§ 1-3. Hvem forskriften retter seg mot

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.

For virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere gjelder følgende:

  • - kapittel 4 Sikkerhetsutrustning,
  • - kapittel 5 Skilting og merking,
  • - kapittel 7 Kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren og
  • - kapittel 8 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer.

For virksomheter i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstakere gjelder i tillegg til foregående ledd følgende:

  • - § 2-11 Belysning
  • - § 2-14 Klima, ventilasjon, luftkvalitet mv.
  • - § 2-18 Ferdsel og atkomst
  • - § 2-20 Lasteramper, lasteplasser, tippsteder og kaier
  • - § 2-21 Rømningsveier og nødutganger
  • - § 3-7 Toaletter
  • - § 3-10 Førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr.

For utleiere av arbeidslokaler og kaianlegg gjelder følgende:

  • - kapittel 2 Krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler,
  • - kapittel 3 Krav til personalrom, rom for renholdsutstyr, førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr,
  • - § 4-2 Rømnings- og redningsutstyr, første, andre, fjerde og femte ledd,
  • - § 4-3 Brannforebygging, eksplosjonsforebygging og brannslokkingsutstyr, første ledd,
  • - § 6-5 Sikring mot fall, og
  • - § 8-1 Arbeidsplasser med biologisk helserisiko.

Det er den enkelte arbeidsgiveren som må sørge for at forskriftens bestemmelser blir gjennomført overfor egne arbeidstakere. Begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker er definert i arbeidsmiljøloven § 1-8 og må tolkes i samsvar med lovens bestemmelse. I visse tilfeller vil arbeidsgiveren også ha plikter overfor personer som ikke regnes som arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-6 første ledd, som fastslår at lovens regler om helse, miljø og sikkerhet likevel gjelder når de opplistede personene utfører arbeid i virksomhet som går innunder loven. Arbeidsgiveren har også i visse tilfeller plikter overfor andre enn egne arbeidstakere, se arbeidsmiljøloven § 2-2.

Forskriften vil også kunne få anvendelse overfor virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Begrepene «virksomhet» og «arbeidstaker» må her forstås i samsvar med henholdsvis arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd og § 1-8 første ledd.

Begrepet «virksomheter i jordbruk og skogbruk» må forstås vidt. I tillegg til tradisjonell jord- og skogbruk omfatter begrepet blant annet virksomhet som driver husdyrbruk, pelsdyravl, gartneri, bærproduksjon eller hagebruk. Det er ikke nødvendig at bruket drives på heltid, også deltidsbruk omfattes. Bruk der det ikke foregår noen virksomhet, vil falle utenfor forskriftene.

Begrepet «som ikke sysselsetter arbeidstakere» i virksomheter i jordbruk og skogbruk, innebærer at eieren eller brukeren vil være ansvarlig for at visse krav i forskriften er oppfylt også i de tilfellene der det er kommunen eller avløserlaget som anses som arbeidsgiver for overfor avløseren eller vikaren. Relevante bestemmelser vil for eksempel være krav til nødvendige vernetiltak i driftsbygninger.