Ofte stilte spørsmål fra ungdom

Publisert 13.06.2023 - Lesetid: 3 min

Sommeren er rett rundt hjørnet, og snart starter mange unge i sommerjobb. Nå får Arbeidstilsynet flere spørsmål fra ungdom om arbeidslivet og deres rettigheter som arbeidstaker.

 Ung barista som tilbereder kaffe.

FÅTT SOMMERJOBB? Det kan være mange regler å sette seg inn i, og det er ikke rart om du har noen spørsmål. FOTO. Colourbox

Har jeg rett til lønn under opplæring? Kan jeg ha to forskjellige jobber? Når har jeg krav på overtidsbetaling? Det er noen av spørsmålene vi ofte får fra ungdom. Under har vi samlet ti spørsmål med svar som unge har stilt oss.

Som hovedregel blir lønn avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom arbeidsavtalen, og er du ikke fornøyd med lønnen må du forhandle med arbeidsgiver om bedre lønn. Noen virksomheter er bundet av en tariffavtale som sier noe om lønn, da vil du som ansatt vanligvis være omfattet av tariffavtalen. I noen få bransjer finnes det minstelønnsbestemmelser som sier hva du minst skal tjene.

Her finner du oversikt over hvem det gjelder:

Minstelønn

Har du fylt 15 år og er ferdig med ungdomsskolen, kan du ha arbeid som ikke er til skade for sikkerheten, helsen, utviklingen eller skolegangen din. Det betyr at du for eksempel kan ta butikkarbeid eller rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker. Det er arbeidsgiver som må vurdere om arbeidet er forsvarlig for deg. Det er blant annet ikke tillatt å utføre arbeid hvor du kan bli utsatt for kreftfremkallende kjemikalier, stråling og farlige maskiner.

Her finner du en oversikt over arbeid som regnes som farlig for arbeidstaker under 18 år: 

§ 12-6. Forbud mot arbeid som kan medføre særlig fare for helseskade

Når du starter i jobb skal du ha en arbeidsavtale som skal inneholde informasjon om din daglige og ukentlige arbeidstid. Du er forpliktet til å jobbe i det omfanget som er avtalt i arbeidsavtalen din, men du kan velge å takke ja eller nei til arbeid utover det arbeidsavtalen sier.

Hvis en vakt allerede er bestemt (avtalt), er dette en avtale som binder både arbeidstaker og arbeidsgiver. En avtale er en avtale, og gjelder begge parter. Det innebærer at hvis vakten blir avlyst vil du normalt kunne kreve lønn for denne.

Noen arbeidsplasser har imidlertid interne avtaler som regulerer slike tilfeller. Det er ikke unormalt å få for eksempel 30-50 % av vakten utbetalt i lønn hvis den blir avlyst av ulike årsaker. Men dette må i så fall være regulert av avtale, og de ansatte på arbeidsplassen skal være informert om dette på forhånd.

Om man får lønn eller ikke under opplæring er i stor grad avhengig av hva som er avtalt. Her bør du se hva arbeidsavtalen/kontrakten din sier.

I de fleste bransjer er det lovlig å avtale at opplæringen er ulønnet eller lavere lønnet. Men er det ikke avtalt noe om dette, må man jo gå ut fra at opplæringstiden lønnes som vanlig arbeidstid.

I noen bransjer er det ulovlig med ulønnet eller lavere lønnet opplæringstid. Dette gjelder i de ni bransjene med lovbestemt minstelønn.

Se vår temaside om minstelønn

Hvis du jobber i en av disse ni bransjene så skal du ha minst minstelønn også for opplæringstiden.

Personer mellom 15 og 18 år kan jobbe hos flere arbeidsgivere, men kan ikke jobbe mer enn 8 timer per dag og 40 timer per uke. Har personen flere arbeidsgivere beregnes arbeidstiden samlet. Hver arbeidsgiver skal sjekke med de(n) andre arbeidsgiver(e) hvor mye personen jobber der, for å forsikre seg om at personen samlet ikke jobber mer enn 8 timer per dag og 40 timer per uke. Se arbeidsmiljøloven § 11-2 tredje og fjerde ledd.

OBS! Også husk å sjekke hva som står i arbeidsavtalen. Den kan ha en klausul om at personen ikke kan arbeide for flere arbeidsgivere samtidig.

