Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Beredskapsvakt innebærer ofte en ulempe for arbeidstaker. Som kompensasjon skal som hovedregel minst 1/7 av beredskapsvakten regnes som arbeidstid. Størrelsen på kompensasjonen avhenger av hvor belastende vaktordningen er.

Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er vakter hvor arbeidstaker ikke må oppholde seg på arbeidsplassen, men må være tilgjengelig for arbeidsgiver og klar til å utføre oppdrag.

I virksomheter med tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en annen omregningsfaktor.

På beredskapsvakt har arbeidstaker en viss frihet til å disponere egen tid. Arbeidstakers bevegelsesfrihet kan begrenses i større eller mindre grad, for eksempel ved at det settes krav til responstid. Ved stor grad av styring og begrensning i bevegelsesfriheten taler det for at en større del av vakten regnes som arbeidstid.

Teknologi gjør at stadig flere kan utføre arbeid uten å være til stede på arbeidsplassen. Selv om arbeidstaker kun plikter å være tilgjengelig på mobiltelefon, skal deler av vakten regnes som arbeidstid.

Dersom arbeidstakers bevegelsesfrihet er tilnærmet normal, vil det kunne være et moment som taler for at en mindre andel av beredskapsvakten skal regnes som arbeidstid.

Beregning av arbeidstid og fritid  

Omregnet beredskapsvakt skal, sammen med arbeidstid, ikke overstige grensen for ukentlig arbeidstid på 40 timer. For eksempel vil en vaktordning fra fredag kl. 16 til søndag kl. 24 utgjøre til sammen 56 timer. Omregnet med 1/7 blir dette 8 timer som skal regnes med i den ukentlige arbeidstiden som ikke skal overstige 40 timer.

Det skal være 11 timer arbeidsfri mellom to arbeidsperioder (daglig arbeidsfri). Det kan inngås skriftlig avtale om at arbeidstaker skal jobbe i den arbeidsfrie perioden når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidet organiseres slik at dette forekommer i så liten grad som mulig, spesielt om natten. Hvis arbeidstaker må uføre oppdrag inn i den arbeidsfrie perioden, må arbeidstaker få forskjøvet daglig arbeidsfri. Arbeidsgiver bør da sikre at det legges til rette for gode og reelle bakvaktsordninger som sikrer avlastning.

Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager (ukentlig arbeidsfri).

Arbeidstilsynet anbefaler ikke at beredskapsvakt legges til ukentlig friperiode. Dersom arbeidstaker må utføre et oppdrag vil all tid arbeidstaker utfører oppdraget være arbeidstid.

Dersom en beredskapsvakt settes til samme periode som ukentlig arbeidsfri skal avvikles, og den ikke kan forskyves til senere i uken, vil kravet om ukentlig arbeidsfri ikke være oppfylt.

Arbeidstilsynet henviser videre til at arbeidstaker skal ha forutsigbarhet for når arbeid skal avvikles etter aml. § 14-9 første ledd.

En løsning for å sikre at arbeidstaker får ukentlig arbeidsfri er å avvikle arbeidsfri periode enten i forkant eller i etterkant av beredskapsvakten. En annen mulig løsning er at beredskapsvakt i helger fordeles på flere personer eller at ukeskillet legges på forskjellig tidspunkt for forskjellige personer. Om man legger ukeskillet til midten av en uke, kan arbeidstaker som utfører arbeid i beredskapsvakten i løpet av helgen forlenge hvileperioden inn i mandagsdøgnet og likevel kunne avvikle ukentlig arbeidsfri innenfor sjudagersperioden.

Arbeid i vaktperioden og utrykninger

Faste arbeidsoppgaver på beredskapsvakt skal regnes som arbeidstid fullt ut, og holdes utenfor beregningsgrunnlaget for omregnet tid.

Ved utrykning vil vanligvis arbeidet defineres som overtidsarbeid og bli godtgjort med minst 40 prosent. Når vilkårene for overtidsarbeid ikke er til stede, er arbeid på utrykning som en del av vanlig arbeidstid og skal eventuelt kompenseres med fri.

Hele tidsrommet som beredskapsvakten varer f.eks. fra kl. 16 til kl. 07 neste morgen skal omregnes til arbeidstid. Tiden som går med til arbeid eller eventuelle utrykninger under beredskapsvakten skal ikke trekkes fra i grunnlaget for omregningen til arbeidstid. Dette kan kun fravikes ved tariffavtale.

