Radon

I arbeidsmiljø hvor arbeidstakere kan bli eksponert for radon, skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering. Arbeidsgiver må kartlegge og risikovurdere radonnivået i arbeidslokalene, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen.

Radon er en naturlig radioaktiv gass uten farge og lukt. Gassen finnes naturlig i alle berg- og jordarter, men alunskifer og visse typer granitter har generelt de høyeste konsentrasjonene av radon. Radon har liten evne til å binde seg til faste stoffer og kan derfor lett frigjøres til luft fra bergartene i grunnen. Radon stiger den opp fra bakken og oppkonsentreres i luften inne i bygninger, tuneller og gruver.

Norge, Sverige og Finland er blant de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene. Det kjølige klimaet gjør det nødvendig med innendørs oppvarming, og når den varme luften stiger opp, dannes det undertrykk i lavere deler av bygningen. Dette øker sannsynligheten for inntrengning av radongass fra grunnen. I og med at det vanligvis luftes mindre gjennom vinduer og luker i fyringssesongen, og at innelufta fornyes i noe mindre grad, er radonkonsentrasjonene vanligvis høyere i den kalde årstiden enn ellers.

I Norge oppholder vi oss gjennomsnittlig 90 % av tiden innendørs, enten i hjemmet, på skoler, i institusjoner eller på arbeidsplasser – det være seg i bygg, tunneler eller garasjeanlegg. Radon har derfor betydning for befolkningens helse.

Helserisiko ved radon

Når radon brytes ned, sendes det ut alfastråling og det dannes flere kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly. En fellesbetegnelse for disse er radondøtre.

Radondøtrene sender ut flere typer stråling, men viktigst er alfastråling. Alfastråler har kort rekkevidde og stoppes av klær og hud, men når vi puster inn radonholdig luft fester radondøtrene seg i luftveiene. Der kan alfastrålingen som avgis fra radondøtrene skade cellene og medføre risiko for utvikling av lungekreft. Radondøtre kan også transporteres fra lungene til andre deler av kroppen, men stråledosene til andre organer blir likevel lave i forhold til stråledosene til celler i luftveiene. Jo lenger tid man oppholder seg i en bygning med radon og jo høyere radonkonsentrasjonen er, desto større er risikoen for å få lungekreft. Det kan ta mange år å utvikle lungekreft, og sykdommen er vanskelig å helbrede.

Les mer om radon og helsefare på nettsidene til Statens strålevern

Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler i Norge

Radonnivået varierer med geologien og grunnforholdene. Hvor mye radon som trenger inn i bygg, er avhengig av bygningens konstruksjon og tilstand, og hvor virksomheten er lokalisert. Radonkonsentrasjonen innendørs er også avhengig av ventilasjonen i arbeidslokalene, og nivået kan derfor variere innenfor samme bygg.

Den vanligste kilden til radon er inntrengning av radonholdig jordluft fra grunnen, men også byggematerialer som stein eller betong kan avgi radon. I tillegg kan vann fra borebrønner være en kilde til radon i inneluften.

I Norge oppholder vi oss mye innendørs, også når vi er på arbeid. Om radon finnes i arbeidsatmosfæren, vil det bidra til arbeidstakernes samlede radoneksponering.
Gruver, underjordiske arbeidsplasser, arbeidsplasser i bergrom og tunnelarbeidsplasser er eksempler på arbeidsplasser som kan ha spesielle utfordringer fordi bearbeiding av masser og tilsig av grunnvann lettere vil frigjøre radongass.

Norske arbeidsplassers bygnings- og utstyrsmessige forhold skal ha radonkonsentrasjoner som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.

- Regjeringens mål for å redusere radoneksponeringen på norske arbeidsplasser

Krav i regelverket om vern mot radon 

Radon i inneluft er i dag regulert i arbeidsmiljøloven, strålevernloven, folkehelseloven og plan- og bygningsloven med forskrifter.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og dermed også for at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering. Arbeidsgiver må kartlegge farer og problemer i virksomheten, vurdere risikoen og ved behov utarbeide og iverksette tiltak for å redusere risikoen.  

Arbeidsmiljølovgivningen har ingen forskriftsfestede tiltaks- og grenseverdier for radon på arbeidsplasser eller i arbeidslokaler, men arbeidsgiver må verne arbeidstakere mot stråling generelt:

For å vurdere om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig med hensyn til radon, kan arbeidsgiver bruke de tiltaks- og grenseverdiene som Statens strålevern anbefaler.  

Generelle anbefalinger og krav

Ifølge Statens strålevern bør alle bygninger ha så lave radonnivåer som mulig. For skolebygninger, barnehagebygninger og utleieboliger stiller strålevernforskriften krav til tiltaks- og grenseverdier: 

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3.
  • Grenseverdi på 200 Bq/m3 som ikke skal overskrides. 
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen.

Statens strålevern anbefaler at de samme tiltaks- og grenseverdiene blir fulgt også for andre bygg. 

