"Diskriminering finnes ikke" sa Kimiyas iranske pappa til henne da hun var liten. Det er selvfølgelig ikke sant, men fikk henne til å bruke sin annerledeshet som sin superkraft.
"Diskriminering finnes ikke"
Publisert 26.09.2023 - Lesetid: 6 min
JOBBER FOR MANGFOLD OG INKLUDERING: Kimiya Sajjadi rådgir bedrifter i hvordan jobbe med mangfold og inkludering. FOTO: Arbeidstilsynet
Inkludering i arbeidslivet er viktig for samfunnet, og for helsa til hver enkelt. Hva kan vi gjøre for å bidra til at flere har det bra på jobb? Det handler den nye episoden av vår podkast Arbeidslyst om.
- Å være flerkulturell ung kvinne er min superkraft
- Det å være flerkulturell ung kvinne er min superkraft. Det tror jeg oppriktig at det er. Det at det er så få profiler som ser ut som jeg gjør, gjør at jeg lettere skiller meg ut og at folk husker meg lettere, sier Kimiya Sajjadi.
Som liten fikk Kimiya et råd fra pappaen sin som hun aldri glemmer. «Diskriminering finnes ikke», sa han. I dag vet hun at det ikke er sant, men det at hun trodde på det har gjort at hun fokuserer på det hun kan gjøre noe med.
- Jeg ser at mange ofte havner i offerrollen og skylder på samfunnet og arbeidslivet. Selvfølgelig har de et ansvar og det må jobbes med, men det kommer ikke til å bli bedre over natten. Det er derfor viktig å fokusere på hva jeg gjøre i dag og tenke at det å være annerledes er min superkraft, sier hun.
I dag jobber Kimiya med å gi råd til bedrifter og arbeidsgivere om hvordan de kan få til mer mangfold på jobben sin, i sitt eget selskap Big Enough Global.
Hvordan jobbe med mangfold og inkludering?
I sin jobb har hun fulgt mange virksomheter over tid i arbeid med mangfold og inkludering. Det er spesielt et kjennetegn på de som lykkes.
- De som faktisk får økt mangfold og får økt inkludering er de som har en leder på toppen som følger opp. De har en leder som hele tiden spør: hvordan ligger vi an? Hva er det som er gjort? Om man ikke har den topplederstøtten er det lett for at det arbeidet dør ut, forteller hun.
Det viktigste er å jobbe systematisk med mangfold og inkludering. Slik som aktivitets- og -redegjørelsesplikten legger opp til, understreker Sajjadi.
- Ha klare mål og kartlegg risikoen. Hva er det som hindrer oss i å oppnå målet? Når man har funnet risikoene kan man gå i gang med å implementere tiltak. Disse tiltakene må følges opp og se om de faktisk bidrar til reell effekt eller ikke, forklarer hun.
Tre råd til virksomheter
I tillegg til å jobbe systematisk har hun tre råd til virksomheter som ønsker å bli god på mangfold og inkludering:
- Ledertrening: lær ledere om inkluderende ledelse. Hvordan kan du som leder både rekruttere, beholde og promotere mangfold? Hvordan kan du få et mangfoldig team til å fungere godt overens?
- Prioriter å gi ansatte kunnskap. Gi medarbeidere kunnskap om hva inkludering egentlig er, og hvilket ansvar de selv har.
- Rettferdig og objektiv rekrutteringsprosess. La mer objektive kriterier og systemer påvirke hvem man ansetter og promoterer, og stole mindre på personlig skjønn.
Arbeidsplassen er en viktig arena for inkludering
En av fem i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell identitet.
En studie fra OsloMet viste at hver tredje arbeidsgiver er usikker på om arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse er en like stor ressurs som andre.
En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser blant annet at det er flere i Norge som har opplevd diskriminering på arbeidsplassen, sammenlignet med gjennomsnittet i EU.
- Det er åpenbart at vi fortsatt har en lang vei å gå. Arbeidsplassen er en viktig arena for inkludering, sier Gunn Robstad Andersen, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.
Vern mot diskriminering
Diskriminering er forbudt. Forbud mot diskriminering i arbeidslivet er regulert i arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
- Diskrimineringslovene gjelder hele samfunnet, men på noen områder finnes det også egne konkrete regler, og arbeidsplassen er et av dem. Arbeidsgivere er pålagt en plikt som fremmer likestilling og likebehandling, og å hindre diskriminering på arbeidsplassen. Det står tydelig både i arbeidsmiljøloven og i likestillings- og diskrimineringsloven, sier Robstad Andersen.
Forbudet gjelder hele arbeidsforholdet – fra stillingen blir lyst ut, via ansettelse og det løpende arbeidsforholdet, til det blir avsluttet i form av oppsigelse eller pensjon.
-Vi ser for mye diskriminering i arbeidslivet
Likestillings- og diskrimineringsombudet mottar omtrent 2500 henvendelser hvert år.
- Vi ser dessverre for mye diskriminering i arbeidslivet. Omtrent halvparten av henvendelsene vi mottar dreier seg om diskriminering i arbeidslivet. Flest handler om kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelser, sier Bjørn Erik Thon, likestillings- og inkluderingsombud.
Thon forteller at det er vanskeligere å komme på jobbintervju hvis du heter Muhammed og ikke Bjørn Erik. Eller Aisha og ikke Elin. Omtrent 100 000 med funksjonsnedsettelse kommer seg ikke inn i arbeidslivet, men vil inn.
- Det er et stort problem. Vi går glipp av mye god arbeidskraft. Et mangfoldig arbeidsmiljø er et bedre og et mer produktivt arbeidsmiljø.
Slik markerer Arbeidstilsynet Verdensdagen for psykisk helse
Personer som er utsatt for diskriminering har høyere risiko for å utvikle depresjon, angst og psykiske plager. Vi trenger å høre til #lagplass er årets tema for Verdensdagen for psykisk helse. Årets kampanje av oppfordrer til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende.
Arbeidstilsynet markerer verdensdagen i flere byer i uke 40 og 41. Møt oss på stand i:
- Trondheim, Nordre gate: 2.- og 3. oktober
- Bergen, ved Festplassen: 5. oktober
- Bodø, Glasshuset: 6. oktober.
- Kristiansand, Markensgate: 10. oktober
Les mer om verdensdagen om psykisk helse på verdensdagen.no