§ 4. Definisjoner

I forskriften menes med
  1. a.bygge- eller anleggsarbeid
    1. 1.
      oppføring av bygninger
    2. 2.
      innrednings-, utsmykkings- og installasjonsarbeid
    3. 3.
      montering og demontering av prefabrikkerte elementer
    4. 4.
      riving, demontering, ombygging og istandsetting
    5. 5.
      sanering og vedlikeholdsarbeid, utenom arbeid som er rutinemessig eller mindre omfattende
    6. 6.
      alminnelig anleggsvirksomhet
    7. 7.
      graving, sprengning og annet grunnarbeid
    8. 8.
      annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid.
  2. b.
    byggherre: enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.
  3. c.
    byggherrens representant: enhver fysisk eller juridisk person som skal utføre konkrete plikter etter denne forskriften på byggherrens vegne, i henhold til skriftlig avtale med byggherren.
  4. d.
    forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
  5. e.
    koordinator: enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering av prosjektering eller utførelse på vegne av byggherren.
  6. f.
    prosjekterende: enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne, planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal oppføres.
  7. g.
    enmannsbedrift: virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.
Endret ved forskrift 11 sep 2020 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2021).

Til bokstav a - Bygge- eller anleggsarbeid
Med bygge- eller anleggsarbeid menes all virksomhet som direkte er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og riving av bygninger og anlegg. Definisjonen av «byggeeller anleggsarbeid» er basert på direktiv 92/57/EØF, vedlegg 1 og hovedgruppene i inndelingen av næringsgrupper som brukes av Statistisk sentralbyrå, og som opprinnelig baserer seg på NACE-kodene (EUs firesifrede koder for næringsgrupper).

Begrepet vedlikeholdsarbeid i nr. 5 må i denne sammenheng forstås som vedlikehold av bygge- eller anleggsmessig karakter. Begrepet må samtidig avgrenses mot alminnelige drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

For at vedlikeholdsarbeidet skal omfattes av forskriften, må det ha et omfang som gjør at det får bygge- eller anleggsmessig preg. Mindre vedlikeholdsoppgaver, selv om de ikke er rutinemessige, vil dermed falle utenfor forskriftens virkeområde. Den nærmere avgrensningen av om forskriften kommer til anvendelse ved vedlikeholdsarbeid, må vurderes
konkret i det enkelte tilfellet. Momenter som arbeidets art, størrelse, kompleksitet og hvor ofte arbeidet skal utføres vil være relevant i vurderingen. Resultatet av vurderingen kan være at deler av et prosjekt vil falle inn under forskriftens virkeområde, mens andre deler vil falle utenfor. Et eksempel på sistnevnte kan være tilfelle ved langvarige drifts- og
vedlikeholdskontrakter, for eksempel vedlikehold av veistrekninger. Slike kontrakter kan omfatte både rutinemessig vedlikehold, som snøbrøyting, strøing, kantslått og grøfterensk. Dette er arbeider som faller inn under “alminnelig” (og rutinemessig) vedlikehold. Kontrakten kan også inneholde oppgaver som vedlikehold av autovern, rassikring, kontroll og stabilisering av brufundamenter, utbedring eller utskifting av stikkrenner osv. Disse
oppgavene vil som oftest være av anleggsmessig karakter og dermed innenfor forskriften.

Rengjøring knyttet til bygge- eller anleggsarbeid (“byggrenhold”) er eksempel på arbeid som faller inn under punkt 5 om vedlikeholdsarbeid. Rengjøring i etablerte bygninger er derimot rutinemessig arbeid som faller utenfor.

Alminnelig anleggsvirksomhet etter nr. 6 kan for eksempel være arbeid med veier, tunneler, bruer, oppføring av kraftlinjer og arbeid med å etablere vann- og avløpssystemer.

Planering av grunn for oppføring av bygninger og drenering er eksempler på grunnarbeid som faller inn under nr. 7.

Et eksempel på annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid i nr. 8 er et midlertidig verksted for vedlikehold av maskiner som blir brukt på bygge- eller anleggsplassen.

Til bokstav b - Byggherre (BH)
Byggherren er den som rent faktisk får utført et bygge- eller anleggsarbeid, og som dermed er oppdragsgiver for prosjektering og utførelse. Byggherren er initiativtakeren, og den som ofte har rådighet over grunnen og/eller midlene til gjennomføring av prosjektet og som utlyser anbud og inngår kontrakter med utførende virksomheter.

Byggherren kan ha andre roller i et bygge- eller anleggsprosjekt ved også å være arbeidsgiver. Dersom byggherrevirksomheten har egne ansatte som utfører fysisk arbeid i prosjektet, vil byggherren i tillegg anses som arbeidsgiver overfor disse.

Til bokstav c - Byggherrens representant (BR)
Byggherren kan velge å ha en representant som får sine oppgaver og fullmakter definert gjennom skriftlig avtale, se § 16.

Til bokstav d - Forbruker
Forbrukerdefinisjonen er felles i hele EU og kommer opprinnelig fra direktiv 1999/44/EF.

Definisjonen av forbruker er identisk med definisjonen i håndverkertjenesteloven, bustadoppføringslova, kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven.

Praksis og forarbeider til disse lovene vil dermed også kunne være relevant for forbrukerbegrepet i byggherreforskriften.

Dersom det er tvil om bygge- eller anleggsarbeidet utføres som et ledd i næringsvirksomhet eller utføres på vegne av en forbruker, vil det vesentligste formålet bak bygge- og anleggsarbeidet være avgjørende.

Et boligsameie vil i utgangspunktet ikke komme inn under forbrukerbegrepet. Etter forarbeidene til forbrukerkjøpsloven kan det åpnes opp for at sameier med færre enn fem medlemmer, likevel kan anses som forbrukere i henhold til forbrukerkjøpsreglene. Denne forståelsen vil også være relevant for byggherreforskriftens forbrukerbegrep.

Til bokstav e - Koordinator (koordinator prosjektering KP/ koordinator utførelse KU)
Byggherren kan velge å benytte en koordinator, som på bakgrunn av en skriftlig avtale med byggherren koordinerer og følger opp alle eller noen av oppgavene beskrevet i § 14.

Til bokstav f - Prosjekterende
Begrepet omfatter arkitekter, rådgivende ingeniører og andre som planlegger eller prosjekterer, for eksempel de som detaljprosjekterer hos leverandør, entreprenør eller hos byggherren dersom denne utfører prosjektering selv.

Til bokstav g - Enmannsbedrift
Med «enmannsbedrift» menes en virksomhet som hverken sysselsetter egne arbeidstakere eller har innleide arbeidstakere.