Varsling

Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass (i arbeidsgiveren sin virksomhet).

Ytringsfrihet og varsling er nært beslektet. Varslingsregelverket skal bidra til et godt og konstruktivt ytringsklima der arbeidstakere kan si ifra og ytre seg kritisk uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner.

Varsling har stor verdi for arbeidsplassen og samfunnet, siden det handler om at arbeidstakere som kjenner virksomheten godt, sier ifra om kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass. Dermed kan god takhøyde for varsling også bidra til å forebygge nye kritikkverdige forhold.

Slik skal offentlige myndigheter håndtere varsling

Illustrasjon av to mennesker i samtale

Vern mot gjengjeldelse

Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven presiserer at arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold, har et vern mot gjengjeldelse. Det vil si at alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler eller vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, er forbudt. 

I varslingssammenheng er gjengjeldelse alle former for straff eller negative sanksjoner mot en som har varslet.

Gjengjeldelsen kan være formell i form av arbeidsrettslige sanksjoner som oppsigelse, avskjed eller skriftlig advarsel. Gjengjeldelse kan også være uformell i form av endrede arbeidsoppgaver, redusert ansvar, utfrysing, mobbing og liknende.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidstakeren som varsler, ikke blir utsatt for gjengjeldelse. Dette gjelder også overfor en innleid arbeidstaker som varsler. 

Ansvaret omfatter ikke bare at arbeidsgiver selv skal avstå fra aktive gjengjeldelseshandlinger. Plikten omfatter også at arbeidsgiver aktivt skal gripe inn for å forhindre at den som varsler, blir trakassert eller mobbet, for eksempel av kollegaer.

Plikten til å hindre trakassering og mobbing gjelder generelt, men er spesielt presisert i arbeidsmiljøloven i forbindelse med varsling.

Ifølge regelverket deler arbeidstaker og arbeidsgiver bevisbyrden:

  1. Arbeidstaker må legge fram opplysninger som gir grunn til å tro at hun/han har blitt utsatt for gjengjeldelse.
  2. Arbeidsgiver må sannsynliggjøre at handlingen ikke skyldtes varslingen, altså at det ikke er årsakssammenheng mellom varslingen og den påståtte gjengjeldelsen.

Arbeidstakere som blir utsatt for gjengjeldelse etter varsling, kan kreve erstatning for økonomisk tap etter alminnelige erstatningsregler. Dette kan de kreve uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt ansvar).

Erstatning for økonomisk tap må kreves gjennom rettsapparatet eller direkte til arbeidsgiver. Dersom arbeidstakeren blir oppsagt på grunn av varslingen, kan han eller hun kreve erstatning etter de erstatningsreglene som gjelder. Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidstakeren tar kontakt med fagforening eller advokat for juridisk bistand.

Arbeidstakere som blir utsatt for gjengjeldelse etter varsling, kan også kreve oppreisning (ikke-økonomisk tap) på objektivt grunnlag. Kravet kan med andre ord settes fram uavhengig av om arbeidsgiveren eller innleieren har skyld i gjengjeldelsen.

Se arbeidsmiljøloven § 2 A-5

Den som varsler må tåle saklige motargumenter eller motbevis på de kritikkverdige forholdene han eller hun legger fram. 

Arbeidsgiver har plikt til å undersøke varselet, og kan i den forbindelse stille spørsmål og komme med motargumenter for å belyse saken bedre.

Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å vurdere om arbeidstakeren er utsatt for gjengjeldelse og kan ikke vurdere skyldspørsmål eller erstatningskrav i slike saker. Det er det domstolene som må avgjøre. Det Arbeidstilsynet kan gjøre, er å veilede arbeidstakere og arbeidsgivere ved spørsmål om varsling og gjengjeldelse.

Du kan få veiledning

Ønsker du mer veiledning om varsling og prosessen du står i? Du kan alltid kontakte Arbeidstilsynet på telefon 73 19 97 00.

Hvorfor har vi regelverk om varsling?

Varsling kan være en lønnsom og effektiv metode for å avdekke kritikkverdige forhold.

Det er mange eksempler på at varsling har vært avgjørende for at lovbrudd, korrupsjon og andre uakseptable forhold har blitt avdekket, håndtert og opphørt.

Samfunnet er tjent med at alle, også arbeidstakere som sitter på verdifull kunnskap, har vid ytringsfrihet. Derfor har ytringer som bidrar til å rette opp i kritikkverdige forhold, stor betydning. Varslingsregelverket skal sikre denne ytringsfriheten og samtidig bidra til å beskytte arbeidstakere som sier fra om kritikkverdige forhold.

For virksomheter er varsling en viktig del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Gjennom varsling kan virksomheten avdekke og forbedre kritikkverdige forhold. God håndtering av varsling kan styrke tilliten og omdømmet.

Legg til rette for et godt ytringsklima

Et av arbeidsmiljølovens formål er at virksomheter skal legge til rette for et godt ytringsklima.

En virksomhet med godt ytringsklima har takhøyde for meningsutveksling, og kritikk og andre ytringer ønskes velkommen som grunnlag for forbedring og utvikling i virksomheten. I en virksomhet med godt ytringsklima er det arenaer for dialog og diskusjoner.

Ytringsklimaet i virksomheten kan være helt avgjørende for om et varsel blir framsatt eller ikke. Det er heller ikke tvil om at ytringsklimaet kan ha stor betydning for hvordan ytringer om kritikkverdige forhold blir håndtert i praksis.


Konverter denne siden til PDF