Arbeidsplan, vaktliste, turnus, skift- og turnusplan

I arbeidsplanen skal arbeidstiden konkretiseres med informasjon om

• hvilke uker arbeidstakeren skal arbeide
• hvilke dager arbeidstakeren skal arbeide
• klokkeslett for når arbeidstaker begynner og slutter på jobb

Arbeidstakere som jobber til ulike tider på døgnet og der arbeidstiden ikke kan fastsettes i arbeidsavtalen, har rett på en arbeidsplan. Dette er blant annet aktuelt for arbeidstakere som

• ikke jobber etter et fast mønster
• arbeider turnus eller skiftordning

Jobber du etter en fast arbeidstidsordning eller et fast mønster for arbeidstiden, skal lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstiden stå i arbeidsavtalen din.

Tilkallings- og ringevikarer har ikke rett på varsel i form av en arbeidsplan 14 dager før oppstart. Men det er mange tilkallings- og ringevikarer som har en arbeidsplan likevel. Da må arbeidsgiver følge reglene for når planen skal være klar, og følge reglene for endringer.

Eksempel: Hvis du er tilkallingsvikar i løpet av året, men jobber mer i ferier, kan det hende at det settes opp en plan for ferien.

Endring av enkeltvakter som ikke står i en arbeidsplan

Hvis tilkallings- og ringevikarer har en avtale med arbeidsgiver om å jobbe en vakt, har arbeidstaker rett til å få betalt for vakten, selv om den blir avlyst.

Arbeidsgiver kan likevel ha tatt forbehold om avlysning av vakten eller tatt inn punkt i arbeidsavtalen som kan påvirke konsekvensene av avlysninger. 

Arbeidsplanen skal

• være klar og diskutert med tillitsvalgte minst 14 dager før oppstart av planen
• være lett tilgjengelig
• gi arbeidstakerne informasjon om når de skal arbeide og når de har arbeidsfri

Arbeidsplanen skal på denne måten sikre et minimum av forutsigbarhet.

Vær oppmerksom på at en eventuell tariffavtale kan ha andre frister.

Arbeidsgiver kan endre arbeidsplanen hvis

• den er drøftet med tillitsvalgt, og
• arbeidstaker varsles minst 14 dager før oppstart

Vær oppmerksom på at tariffavtaler kan påvirke hvilke muligheter arbeidsgiver har til å endre en allerede varslet arbeidsplan.

Fra 1. juli 2024 må alle arbeidsavtaler beskrive hvilke ordninger virksomheten har for vaktendringer.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om vakter som er mindre enn 14 dager frem i tid, men arbeidstaker har normalt ikke plikt til å arbeide.

Arbeidstaker har likevel plikt til å arbeide hvis det

• er avtalt kortere varslingstid i tariffavtale
• oppstår uforutsette hendelser, der det er nødvendig å pålegge arbeidstakerne å arbeide for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom
• foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, hvor arbeidstakere pålegges å jobbe overtid på kort varsel 

Hovedregelen er at

• en avtale om arbeid er bindende, og arbeidstaker har rett på å få den arbeidsmengden og lønnen de har avtalt med arbeidsgiver
• hvis arbeidsgiver endrer arbeidsplanen din, har du ikke automatisk rett på ulempetillegg for endringen. Rett til et eventuelt ulempetillegg på grunn av avlysningen, vil å så fall basere seg på arbeidsavtalen din eller tariffavtale
• arbeidstaker kan måtte finne seg i at arbeidsgiver flytter vakten/timene til et senere tidspunkt, så lenge arbeidstaker får minst 14 dagers varsel 

Endring av arbeidsplanen med kortere varsel enn 14 dager vil utgjøre et brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Gjentagende og systematiske brudd på kravet til arbeidsplan gjør at arbeidstakerne

• får en dårligere forutsigbarhet for når de skal jobbe og når de skal ha fri
• blir utsatt for en helsemessig belastning
• får utfordringer knyttet til sosiale og familiemessige forpliktelser

Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser kan medføre reaksjoner ved et eventuelt tilsyn fra Arbeidstilsynet.

Hvis arbeidsgiver ikke overholder dine rettigheter som arbeidstaker, kan du forsøke å

• varsle nærmeste leder og be om en samtale hvor du kan ta opp utfordringene du som arbeidstaker opplever, dine rettigheter og vis gjerne til arbeidsmiljøloven eller våre nettsider. Om utfordringene gjelder flere enn deg, kan det være nyttig å ta opp utfordringene sammen med kollegaene som er berørt
• ta kontakt og be om bistand fra tillitsvalgt og fagforeningen dersom du er organisert eller verneombud
• tipse oss i Arbeidstilsynet hvis du opplever saker og forhold du mener er kritikkverdige på arbeidsplassen. Vi vurderer alle tips og varsel, og om vi skal følge opp med tilsyn. Arbeidstilsynet arbeider risikobasert og har ikke kapasitet til å følge opp alle tips vi mottar

Les mer om hvordan du kan sende inn et tips, og hvilke tips Arbeidstilsynet kan følge opp.