Sakkyndig kontroll

Arbeidsgiver skal sørge for regelmessig kontroll av arbeidsutstyret.

Du finner en oversikt over arbeidsutstyr med krav om kontroll av sertifisert sakkyndig virksomhet her: 

Forskrift om utførelse av arbeid § 13-1

Sakkyndig kontroll skal gjøres etter «Normer for kontrollomfang»:

pdf Normer for kontrollomfang.pdf

Avklaringer fra Arbeidstilsynet

Det er krav om at truckføreren må være plassert ved betjeningsinnretningene, før det skal være mulig å kjøre trucken. Det er krav om setebryter, fotbryter eller annen sikkerhetsbryter. Dersom ikke slik sikkerhetsbryter er installert, må den ettermonteres. Sakkyndig virksomhet skal følge opp kravet ved årlig kontroll av trucken.

En ombygging som eieren foretar etter at maskinen er levert fra produsenten, kan innebære at eieren selv blir produsent som første gang «setter i omsetning» (jfr. Maskinforskriften §2 h)).

Maskinforskriften gjelder altså for maskiner som etter at de er levert fra produsenten og tatt i bruk, ombygges i vesentlig grad (for eksempel endring i ytelse og/eller funksjon). Den som foretar endringen blir her produsent for den nye maskinen, og dermed underlagt bestemmelsene i maskinforskriften, herunder krav til samsvarsvurdering/CE-merking.

Spørsmålet om vesentlighet er et relativt begrep som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Den som foretar endringer, må sørge for at denne vurderingen blir gjort.

Eksempel: 
Modifisering av en personløfter ved å montere på et hengerfeste, slik at personløfteren kan dra en liten henger. Selve personløfteren med dens hovedfunksjon endres ikke, hverken i ytelse eller funksjon med hensyn til personløft og forflytning.

Man kan spørre: er slep av liten henger en vesentlig endring av funksjon? Det er her snakk om en liten henger for transport av skilt. Dette blir tolket som at totalvekten (og ev. andre faktorer) er innenfor personløfterens ytelser, og at den ikke medfører nye risikoforhold, som for eksempel overbelastning på ramme/drivverk/bremser. Produsenten av personløfteren vil  normalt kunne svare på om endringen er innenfor personløfterens ytelser, og videre angi om hengerfestet ligger innenfor de rammer for risikovurderinger som produsenten forutså ved samsvarsvurdering av maskinen.

Det er ikke krav om ny samsvarsvurdering når endring/modifisering ikke er vesentlig med hensyn til ytelse eller funksjon. Den som foretar endring må gjøre en konkret vurdering av om det er en vesentlig endring i det enkelte tilfellet. Ved tvil kan man be om en uttalelse fra myndighetene.

Det er ikke noe absolutt forbud mot bruk av solskjermingsfilm på maskiner. Men det betyr ikke at ettermontering av solskjermingsfilm vil være i tråd med arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Arbeidsgiver må kartlegge farer og problemer som bruk av solskjermingsfilm medfører, og på den bakgrunn vurdere risikoen for skade på, eller fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Arbeidsgiver må dessuten iverksette tiltak for å redusere risikoen som kan oppstå etter montering. Først da vil forutsetningene for bruk av solskjermingsfilm i maskiner være til stede.

Selv om det ikke er noe forbud mot bruk av solskjermingsfilm, ser Arbeidstilsynet at det kan være utfordrende å finne kompenserende tiltak for økt risiko ved bruk av solskjermingsfilm. Dersom arbeidsgiver ikke klarer å finne kompenserende tiltak, vil forutsetningene for bruk av solskjermingsfilm ikke være til stede.

Hvis solskjermingsfilm f.eks. blokkerer for nødutganger etc., så har sakkyndig virksomhet grunn til å nedlegge bruksforbud på maskinen.

Generelt mener Arbeidstilsynet at sakkyndige virksomheter kan anmerke i kontrollrapporten når solskjermingsfilm er ettermontert. Vi minner om at arbeidsgiver har en løpende plikt til å foreta kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. forskrift om utførelse av arbeid kapittel 12. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsutstyr som det oppdages feil ved, tas ut av bruk og ikke brukes igjen før feilen er rettet opp, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 12-5.

