§ 5. Generelle plikter

Byggherren skal gjennom hele prosessen

  • a) sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt
  • b) sikre at pliktene som er pålagt de prosjekterende, arbeidsgiverne og enmannsbedriftene i denne forskriften blir gjennomført
  • c) sørge for og legge til rette for nødvendig dialog og samhandling mellom prosjekterende, arbeidsgivere og enmannsbedrifter for å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt ved prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider.

Byggherren skal under planleggingen og prosjekteringen

  • a) ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas
  • b) kartlegge risikoforhold som har betydning for arbeidene som skal utføres
  • c) vurdere risikoen som er kartlagt etter bokstav b og utarbeide planer med tiltak for å fjerne eller redusere risikoen
  • d) dokumentere kartleggingen, risikovurderingen og planene etter bokstav b og c
  • e) sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner
  • f) dokumentere vurderingene som ligger til grunn for den tid som avsettes etter bokstav e.

Byggherren skal under utførelsen av arbeidene ivareta hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved koordinering og oppfølging av virksomhetenes arbeid på bygge- eller anleggsplassen.

0 Endret ved forskrift 11 sep 2020 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2021).

Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygge- eller anleggsprosjekt har byggherren hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres på en slik måte at arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på bygge- eller anleggsplassen. Byggherren har ansvaret for at byggherreforskriftens krav blir etterlevd, uavhengig av entrepriseform.

Mulighetene for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for de som skal jobbe på bygge- eller anleggsplassen, er størst i en tidlig fase av planleggingen og blir mindre etter hvert. Det er derfor viktig at byggherren planlegger med tanke på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for arbeidstakere på arbeidsplassen så tidlig som mulig.

Første ledd oppstiller pliktene som byggherren skal oppfylle gjennom hele prosessen, fra tidlig planlegging til ferdigstillelse av prosjektet. I andre ledd er det stilt opp noen særlige plikter som gjelder under planlegging og prosjektering, og tredje ledd stiller opp særlige plikter som gjelder under utførelsesfasen.

Til første ledd bokstav a – Byggherres ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Første ledd bokstav a oppstiller byggherrens overordnede plikt til å sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt.

Til første ledd bokstav b – Byggherres oppfølgingsansvar
Første ledd bokstav b oppstiller byggherrens plikt til å sikre at pliktene som er pålagt de prosjekterende, arbeidsgiverne og enmannsbedriftene blir gjennomført. Dette innebærer blant annet at selv om byggherren har delegert plikter til andre, har byggherren oppfølgingsansvaret med at pliktene utføres.

Til første ledd bokstav c – Dialog og samhandling
Byggherren må sørge for og legge til rette for at det skjer en reell dialog mellom byggherren, de prosjekterende og virksomhetene som skal utføre arbeidene. Omfanget av tilretteleggingsplikten vil blant annet avhenge av prosjektets størrelse, risikoforhold, varighet og hvordan prosjektet organiseres. Gjennom slik dialog vil de ulike aktørene settes i stand til å identifisere og finne løsninger på risikoforhold og lære av hverandre. Slik dialog kan bl.a. gjennomføres på allerede etablerte arenaer, som byggemøter, fremdriftsmøter, vernerunder o.l..

Til andre ledd bokstav a – Byggherres valg og ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
Byggherren må under planleggingen og prosjekteringen vurdere hvilken virkning de valg som byggherren og de prosjekterende tar, kan få for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

Med arkitektoniske valg menes i denne sammenheng de overordnede valg som tas om byggets eller anleggets form, innhold og planløsninger som kan påvirke utførelsen av arbeidet i utførelsesfasen. Eksempler på dette kan være dype kjellerløsninger, store utgravninger og større terrenginngrep, fasadeløsninger som vanskeliggjør festing av stillaser, atrier og glassoverbygg, rom med stor romhøyde osv. Det må også tas hensyn til tomtens plassering og grunnforhold, blant annet om bygget eller anlegget må legges tett ved passerende trafikk.

Med tekniske valg menes for eksempel valg av bæresystemer, byggeprodukter, tekniske installasjoner og lignende. Det må velges tekniske løsninger som bl.a. innebærer at konstruksjonene er stabile under oppføring og riving.

Med organisasjonsmessige valg menes blant annet valg av entrepriseform, kontraktstruktur og utbyggingsrekkefølge. Hvordan byggherreorganisasjonen skal bygges opp, herunder valgene av hvem som skal inneha koordinatorrollen, hvor mange koordinatorer det skal være i prosjektet og om det skal være en byggherrens representant, er også  organisasjonsmessige valg. Se kommentarene til §§ 13 og 16.

Dersom byggherren velger en totalentreprise hvor for eksempel byggherren forprosjekterer og entreprenøren prosjekterer detaljene, må byggherren sørge for at det ikke oppstår uklare grensesnitt og ansvarsforhold mellom disse prosjekterende slik at det oppstår risikoforhold som ikke blir ivaretatt.

Til andre ledd bokstav b - Kartlegging
På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risikoforhold forbundet med sin virksomhet, jf. arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c, skal også byggherren kartlegge risikoforhold som er forårsaket av byggherrens valg.

Den risikoen byggherren er ansvarlig for, er den prosjektspesifikke risikoen han og de prosjekterende bringer inn som følge av sine valg og som har betydning for arbeidene som skal utføres.

