Alminnelig arbeidstid
I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden:
- 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)
- 40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)
For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere:
- 38 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt på hverdager
- 36 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale kortere alminnelig arbeidstid, det kan også gjøres gjennom tariffavtale. En vanlig ordning er 37,5 timer per uke. I enkelte tilfeller kan det inngås avtale om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid.
Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtid.
Arbeidsgiver har ansvar for at all arbeidstid og pauser blir registrert skriftlig, slik at det finnes en oppdatert oversikt over faktisk arbeidstid.
For enkelte typer arbeid er det mulig å utvide den alminnelige arbeidstiden:
Passivt arbeid kalles ofte også passiv tjeneste eller hvilende vakt, for eksempel sovende nattevakt. Dette gjelder arbeid hvor arbeidstakeren i hovedsak er fritatt for aktivt arbeid, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrudd.
I slike tilfeller kan arbeidstiden forlenges med maksimalt
- 2 timer i løpet av 24 timer
- 10 timer i løpet av 7 dager
Den alminnelige arbeidstiden må likevel ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager.
Eksempel: Om noen har passivt arbeid i 9 timer, vil arbeidstiden kunne utvides med 2 timer.
Arbeidsgiver kan søke Arbeidstilsynet om å forlenge arbeidstiden ytterligere når arbeidet i hovedsak er passivt. Arbeidstilsynet kan i slike tilfeller gi tillatelse til maksimalt
- 13 timer i løpet av 24 timer
- 48 timer i løpet av 7 dager
Beredskapsvakt (ofte kalt hjemmevakt) er en vaktordning der arbeidstaker må være tilgjengelig for arbeidsgiver.