§ 5-1. Risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid (varmt arbeid)

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av varmt arbeid og ved innkjøp av utstyr, vurdere risiko ved alle påvirkninger som kan føre til helseskader hos arbeidstaker. Arbeidsgiver skal skaffe seg kunnskap om hvilke stoffer som kan forurense arbeidsatmosfæren fra tilsettmaterialer, grunnmaterialer, overflatebehandling, oksydasjonshindrende midler og gasser.

På arbeidsplasser som ikke er beregnet for varmt arbeid, skal risikoen for brann og eksplosjon vurderes når det skal benyttes utstyr som kan frembringe varme eller gnister.

Til første ledd

Påvirkninger som må vurderes, er eksempelvis fysisk belastning, forurensninger, ultrafiolett stråling og varmestråling, støy, vibrasjoner, lysforhold og fare for ulykker. Ulykkesfarer ved varmt arbeid kan være fall, slag osv.

Risikovurdering av forurensninger (støv og røyk, gasser og damper) i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid må gjøres i samsvar med § 3-1 «Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier».

Sveiseelektroder klassifiseres normalt i røykklasser avhengig av det yrkeshygieniske luftbehovet. Informasjon fra produsenten som inneholder opplysninger om kjemisk helsefare, må brukes i vurderingene og være tilgjengelig for brukerne på arbeidsplassen.

Se kommentarer til § 3-12 om termisk nedbryting som kan frigjøre isocyanater ved varmt arbeid.