§ 2-2. Krav for å bli godkjent

For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten

  • a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13
  • b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale
  • c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid
  • d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt-organisatorisk) må være dekket med minimum 30 % av et årsverk
  • e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder.

Til bokstav a

Kravet om at bedriftshelsetjenesten samlet sett må være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand, innebærer at bedriftshelsetjenesten må være organisert i en tjeneste. Dette innebærer at det må være fastlagte samarbeidsformer mellom personalet i bedriftshelsetjenesten slik at personalet utgjør et fagmiljø og er i stand til å bistå med alle de forholdene som er beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2.

Med helhetlig menes at bedriftshelsetjenesten må kunne vurdere arbeidsmiljøet i virksomheten fra aktuelle fagvinklinger som arbeidsmedisin eller arbeidshelse, sikkerhet, yrkeshygiene, ergonomi og organisatoriske og psykososiale forhold og hvordan disse samlet sett påvirker arbeidstakerne.

«Helhetlig og forebyggende» må ses i sammenheng med de øvrige kvalifikasjonskravene som stilles i bokstavene b–d.

Til bokstav b

Kravet om kvalitetssikringssystem må ses i sammenheng med de oppgavene bedriftshelsetjenesten skal ha, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 13-2 og 13-3. Kravet må også ses i sammenheng med de øvrige kvalifikasjonskravene som stilles i bestemmelsen. Dette innebærer at systemet som et minimum må omfatte områdene som beskrives i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 13-2 og 13-3, plan for kontinuerlig kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale og årlig rapport om gjennomførte aktiviteter.

Kvalitetssikringssystemet må dokumentere og sikre løpende kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale. Dette innebærer at systemet skal sikre at bedriftshelsetjenestens bistand til enhver tid er faglig tilfredsstillende.

I forbindelse med søknad om godkjenning må det legges ved dokumentasjon som viser hvordan bedriftshelsetjenestens kvalitetssikringssystem sikrer at kravene i bestemmelsen etterkommes.

Forskriften stiller ikke krav om sertifisering av kvalitetssikringssystemet.

Til bokstav c

For å sikre at bedriftshelsetjenesten er i stand til samlet sett å gi en helhetlig og forebyggende bistand, stilles det her krav til sammensetningen av personalets kompetanse innen områdene som forskriften oppstiller.

Alt faglig personale i bedriftshelsetjenester bør ha kunnskap om:

  • arbeidsmiljølovgivningen og arbeidsmiljøet som helhet
  • systematisk HMS-arbeid
  • grunnleggende organisasjonsforståelse
  • generell kartlegging og risikovurdering
  • kommunikasjon og formidling
  • grunnleggende forskningsmetoder og hvor relevant kunnskap om fagområdene finnes

 

Aktuelle yrkesgrupper som kan utgjøre bedriftshelsetjenestens faglige personale er lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, yrkeshygieniker og verneingeniør. Sammensetningen av personalets kompetanse vil være avgjørende for om den enkelte bedriftshelsetjenesten oppfyller kravet til «faglig personale».Det forutsettes at personalet samlet sett har kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøbetingelser, arbeidsmiljøeksponering og helseeffekter.

 

Kompetanseområdet systematisk HMS-arbeid innebærer særlig kunnskap om og forståelse av:

  • hvordan innføre og utøve systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid
  • oppbygning, vedlikehold og revidering av system for internkontroll HMS
  • fortløpende kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøet
  • hvordan fremme forbedringsarbeid gjennom systematiske forebyggende tiltak
  • system for registrering og håndtering av avvik

 

Kompetanseområdet organisatorisk arbeidsmiljø innebærer særlig kunnskap om og forståelse av:

