§ 38. Opplysnings- og rapporteringsplikter mv.

Enhver plikter etter pålegg av tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader som bruk av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere medfører eller gjennomføre gjøremål etter loven.

Produsenter og importører av tobakksvarer skal rapportere til Helsedirektoratet om tobakksvarers innhold og utslipp, og om salgsvolum. De skal også sende inn alle markeds- og forbrukerundersøkelser knyttet til ingredienser og utslipp, og sammendrag av markedsundersøkelser i forbindelse med lansering av nye produkter. Det samme gjelder ved vesentlige endringer.

[Produsenter og importører av urtebaserte røykeprodukter skal rapportere til direktoratet om produktenes ingredienser. Det samme gjelder når sammensetningen av ingrediensene i et produkt endres.]¹

Helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer skal legge frem en representativ prøve av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for å vurdere produktets egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Helsedirektoratet kan bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.

Helsedirektoratet kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av rapporteringsplikten i annet og tredje ledd, herunder plikt til å utføre studier og utarbeide rapporter, og gjøre unntak fra rapporteringsplikten.

Departementet kan i forskrift pålegge produsenter og importører å betale gebyrer og avgifter for myndighetenes arbeid med mottak, lagring, håndtering, analyse og offentliggjøring av opplysningene som er omtalt i annet, tredje og sjette ledd.

Tilføyd ved lov 3 apr 2009 nr. 18 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 3 apr 2009 nr. 395), endret ved lover 24 mai 2013 nr. 17 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 515), tidligere § 15, 10 feb 2017 nr. 5 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 415), 22 juni 2018 nr. 77 (ikr. 1 nov 2020 iflg. res. 23 okt 2020 nr. 2122), 17 juni 2022 nr. 52 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1065), 20 des 2023 nr. 107 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2137). Endres ved lov 10 feb 2017 nr. 5 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, gjelder tredje ledd).