Annen beregning enn 1/7

Forutsetningen for at partene kan inngå avtale om annen beregning av beredskapsvakten enn 1/7, er at virksomheten er bundet av tariffavtale.

En rekke tariffavtaler regulerer i dag spørsmålet om omregningsfaktor og hva som skal til for at man ikke bruker den tariffbestemte hovedregelen for omregningsfaktoren. I de tilfellene der det finnes tariffavtaler som inneholder avtale om beredskapsvakt og omregningsalternativer, må spørsmål om hvilke tariffalternativer som skal gjelde, løses mellom tariffpartene.

Arbeidstilsynet fastsetter omregningsfaktoren

Dersom partene ikke blir enige ved avtale og Arbeidstilsynet heller ikke fastsetter en bestemt ordning, gjelder hovedregelen om at 1/7 av vakten skal regnes som arbeidstid.

Arbeidstilsynet kan bestemme et annet forholdstall enn 1/7 dersom:

  • det ikke er inngått avtale om at mer eller mindre enn 1/7 av beredskapsvakten skal regnes med i arbeidstiden
  • forholdstallet 1/7 virker urimelig
  • arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte krever annen beregningsmåte enn 1/7

Ved vurderingen av om beregningen av beredskapsvakt på 1/7 er «urimelig», vil Arbeidstilsynet legge vekt på:

  • krav til utkallingstid (responstid)
  • sannsynligheten for tilkalling
  • utrykningsfrekvens
  • arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten
  • varighet av aktivt arbeid under vakten
  • graden av arbeidets belastning og omfanget av det aktive arbeidet

Ekstra godtgjøring for beredskapsvakt

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke om det skal ytes ekstra godtgjøring for ulempen ved å ha beredskapsvakt. Dette kan likevel være en del av tariffavtale eller individuell avtale.

Arbeidsmedisinske kommentarer

Beredskapsvakter må, som alt annet arbeid, være helse-, velferd- og sikkerhetsmessig forsvarlig etter aml. § 10-2 første ledd.

Belastningene ved beredskapsvakter avhenger bl.a. av arbeidsoppgaver og risikoforhold. Videre vil antall vakter per år og mengden arbeid på vakt være med på å bestemme hvor belastende ordningen blir. Det å ha tilstrekkelige ressurser (medarbeidere, utstyr) til å løse oppgavene godt ved tilkalling reduserer belastningen.

Dersom en må arbeide under beredskapsvakten vil en ofte ikke få tilstrekkelig søvn/hvile. Generelt påvirker beredskapsvakter søvnmengde og -kvalitet, slik at mange opparbeider søvnunderskudd i løpet av vakten, selv når det er lite å gjøre. Dette fordi mange sover dårlig på beredskapsvakt. Mange har vansker med å sovne og sover gjerne kortere og mer overflatisk. Etter å ha blitt vekket kan det dessuten ta tid å sovne igjen. Under beredskapsvakt kan en opparbeide et søvnunderskudd som gjør at en trenger fridager etter beredskapsvakten. Det kan være nødvendig med hvile etter beredskapsvakt på samme måte som etter nattskift, fordi søvnen får for dårlig kvalitet.

Et annet viktig moment er at når en blir vekket fra dyp søvn vil en ofte være ganske forvirret og fungere dårlig. Dette kalles søvninerti, eller søvndrukkenhet. Det kan ta fra ti-femten minutter til en time før en er ordentlig i gang igjen. I denne perioden kan en være dårlig skikket til å gi fornuftige svar eller til å utføre sikkerhetskritiske oppgaver. Det kan være nødvendig å lage rutiner som sikrer at en ikke tar avgjørelser med store konsekvenser før en er ordentlig våken.

Beredskapsvaktene kan videre virke negativt på sosial aktivitet og familieliv.

Som vi ser av det ovennevnte, vil forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven ofte være et hinder for å legge beredskapsvakt til ukentlig eller daglig friperiode.

Les mer om arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid (PDF).

Regelverk

Ved opprettelse av beredskapsvaktordninger utenfor arbeidsstedet må følgende arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljølovens overholdes:


Konverter denne siden til PDF