Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Å ha beredskapsvakt innebærer ofte en ulempe for arbeidstaker. Som kompensasjon skal som hovedregel minst 1/7 av beredskapsvakten regnes som arbeidstid. Størrelsen på kompensasjonen avhenger av hvor belastende vaktordningen er.

Men i virksomheter med tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en annen omregningsfaktor eller at beredskapsvakten ikke skal regnes som arbeidstid.

På beredskapsvakt har arbeidstaker en viss frihet til å disponere egen tid. Arbeidstakers bevegelsesfrihet kan begrenses i større eller mindre grad, for eksempel ved at det settes krav til responstid. 

Ved stor grad av styring og begrensning i bevegelsesfriheten taler det for at en større del av vakten regnes som arbeidstid.

Teknologi gjør at stadig flere kan utføre arbeidet uten å være tilstede på arbeidsplassen. Selv om arbeidstaker kun plikter å være tilgjengelig på mobiltelefon, skal deler av vakten regnes som arbeidstid.

Dersom arbeidstakers bevegelsesfrihet er tilnærmet normal, vil det kunne være et moment som taler for at en mindre andel av beredskapsvakten skal regnes som arbeidstid.

Beregning av arbeidstid og fritid  

Omregnet beredskapsvakt sammen med arbeidstid skal ikke overstige grensen for ukentlig arbeidstid på 40 timer. For eksempel vil en vaktordning fra fredag kl. 16 til søndag kl. 24 utgjøre til sammen 56 timer. Omregnet med 1/7 blir dette 8 timer som skal regnes med i den ukentlige arbeidstiden som ikke skal overstige 40 timer.

Arbeidsmiljøloven er ikke til hinder for at beredskapsvakt legges til den ukentlige friperioden. Grunnen er at beredskapsvakt som hovedregel ikke er å regne som arbeidstid, og så lenge arbeidstakeren ikke faktisk utfører arbeid, vil det heller ikke være et avbrudd i friperioden. 

Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager. Arbeidstaker kan dermed ikke ha beredskapsvakt dersom dette ikke er oppfylt. 

En mulig løsning for å sikre at arbeidstaker får avviklet 35 timer sammenhengende arbeidsfri, er at beredskapsvakt i helger fordeles på flere personer eller at ukeskillet legges på forskjellig tidspunkt for forskjellige personer. Om man legger ukeskillet til midten av en uke, kan arbeidstaker som utfører arbeid i beredskapsvakten i løpet av helgen forlenge hvileperioden inn i mandagsdøgnet og likevel kunne avvikle 35 timers hvile innenfor sjudagersperioden.

Arbeid i vaktperioden og utrykninger

Faste arbeidsoppgaver på beredskapsvakt skal regnes som arbeidstid fullt ut, og holdes utenfor beregningsgrunnlaget for omregnet tid.

Ved utrykning vil vanligvis arbeidet defineres som overtidsarbeid og bli godtgjort med minst 40 prosent. Bare faktisk utført arbeid ved utrykning regnes som overtidsarbeid. Reise til og fra arbeidsstedet regnes ikke som arbeidstid. Når vilkårene for overtidsarbeid ikke er til stede, er arbeid på utrykning som en del av vanlig arbeidstid og skal eventuelt kompenseres med fri.

Hele tidsrommet som beredskapsvakten varer f.eks. fra kl. 16 til kl. 07 neste morgen skal omregnes til arbeidstid. Tiden som går med til arbeid eller eventuelle utrykninger under beredskapsvakten skal ikke trekkes fra i grunnlaget for omregningen til arbeidstid. Dette kan kun fravikes ved tariffavtale.

Annen beregning enn 1/7

Forutsetningen for at partene kan inngå avtale om beregning av beredskapsvakten, er at virksomheten er bundet av tariffavtale.

En rekke tariffavtaler regulerer i dag spørsmålet om omregningsfaktor og hva som skal til for at man ikke bruker den tariffbestemte hovedregelen for omregningsfaktoren.
I de tilfellene der det finnes tariffavtaler som inneholder avtale om beredskapsvakt og omregningsalternativer, må spørsmål om hvilke tariffalternativer som skal gjelde, løses mellom tariffpartene.

Den enkelte arbeidstaker har ikke mulighet til å velge hvilken omregningsfaktor som skal gjelde for sin vakt. 

Arbeidstilsynet fastsetter omregningsfaktoren

Dersom partene ikke blir enige ved avtale og Arbeidstilsynet heller ikke fastsetter en bestemt ordning, gjelder hovedregelen om at 1/7 av vakten skal regnes som arbeidstid.

Arbeidstilsynet kan bestemme et annet forholdstall enn 1/7 dersom:

  • Det ikke er inngått avtale om at mer eller mindre enn 1/7 av beredskapsvakten skal regnes med i arbeidstiden
  • Forholdstallet 1/7 virker urimelig
  • Arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte krever annen beregningsmåte enn 1/7

Ekstra godtgjøring for beredskapsvakt

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke om det skal ytes ekstra godtgjøring for ulempen ved å ha beredskapsvakt. Dette kan likevel være en del av tariffavtale eller individuell avtale.

Regelverk

Ved opprettelse av beredskapsvaktordninger utenfor arbeidsstedet må følgende arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljølovens overholdes:


Konverter denne siden til PDF