  •  hvordan organisering og styring av virksomheter påvirker arbeid og helse
  •  hvordan virksomhetens arbeidsbetingelser som arbeidets art, organisering, teknologi, lønnssystem, arbeidstidsordninger, ledelse, medvirkning med mer påvirker virksomhetens arbeidsmiljø
  • metoder for kartlegging og risikovurdering av ulike organisatoriske arbeidsmiljøforhold
  • systematisk forebygging, håndtering og oppfølging av organisatoriske risikofaktorer
  • organisatoriske endringer og omstillingsprosesser

 

Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse innebærer særlig kunnskap om og forståelse av:

  • hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse
  • toksikologi
  • epidemiologi
  • metoder for kartlegging og risikovurdering av uheldige arbeidsmiljøforhold
  • hvordan utrede, undersøke og gi råd til arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer
  • målrettet helseovervåkning

 

Kompetanseområdet yrkeshygiene innebærer særlig kunnskap om og forståelse av:

  • kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer
  • metoder for kartlegging og risikovurdering av ulike eksponeringer, samt vurdering av måleresultater og statistikk
  • forebyggende tiltak for å redusere eksponering for helseskadelige agens, inkludert substitusjon og ventilasjonsteknikk
  • personlig verneutstyr og bruk av dette
  • vurdering av helsemessige konsekvenser ved eksponering for kjemiske, biologiske og fysiske agens

 

Kompetanseområdet ergonomi innebærer særlig kunnskap om og forståelse av:

  •  muskel- og skjelettapparatet, samt konsekvenser ved påvirkning av dette
  • samspillet mellom mennesket og omgivelsene i arbeidsmiljøet
  • årsaker til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og sykdom
  • faktorer av betydning for ergonomi, som belysning, støy, vibrasjoner, mekanikk og fysiske krefter
  •  metoder for kartlegging og risikovurdering av uheldige ergonomiske forhold
  • kartlegging av ansattes arbeidsevne som innebærer en funksjonsvurdering relatert til aktuelle arbeidskrav
  • forebyggende tiltak og rådgivning til ansatte vedrørende muskel- og skjelettplager

 

Kompetanseområdet psykososialt arbeidsmiljø innebærer særlig kunnskap om og forståelse av:

  • hvordan virksomhetens organisatoriske arbeidsbetingelser påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet
  • metoder for kartlegging og risikovurdering av ulike psykososiale arbeidsmiljøforhold
  • systematisk forebygging, intervensjon og oppfølging av psykososiale risikofaktorer
  • betydningen av integritet og verdighet
  • betydningen av kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner

 

Til bokstav d

Bestemmelsen oppstiller et volumkrav for det faglige personalet samlet sett i bedriftshelsetjenesten. I tillegg gir bestemmelsen anvisning på volumkrav for hvert av de enkelte fire fagområdene.

Innenfor disse fire fagområdene må personalet ha relevant formell og godkjent utdannelse og fortrinnsvis minimum fullført utdannelse på høgskolenivå. Faglig personale som utgjør fagområdet arbeidsmedisin, må ha autorisasjon som lege.

Til bokstav e

Bestemmelsen er en unntaksbestemmelse som bare kommer til anvendelse i særlige tilfeller. Unntaksbestemmelsen gjelder alle typer bedriftshelsetjenester.

Bestemmelsen gir åpning for at bedriftshelsetjenesten kan godkjennes selv om kravene i bokstav d ikke fullt ut blir oppfylt. Dette gjelder i særlige tilfeller hvor bedriftshelsetjenesten ikke selv klarer å oppfylle omfanget av fagområdene,men kan innhente relevant faglig kompetanse utenfra. Det er en forutsetning for godkjenning at kravene til å dekke fagområder er oppfylt.

Bedriftshelsetjenesten må dokumentere at den samarbeider med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder.

Et særlig tilfelle kan være at bedriftshelsetjenesten er lokalisert i et område hvor det er lite kundegrunnlag, og hvor det ikke er mulig å få tak i personer med relevant fagkompetanse. De særlige tilfellene må være forhold som bedriftshelsetjenesten har liten eller ingen mulighet til å påvirke.

Det er ikke hjemmel til å gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.