
Arbeidsgivaren bør rådføre seg med bedriftshelsetenesta eller Arbeidstilsynet dersom det er uklart kva for konkrete forhold i eit arbeidsmiljø som kan vere viktige i samband med dette.
Arbeidstakaren er sjølv den nærmaste til å tenkje over om det er forhold i arbeidsmiljøet som kan verke uheldig inn på utviklinga til fosteret.
Arbeidet og arbeidsmiljøet bør arbeidstakaren diskutere med den legen eller jordmora som skal ha ansvaret for svangerskapskontrollen. Bedriftshelsetenesta (der slik finst) eller Arbeidstilsynet kan gi råd og rettleiing.
Arbeidstakaren pliktar å ta anna og betre eigna arbeid som arbeidsgivaren tilbyr i byte for eit arbeid som arbeidstakaren meiner kan vere skadeleg i samband med graviditet. Blir det ikkje einigheit om kva slags arbeid som er eigna, kan saka bli tatt opp med Arbeidstilsynet. Lønns- og ansiennitetsforhold må eventuelt bli tatte opp gjennom fagforeininga og tillitsvalde.
Som rådgivar og sakkunnig for båe partar på ein arbeidsplass må bedriftshelsetenesta vere orientert om forhold som kan innebere ein spesiell risiko i samband med graviditet. Dette skal inngå som ein del av den generelle kartlegginga og overvakinga av arbeidsmiljøet.
Bedriftshelsetenesta må bidra til at det blir utarbeidd rutinar for omplassering der det er nødvendig, slik at dette går raskt og uproblematisk når det blir aktuelt. Ved store bedrifter bør bedriftshelsetenesta også ha tenkt gjennom kva for tiltak, utgreiingar og undersøkingar som kan bli sette i verk viss det av ein eller annan grunn plutseleg oppstår mistanke om at arbeidsmiljøet i bedrifta har ført til fosterskade.
Oppstår det mistanke om at abort, fosterskade eller nedsett fruktbarheit skuldast konkrete forhold i arbeidsmiljøet, er det svært viktig at bedriftslegen straks orienterer legen til pasienten og Direktoratet for arbeidstilsynet.
Sjå arbeidsmiljølova § 4-1 om generelle krav til arbeidsmiljøet
Sjå arbeidsmiljølova § 4-2 om krav til tilrettelegging, medverknad og utvikling
Svangerskapspengar
Når den gravide ikkje kan utføre det vanlege arbeidet sitt på grunn av arbeidsmiljørisiko for fosteret, og tilrettelegging eller omplassering ikkje er mogleg, kan ho ha rett til svangerskapspengar etter folketrygdlova. Svangerskapspengar kan bli gitte viss forhold i arbeidsmiljøet (av fysisk, kjemisk, psykisk eller organisatorisk art) kan vere skadelege for fosteret. Sjå eige skjema.
Les meir om trygderettar hos NAV
Konverter denne siden til PDF