Over 18 år og ikke jobber innenfor veitransport:

Det er lovlig å ha flere arbeidsgivere hvor personen til sammen jobber mer enn 9 timer om dagen/40 timer per uke. Arbeidsmiljølovens grenser for hvor mange timer personen kan jobbe gjelder hos den enkelte arbeidsgiver (ikke samlet som for de under 18 år).

Viktige å tenke på: Noen arbeidsgivere ønsker ikke at personen skal jobbe hos andre arbeidsgivere. Det er viktig å sjekke hva som står i arbeidsavtale om den har en klausul som sier noe om dette å arbeide for flere arbeidsgivere samtidig.

Selv uten en slik klausul, kan arbeidsgiver reagere på at personen jobber hos flere. En arbeidsgiver vil forvente at personen møter opplagt på jobb. Har man flere arbeidsgivere, jobber for eksempel nattskift for en arbeidsgiver og så skal møte på dagjobb hos den andre, vil man kanskje være utslitt når man møter på jobb på dagjobb. De færreste arbeidsgivere godtar at man gjør en dårlig jobb, fordi man er utslitt av å jobbe et annet sted. En annen ting er at personen kan bli satt til arbeid begge plasser på samme tidspunkt. Personen må da plutselig være to plasser samtidig og begge arbeidsgivere har like mye "rett på arbeidstakeren".

Hvis du er under 18 år har du rett på pause i minst 30 minutter hvis arbeidsdagen din er mer enn 4 og en halv time. Om det er mulig, bør pausen være sammenhengende.

Hvis du er over 18 år har du rett til minst én pause hvis arbeidsdagen din er lenger enn fem og en halv time. Loven sier ikke noe om hvor lang denne pausen må være, men om du trenger å bruke den til å spise, bør den være minst 20 minutter. Dersom du jobber åtte timer eller mer, skal pausen(e) til sammen være minst en halv time.

Dersom du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller må stå til disposisjon for arbeidsgiver, skal pausen regnes som arbeidstid. Mange vil argumentere med at når pause regnes som arbeidstid, skal den være betalt, fordi arbeidsavtalen vanligvis gir rett til lønn for arbeidstid. Noen ganger er det likevel avtalt i arbeidsavtalen at bestemte deler av arbeidstiden er ulønnet. Du må derfor sjekke om din arbeidsavtale gir deg rett til lønnet pause. Hvis arbeidsplassen du jobber for er bundet av tariffavtale kan du også undersøke om denne sier noe om dine rettigheter i en slik situasjon.

Om du eller dine kolleger opplever å ikke få pauser som ivaretar behovet deres for blant annet å hvile og å spise, bør dere ta dette opp med arbeidsgiver eller verneombud, hvis dere har et verneombud. Hjelper ikke dette, kan dere tipse Arbeidstilsynet om det. 

Som ringevakt er man ansatt og har like rettigheter som om man hadde vært fast ansatt. Spørsmål om rettigheter for sykepenger må tas med NAV som veileder i folketrygdloven.

Du har rett på overtidsbetaling hvis du jobber mer enn den alminnelige arbeidstiden. Den alminnelige arbeidstiden er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (1).

Hvis du jobber ut over den alminnelige arbeidstiden har du rett på et overtidstillegg på minst 40 prosent. Se arbeidsmiljøloven § 10-6 (11).

I utgangspunktet skal ikke arbeidstakere som er under 18 år jobbe etter kl 2100 ettersom det er ansett som nattarbeid. Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300 er nattarbeid og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid. Se arbeidsmiljøloven § 11-3 (2).

Det finnes også ett par unntak i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-9 (1) bokstav b og e.

I følgende tilfeller er det tillatt at ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig arbeider om natten, dersom arbeidet ikke er til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling:

  • Arbeid på lærekontrakt i virksomheter innen hotell- og restaurantnæringen kan utføres fram til kl. 24.00 når det er nødvendig for betjening av gjester
  • Rengjøringsarbeid kan utføres fram til kl. 24.00 når arbeidet ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres om natten.

Har du fortsatt spørsmål? Ta kontakt med vår svartjeneste på chat, telefon eller e-post.

Relaterte artikler