Å reparere et skadet førervern er å tilbakeføre maskinen til tilstanden som var før skaden oppsto, og er ikke å anse som en endring av maskinen. Forutsetningen er at førervernet etter reparasjonen, minimum tilfredsstiller kravene til førervern som gjaldt på det tidspunktet da maskinen ble produsert og satt i omsetning.

Reparasjon eller bytte

Dersom førervernet etter en reparasjon ikke kan få tilbake nødvendig styrke og funksjon, bør førervernet byttes. Arbeidstilsynet vurderer det slik at bare mindre skader på førervernet bør repareres  Er det omfattende skader på førervernet, bør førervernet byttes. Hvor denne grensen går, er det vanskelig å si noe generelt om. Skadens omfang, teknologisk utvikling og kvalifikasjonene til de som utfører reparasjonen,  er avgjørende, og dette må vurderes fra tilfelle til tilfelle.

Ansvar for utstyrets tekniske stand

Det er alltid arbeidsgiver som har ansvaret for at maskiner og arbeidsutstyr er i god teknisk stand, slik at utstyret er forsvarlig og trygt å bruke. For å opprettholde en god teknisk stand på arbeidsutstyr, herunder maskiner, påligger det arbeidsgiver å sørge for nødvendig vedlikehold, som også omfatter reparasjoner. Et alternativ til å reparere eller bytte førerhytten,  er å ta en skadet maskin ut av bruk, f.eks. ved å vrake den.

Selv om det alltid er arbeidsgivers ansvar å beslutte om førervernet skal repareres eller byttes, påligger det arbeidsgiver å sørge for sakkyndig bistand når det er nødvendig for å gjennomføre arbeidsmiljølovens krav. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 3-2 første ledd bokstav c). Dersom arbeidsgiver selv ikke har nødvendig kompetanse til å vurdere hvorvidt det er sikkerhetsmessig forsvarlig å reparere et skadet førervern, fremfor å bytte det, skal arbeidsgiver innhente sakkyndig bistand.

 Den profesjonelle aktøren som bistår arbeidsgiver med råd, og som eventuelt faktisk gjennomfører reparasjonen, er ansvarlig for at jobben blir gjort forsvarlig.

CE-merking etter reparasjon?

En produsent av en maskin er ansvarlig for at maskinen er i samsvar med kravene når maskinen ble satt i omsetning, eller tatt i bruk. CE-merket er maskinprodusentens synlige tegn på at maskinen på det tidspunkt den ble satt i omsetning, eller tatt i bruk, tilfredsstilte alle relevante krav. En produsent er altså ansvarlig for maskinen slik den er levert. Følgelig vil en produsent ikke være ansvarlig for eventuelle reparasjoner eller endringer etter at maskinen er tatt i bruk. CE-merket sier altså ikke noe om maskinens tilstand etter at den er tatt i bruk. Produsentens opprinnelige CE-merke på maskinen, vil fortsatt være gjeldende etter en reparasjon.

Dokumentere reparasjon

Det er ikke krav om at den som har ansvaret for, og lar gjennomføre en reparasjon av en ROPS-konstruksjon, skal merke førerhytta. Imidlertid er det krav om at den som eier maskinen sørger for å dokumentere reparasjonen, slik at det fremkommer at maskinen er reparert, hva som er gjort, når det er gjort og hvem som har gjort det. Jf. forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav nr.1357 § 12-8. Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold.

Arbeidstilsynet legger til grunn Europakommisjonens klassifisering av løfteutstyr.

Bare utstyr som gjør det mulig å gripe lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten (som f.eks et løfteøye som skrus eller sveises fast på lasten), anses som løfteredskap.

Oversikt over sertifiserte virksomheter

Oversikt over sertifiserte sakkyndige virksomheter finner du på nettsidene til Samarbeidsgruppen for sertifiseringsorganer (SGS): Nettsidene til SGS

Finn sertifiserte virksomheter:

Annet regelverk

Forskrift om utførelse av arbeid

§ 13-2: Tidspunkt for sakkyndig kontroll

§ 13-3: Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

§ 13-4: Dokumentasjon av sakkyndig kontroll