Planlegging og prosjektering går ofte parallelt med bygge- og anleggsarbeider, som en kontinuerlig prosess. Kartleggingsplikten vil gjelde alle risikoforhold som oppstår som konsekvens av alt plan- og prosjekteringsarbeid, uavhengig av når i prosjektet disse framkommer.

På tidlig plan- og prosjekteringsstadium har ikke byggherren oversikt over alle risikoforhold som kan oppstå da det mangler underlag for kartleggingen. Men etter hvert som planleggingen og prosjekteringen går fremover, skal alle forhold som oppstår av byggherrens og de prosjekterendes valg og som kan medføre fare for arbeidstakerne, kartlegges. Jf. også § 17 tredje og fjerde ledd.

Til andre ledd bokstav c – Risikovurdering
På bakgrunn av kartleggingen etter bokstav b skal risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet vurderes, og det skal utarbeides planer og iverksettes tiltak for å eliminere eller redusere risikoen. Planene med beskrivelse av tiltak skal fremgå av tilbudsgrunnlaget, se kommentaren til § 6 bokstav b.

De risikoforhold som er avdekket og som ikke er fjernet, skal også fremgå av tilbudsgrunnlaget, se § 6 bokstav a og kommentarene til denne. De risikoforhold som ikke kan fjernes i planleggings- og prosjekteringsfasen, skal byggherren ivareta ved spesifikke tiltak som beskrives i SHA-planen, se § 8 andre ledd bokstav c med kommentarer.

Til andre ledd bokstav d – Dokumentasjonskrav
Kravet om at kartleggingen, risikovurderingen og planene som er utarbeidet etter bokstav b og c skal dokumenteres, ble innført ved revideringen av byggherreforskriften i 2020. Tidligere fremgikk det bare av § 17 at prosjekterende skulle dokumentere risikoforhold hvor det ville være nødvendig med spesifikke tiltak for å redusere risikoen. Etter forskriftsendringen har byggherren en plikt til å dokumentere kartlegging, risikovurdering og planer for tiltak. Denne dokumentasjonen vil være et viktig underlag ved utarbeidelsen av tilbudsgrunnlaget og planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen), jf. §§ 7 og 8. Den vil i tillegg være en kilde til kunnskap om hva som faktisk ble gjort på planleggings- og prosjekteringsstadiet.

Til andre ledd bokstav e – Avsetting av tid
Byggherren skal sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid til både planlegging, prosjektering og utførelse av prosjektet for å sikre at det ikke oppstår risikoforhold som følge av tidspress, tidsnød eller at arbeidsoperasjoner faller uheldig sammen i tid. Dette innebærer for det første at byggherre må avsette nok tid til å planlegge og prosjektere slik at det i størst mulig grad på dette stadiet gis mulighet til å utarbeide løsninger som bidrar til å forebygge ulykker og helseskade. Videre må tidsplanen sikre at det ikke oppstår risikoforhold som følge av at tidsplanen for utføring av de enkelte arbeidsoperasjoner blir for stram og skaper fare for skade eller ulykker, eller at arbeidsoperasjonene får negativ innvirkning på hverandre.

Ved vurderingen av hva som vil være tilstrekkelig tid, bør byggherren særlig ta i betraktning omfanget og kompleksiteten av arbeidsoperasjonene som skal utføres og blant annet sammenholde dette med hvilke ressurser som normalt trengs for å få utført disse.

For byggherrer som har erfaring med tidligere lignende bygge- eller anleggsprosjekter eller som på et tidlig stadium har knyttet til seg rådgivere med slik erfaring, vil det være naturlig å foreta en erfaringsbasert vurdering. Dersom prosjektet skal utføres med nye tekniske metoder, eller bygge- eller anleggsarbeidet innebærer utfordringer hvor det ikke foreligger normer eller standarder for byggetid, må byggherre foreta en mer analytisk og konkret vurdering.

Byggherre må i alle tilfeller dokumentere vurderingene. Om dokumentasjonskrav se nedenfor.

Til andre ledd bokstav f – Dokumentasjonskrav
Andre ledd bokstav f stiller krav om at byggherren skal dokumentere vurderingene av hvor mye tid som skal avsettes etter bokstav e. Kravet har til formål å sikre notoritet rundt hvilke vurderinger som faktisk ligger til grunn for hvor mye tid byggherren avsetter til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner.

Hvis det oppstår avvik fra den tidsrammen som er satt for prosjektering og utførelse av arbeidene, vil en sentral vurdering være om avvikene kan håndteres på en forsvarlig måte innenfor avtalt byggetid eller om denne må justeres for å kunne utføre arbeidet innenfor forsvarlige rammer for arbeidstid og på en teknisk forsvarlig måte.

Det stilles ikke spesifikke krav til dokumentasjonens form eller innhold. Dokumentasjonen behøver ikke være mer detaljert enn formålet tilsier, nemlig at den må vise at byggherren har foretatt en reell vurdering av hvor mye tid som må avsettes til de forskjellige deler av bygge- eller anleggsprosjektet.

Det ikke er noen plikt til å legge dokumentasjonen ved tilbudsgrunnlaget, men dette er dokumentasjon byggherren skal ha tilgjengelig og som han på forespørsel må kunne fremvise til bl.a. kontraktspartnere og Arbeidstilsynet.

Til tredje ledd
Hva som ligger i koordinering i utførelsesfasen, er nærmere beskrevet i § 14.