Les mer om anbefalte grenser og forskriftsfestede grense- og tiltaksverdier for radon på nettsidene til Statens strålevern

Nye bygninger skal ha radonforebyggende tiltak

Byggteknisk forskrift utdyper og utfyller bestemmelsene i plan- og bygningsloven:

  • En bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak, slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige grenseverdien 200 Bq/m3.
  • Bygninger som er beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. De skal også tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i innelufta overstiger 100 Bq/m3.

Se også:Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-5 Radon med veiledning (dibk.no)Radon i nybygg (Statens strålevern, nrpa.no)

Kartlegging og måling

Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge og vurdere radonnivået på arbeidsplasser og i arbeidslokaler, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen. Arbeidsgiver må ha kjennskap til radonnivået i lokaler og områder hvor ansatte oppholder seg og ha kunnskap om hvordan radon kan påvirke ansattes helse. 

I dette arbeidet er det nyttig å hente kunnskap om grunnforhold og tidligere målinger gjort i kommunen eller i andre bygg i området. Enkelte kommuner har laget områdekart basert på radonmålinger og geologiske vurderinger. Husk at det kan være store lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen.

Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten hvis virksomheten er tilknyttet en slik ordning.

Se Statens stråleverns faktaside om kart og data over radon:Kart og data - radon (Statens strålevern, npra.no)

Arbeidsgiver må vurdere å utføre målinger av radonnivået dersom dette anses som nødvendig for en fullgod kartlegging av arbeidsmiljøet, og arbeidsgiver kan selv utføre radonmålinger.

I de tilfeller hvor huseier og arbeidsgiver ikke blir enige om hvem som skal gjennomføre målinger eller tiltak, kan Arbeidstilsynet rette krav direkte til utleier av bygget etter arbeidsplassforskriften § 1–3.

På arbeidsplasser og i lokaler som befinner seg fra og med 3. etasje over bakkenivå, kan du gå ut fra at radonnivået er marginalt. Målinger er derfor normalt ikke nødvendig.

I gruver, ved arbeid i tunneler og i underjordiske arbeidslokaler hvor det er stor sannsynlighet for høye radonnivåer, bør det utføres regelmessige radonmålinger. Dette for å ha kontroll med arbeidstakernes mulige eksponering.

Dersom målingene viser høye radonverdier, bør det gjøres en bredere undersøkelse for å finne årsaken. Ta hensyn til hvor arbeidet foregår og tilstanden på bygg og tekniske installasjoner som for eksempel ventilasjon.

Hvis arbeidslokalene størrelsesmessig kan sammenlignes med bolighus, kan samme målemetode som for boliger bli brukt. Se Statens stråleverns informasjon om målemetoder:Måling av radon i boliger (Statens strålevern, npra.no)

Statens strålevern anbefaler å utføre målinger på arbeidsplassen og i arbeidslokaler på denne måten:

    • Utfør langtidsmålinger over minst to måneder i vinterhalvåret (midten av oktober – midten av april). I arbeidsmiljøsammenheng bør målingene gi uttrykk for radonkonsentrasjonen i arbeidstakernes arbeidstid og vise hvordan konsentrasjonen varierer over tid.
    • Utfør målinger i to trinn:
        1. Gjør en førstegangsmåling. 
        2. Hvis resultatene viser høye verdier i ett eller flere rom, må det gjennomføres en mer omfattende måleundersøkelse.

Hvis lokalene har ventilasjonssystem, skal ventilasjonen være påslått i måleperioden. Hvis ventilasjonssystemet har avvik fra normaldrift, skal det beskrives i målerapporten. 

Mål grundigst nærmest bakken

Førstegangsmålingen bør gjøres i flere rom i kjelleretasjen/laveste etasje hvis etasjen inneholder arbeidsrom der arbeidstakere oppholder seg. Det er viktig å måle mange nok rom og at utvalget er representativt. 

I etasjene over kan du utføre færre målinger.

Tunneler

Arbeidsgiver bør måle radon før bygging, drift og vedlikehold av tunneler. Utarbeid et måleprogram for sannsynlig radoneksponering og vurder ulike målemetoder.  Det kan være aktuelt med annen metodikk enn sporfilm.

Forskjellige typer måleutstyr benytter forskjellige målemetoder. Sporfilm og elektroniske måleapparater kan begge brukes til en førstegangsmåling. Forutsetningen er at de brukes på samme måte gjennom hele måleperioden, det vil si langtidsmåling med påfølgende beregning av årsmiddelverdien. Metodene gir et gjennomsnittsresultat av radonkonsentrasjonen i måleperioden, men sier ingenting om variasjonen i løpet av døgnet som følge av styrt ventilasjon. 

Måleresultatene bør kunne gi uttrykk for en årsgjennomsnittlig radonkonsentrasjon. For å kunne gi en årsmiddelverdi må også måling med elektroniske apparater tas som langtidsmåling.

