§ 4. Definisjoner

I forskriften menes med

a) bygge- eller anleggsarbeid

  1. oppføring av bygninger
  2. innrednings-, utsmykkings- og installasjonsarbeid
  3. montering og demontering av prefabrikkerte elementer
  4. riving, demontering, ombygging og istandsetting
  5. sanering og vedlikehold
  6. alminnelig anleggsvirksomhet
  7. graving, sprengning og annet grunnarbeid
  8. annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid.

b) byggherre: enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.

c) byggherrens representant: enhver fysisk eller juridisk person som skal utføre konkrete plikter etter denne forskriften på byggherrens vegne, i henhold til skriftlig avtale med byggherren.

d) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

e) koordinator: enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering av prosjektering eller utførelse på vegne av byggherren.

f) prosjekterende: enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne, planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal oppføres.

g) enmannsbedrift: virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.

a) bygge- eller anleggsarbeid

Definisjonen av bygge- eller anleggsarbeid er basert på direktiv 92/57/EØF og hovedgruppene i inndelingen av næringsgrupper som brukes av Statistisk sentralbyrå, og som opprinnelig baserer seg på de såkalte NACE-kodene, se næringshovedområde F.

Bygge- eller anleggsarbeid omfatter all virksomhet som direkte er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og riving av bygninger og bygging og reparasjon av anlegg.

Malearbeid og rengjøring knyttet til bygge- eller anleggsarbeid er eksempel på arbeid som faller inn under punkt 5 om vedlikehold.

Arbeid med tunneler, bruer, oppføring av kraftlinjer og kloakksystemer er eksempler på arbeid som faller inn under punkt 6 om alminnelig anleggsvirksomhet.

Drenering er et eksempel på grunnarbeid som faller inn under punkt 7. Et eksempel på arbeid som faller inn under punkt 8, er et midlertidig verksted for vedlikehold av maskiner som blir brukt på bygge- eller anleggsplassen.

b) byggherre

Byggherren er den som rent faktisk får utført et bygge- eller anleggsarbeid, og som dermed er oppdragsgiver for prosjektering og utførelse. Byggherrens plikter følger av kapittel 2.

For boliger som selges i næring, vil oppdragsgiver for utførende entreprenør og prosjekterende være byggherre etter forskriften. Dersom byggherren er en juridisk person, skal det i forhåndsmeldingen etter § 10 oppgis navn og telefonnummer på en kontaktperson.

c) byggherrens representant

Avtalen mellom byggherren og byggherrens representant er regulert i § 16. Dersom byggherrens representant er en juridisk person, skal det i forhåndsmeldingen etter § 10 oppgis navn og telefonnummer på en kontaktperson.

d) forbruker

Definisjonen av forbruker er identisk med definisjonen i håndverkertjenesteloven, bustadoppføringslova, kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Praksis og forarbeider til disse lovene vil dermed også kunne være relevant for forbrukerbegrepet i byggherreforskriften.

Forbrukerdefinisjonen er felles i hele EU og kommer opprinnelig fra direktiv 1999/44/EF. I en nærmere avklaring av forbrukerbegrepet vil det vesentligste formålet være avgjørende dersom det er tvil om bygge- eller anleggsarbeidet utføres som et ledd i næringsvirksomhet.

Det stilles krav om at forbrukeren er en fysisk person, og dette medfører at sammenslutninger, selskaper og foreninger ikke omfattes av forbrukerbegrepet. Et idrettslag er derfor ikke omfattet av forbrukerbegrepet.

Et eierseksjonssameie er i utgangspunktet ikke en forbruker etter byggherreforskriften. I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven, som også er relevant for byggherreforskriften, er det likevel antatt at de aller minste eierseksjonssameiene reelt sett vil ha karakter av forbrukerforhold, og derfor vil falle inn under forbrukerbegrepet. Det kreves da at det er mindre enn fem sameiere. Arbeid som bestilles av den enkelte forbruker i borettslag vil være omfattet av forbrukerbegrepet. Dette vil gjelde tilsvarende for borettslag.

e) koordinator

Utpekingen og oppfølgingen av koordinatoren er regulert i § 13, mens §§ 14 og 15 angir hva koordineringen omfatter. Dersom koordinatoren er en juridisk person, skal det i forhåndsmeldingen etter § 10 oppgis navn og telefonnummer på en kontaktperson.

f ) prosjekterende

Den prosjekterendes plikter er regulert i kapittel 3.

g) enmannsbedrift

Pliktene for enmannsbedrifter er regulert i kapittel 4. Begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver er definert i arbeidsmiljøloven § 1-8.

Begrepet utførende brukes ofte i bygge- eller anleggsvirksomheten og omfatter vanligvis arbeidsgivere eller enmannsbedrifter som har i oppdrag å utføre hele eller deler av bygget eller anlegget. I byggherreforskriften har man likevel valgt å bruke begrepene arbeidsgivere og enmannsbedrifter om de aktørene som utfører arbeidet. Hovedbegrunnelsen er å oppnå ensartet begrepsbruk mellom arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften.