– Flere må jobbe systematisk med helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet sitt

Arbeidstilsynet har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hvor mange som jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og om arbeidsgivere har den HMS-opplæringen de skal ha ifølge arbeidsmiljøregelverket.

Her kan du lese hele rapporten: Systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter (PDF)

– Undersøkelsen viser et vesentlig forbedringspotensial blant norske virksomheter for mer systematisk forebygging av arbeidsrelaterte skader, sykdommer og plager, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Ifølge undersøkelsen sier åtte av ti virksomheter at de gjennomfører risikovurderinger, men kun fire av ti jobber systematisk med det.

– Omsatt i tall innebærer dette at om lag 135 000 av 226 000 virksomheter i norsk, landbasert arbeidsliv ikke jobber systematisk med risikovurderinger, sier Vollheim.

Systematisk forebygging er hjørnesteinen i arbeidsmiljøarbeidet

I ethvert arbeidsmiljø finnes potensielt en rekke helsefarlige faktorer, som virksomhetene hele tiden må forebygge. Ulike virksomheter har ulike risikofaktorer, som de må ta hensyn til.

– Virksomhetene må jobbe systematisk med å identifisere disse gjennom kartlegginger, vurdere risiko knyttet til utfordringene man avdekker, og planlegge og iverksette risikoreduserende tiltak dersom det trengs, sier Vollheim.

Systematisk forebygging i form av slik kartlegging, risikovurdering og tiltak er selve hjørnesteinen i det lokale arbeidsmiljøarbeidet. Det er virksomhetenes viktigste virkemiddel for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ved at risikofaktorer oppdages og håndteres før det oppstår skade på arbeidstakernes helse

Forskjell på offentlig og privat sektor

Det er relativt store forskjeller på næringene, når det gjelder hvor mange som gjennomfører systematiske risikovurderinger.

– Offentlig administrasjon, undervisning, helse og sosial har størst andel som gjennomfører systematiske risikovurderinger (54 prosent), mens informasjon, kommunikasjon, finans og tjenesteyting har lavest andel (24 prosent), forklarer Vollheim.

– Og dersom vi trekker et skille mellom privat og offentlig sektor, er det stor forskjell. Mens 63 prosent av virksomheter i offentlig sektor systematisk gjennomfører risikovurderinger etter kriteriene vi har satt i denne rapporten, er tilsvarende andel blant private virksomheter 38 prosent.

Større virksomheter jobber mer systematisk enn mindre

Undersøkelsen viser at det skorter mest på involvering av de ansatte og på dokumentasjon, her svarte henholdsvis 63 prosent og 64 prosent at de gjør dette som regel eller alltid. Dette betyr at en del virksomheter involverer eller dokumenterer, men de gjør ikke begge deler.

Et klart funn i analysen er at dess flere ansatte det er i en virksomhet, dess større er sannsynligheten for at den jobber systematisk med HMS-arbeidet. Dette er et funn som står seg selv når vi tar høyde for næring, alder, landsdel og økonomisk status for virksomheten.

Ikke bare det fysiske arbeidsmiljøet som skal risikovurderes

De som svarte «nei» på om de gjennomfører risikovurderinger, ga for eksempel svar som at det ikke var noen utfordringer av betydning i virksomheten, at de ikke ser nytten av risikovurderinger eller at de allerede kjenner til utfordringene.

– Og så er det noen svar som kan tyde på at noen mangler forståelse for hvilke typer risikofaktorer som kan finnes i arbeidsmiljøet, for eksempel de som sier at de har kontorarbeid, og dermed tror de ikke har noen risikofaktorer. Det er viktig å huske at det ikke bare snakk om det fysiske arbeidsmiljøet, men også psykososiale, ergonomiske, organisatoriske og kjemiske og biologiske faktorer, sier direktør Trude Vollheim.

Flere arbeidsgivere må ha opplæring i HMS-arbeid

For å kunne ivareta det systematiske HMS-arbeidet på en god måte, er det viktig at alle arbeidsgivere har HMS-opplæring, slik regelverket krever.

Hensikten med HMS-opplæring er at arbeidsgiver skal ha kunnskap om hvilke krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø- og sikkerhet i virksomheten. Plikten er personlig og kan ikke delegeres. Men også her er resultatene svakere enn forventet.

– Undersøkelsen viser at halvparten av arbeidsgiverne har fått HMS-opplæring på nåværende arbeidsplass, sier Vollheim.

HMS-opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhet

Opplæringen skal være tilpasset den enkelte virksomhet sine risikoforhold, og gi arbeidsgiver kunnskap om hvordan hen kan forebygge ulike risikofaktorer som kan oppstå i arbeidsmiljøet til sine ansatte.

– Vi i Arbeidstilsynet jobber kontinuerlig med tilsyn og veiledning for å hjelpe virksomhetene til å forbedre sitt forebyggende arbeidsmiljøarbeid, men det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det utføres systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten. For å ivareta dette ansvaret på en god måte, skal arbeidsgiver ha gjennomført HMS-opplæring, sier Vollheim.

Fakta om undersøkelsen:

• Gjennomført av Kantar Public for Arbeidstilsynet
• 1019 respondenter
• Målet med undersøkelsen var å anslå hvor stor andel av norske landbaserte virksomheter som jobber systematisk med forebyggende HMS-arbeid i virksomhetene sine, i form av systematisk gjennomføring av risikovurderinger og risikoreduserende tiltak, og hvor stor andel ledere som har mottatt HMS-opplæring.
• I tillegg har undersøkelsen sett på hva som kjennetegner virksomheter som oppfyller kriteriene for disse indikatorene og ikke.
• Undersøkelsen satte disse kriteriene for risikovurdering og kartlegging:
  - Risikovurderingene skal bygge på en kartlegging av arbeidsmiljøet.
  - Kartlegginger og risikovurderinger skal gjøres med en viss hyppighet.
  - De som utfører arbeidsoppgavene, det vil si verneombud, de ansatte selv eller en representant for disse, skal medvirke i prosessen.
  - Kartlegginger og risikovurderinger skal dokumenteres skriftlig.