Plassering av måleutstyr

Ventilasjon har avgjørende betydning for radoneksponering. Måleutstyr som gir informasjon om hvordan radonkonsentrasjonen varierer i løpet av døgnet, viser hvilken effekt ventilasjonen har på radonkonsentrasjonen.

Måleutstyret skal ikke plasseres på gulvet.

Utstyret bør monteres med minst 20 cm avstand til vegg og ikke utsettes for sterk luftstrømning av friskluft, da dette vil føre til at radonkonsentrasjonene som blir målt, er lavere enn de reelle verdiene. Plasser derfor ikke måleutstyret i nærheten av ytterdører, vinduer eller ventiler i ventilasjonsanlegget.

 

Etter kartlegging og målinger skal arbeidsgiver sørge for å beskrive måleresultatene i en rapport som skal inneholde nødvendige opplysninger som blant annet:

  • Navn på ansvarlig person for målingen
  • Navn og adresse på virksomheten hvor målingen ble gjennomført
  • Dato og tidsintervall for målingene
  • Målemetode, utstyr og plassering av dette
  • Beskrivelse av målestedene og arbeidsoppgaver som utføres i lokalene eller området
  • Antall ansatte på målestedet og oppholdstid per år i området
  • Beskrivelse av ventilasjonssystemet og ventilasjonen på målestedet
  • Beskrivelse av andre forhold av betydning, som for eksempel støv og røyk på
  • Målestedet
  • Resultater og vurdering av disse
  • Forslag til tiltak der det er påkrevet

Statens stråleverns nettsider har mer informasjon om radon og måling av radon.

Tiltak mot eksponering for radon

Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre tiltak der arbeidsmiljøet – med bakgrunn i kartlegging og risikovurdering – ikke er fullt forsvarlig:

Radon er en faktor i det ytre miljøet som ved å trenge inn på arbeidsplasser og i arbeidslokaler blir en faktor i arbeidsmiljøet. Det er ikke praktisk mulig å «skjerme» seg fra radongassen når den først finnes i innåndingsluften. Forebyggende tiltak går derfor først og fremst ut på å hindre at radon trenger inn på arbeidsplassen eller i lokalet. Dette er også i tråd med systematikken i arbeidsmiljøloven: Forsøk alltid å redusere risikoen for eksponering. 

Radonnivået i lufta på arbeidsplassen bestemmes hovedsakelig av 

  • grunnen som bygningen står på
  • byggets tetthet mot grunnen
  • ventilasjon- og trykkforhold i innelufta
  • lokalenes etasjenivå over bakken

Tiltak bør derfor først og fremst gjøre noe med disse faktorene.

Tekniske og fysiske tiltak bør i størst mulig grad være årsakspesifikke, altså rettes mot en identifisert radonkilde. Tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen kan være:

  • tetting av flater som grenser mot grunnen for å hindre luft- og vanninntrenging
  • ventilasjon og endring av trykkforhold i bygningen
  • trykkredusering/ventilasjon av grunnen under bygningen

Les mer om tiltak mot radon på byggforsk.no:Tiltak mot radon i eksisterende bygninger (byggforsk.no)Sikring mot radon ved nybygging (byggforsk.no)

I arbeidsmiljøer hvor det dannes spesielt mye støv, for eksempel gruvearbeid, anleggsarbeid og i mekaniske verksteder, vil risikoen for helseskade være ekstra stor.Her kan støvreduserende tiltak redusere tilleggsrisikoen. Særlig økt ventilasjon vil ha god effekt ved at det ikke bare reduserer støvkonsentrasjonen, men også tynner ut radonkonsentrasjonen.

Tiltakene kan være av fysisk og teknisk art, som beskrevet ovenfor, men i arbeidsmiljøsammenheng er det også mulig å iverksette organisatoriske tiltak for å hindre eksponering av arbeidstakerne.

Organisatoriske tiltak er for eksempel å redusere arbeidstakernes radoneksponering ved å sørge for kortere oppholdstid i radoneksponerte lokaler og å omdisponere utsatte rom og lokaler til andre formål. Slike tiltak bør betraktes som midlertidige i påvente av permanente løsninger som hindrer at radon trenger inn.

Regelverk

Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter vurdering av faktorer som kan virke inn på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd: Arbeidsmiljøloven § 4–1 første leddKrav om kartlegging og risikovurdering av farer og problemer, og om risikoreduserende tiltak:Arbeidsmiljøloven § 3–1 annet leddKrav til dokumentasjon av risikovurdering i virksomheten:Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7–1 siste leddInternkontrollforskriften § 5 pkt. 6
For arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord må den alminnelige arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av sju dager:Arbeidsmiljøloven § 10-4 femte ledd
Krav til helseovervåking av arbeidstaker som kan bli utsatt for radoneksponering:Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-1Krav om at lokaler skal være utformet og innredet slik at arbeidsplassen har tilfredsstillende beskyttelse mot stråling. Arbeidsplassforskriften § 2-15Krav om at all eksponering for ioniserende stråling skal holdes så lav som mulig:Forskrift om utførelse av arbeid § 15-1


Konverter denne siden til PDF