Registrering av arbeidstid

• All tid hvor arbeidstaker ufører arbeid eller står til disposisjon for arbeidsgiver (også merarbeid og overtid)
• Pauser hvor arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller hvis det ikke finnes tilfredsstillende spise- eller pauserom
• Pauser som arbeidstaker har krav på på grunn av overtidsarbeid
• Arbeidstid for passivt arbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (2)
• Arbeidstid for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Kun overtid etter arbeidsmiljøloven § 10-6 skal registreres som overtid, selv om arbeidstaker etter tariffavtale kan ha krav på overtidsbetaling for merarbeid.

Nei.

En arbeidsplan (også kjent som vaktliste, turnus, skift- eller turnusplan) viser den planlagte arbeidstiden.

Registrert arbeidstid viser den faktiske arbeidstiden.

Når arbeidstiden varierer, skal arbeidsgiver ha en oversikt som viser faktisk arbeidstid i tillegg til en arbeidsplan med planlagt arbeidstid.

Nei.

Føring av personalliste er et krav fra Skatteetaten i bestemte bransjer. 

Personallisten viser riktignok hvem som er på jobb, men registreringen av arbeidstid skal i tillegg bidra til en lovlig og forsvarlig arbeidstidsordning for arbeidstakerne. Virksomhetene som må føre personalliste, må derfor også registrere arbeidstimer.

Se hvilke bransjer som både må føre personalliste og registrere arbeidstimer:

Personalliste (skatteetaten.no)

Ja.

Ledende og særlig uavhengige stillinger er unntatt kravet om registrering av arbeidstid. Arbeidsgiver må likevel kunne dokumentere at arbeidstiden er forsvarlig.

Les mer om kravene til ledende og særlig uavhengig stilling

Før pausetid som arbeidstid

• hvis det er snakk om en ny pause ved overtidsarbeid (mellom normalarbeidstid og overtid)
• hvis arbeidstakeren ikke har tilgang til tilfredsstillende pauserom eller spiserom, eller ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen

En ansatt har 30 minutters pause, men må ta pausen på et sted uten tilgang til tilfredsstillende spise- eller pauserom.

Da skal denne tiden føres som "pause som er arbeidstid". 

Begrunnelse

Hvis tiden føres kun som "pause", gir det feilaktig inntrykk av at det var fritid. Hvis den føres kun som "arbeidstid", gir det feilaktig inntrykk av at den ansatte slett ikke har fått tid til å spise og hvile.

Oversikten over arbeids- og pausetid må vise når i arbeidstiden pausene er plassert. Dette er viktig for at tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet kan reagere på eventuell uheldig plassering av pausen.

Som hovedregel må pauser legges omtrent midt i arbeidstiden.

Eksempel på at det ikke er nødvendig å oppgi plasseringen for hver dag

I virksomheter med faste åpningstider (på dagen), må arbeidstakerne ofte ta pause på samme tidspunkt og like lenge hver dag. Da er det ikke nødvendig å føre plasseringen av pausene. 

Husk likevel kravet om å skille mellom pauser som fritid og pauser som arbeidstid.

Eksempel på uheldig plassering av pausen

Pausen er uheldig plassert hvis arbeidstakeren ikke får ta pause før en time før vaktslutt.

Før pausetid som fritid hvis arbeidstakeren både fritt kan forlate arbeidsplassen, og har tilgang til tilfredsstillende spiserom eller pauserom på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver kan selv registrere arbeidstiden for hver enkelt, eller be arbeidstakerne om egenrapportering. Egenrapportering vil si at de ansatte selv fører arbeidstiden for eksempel ved hjelp av adgangskort, app, stemplingssystemer eller liknende.

Det er uansett arbeidsgiver som er ansvarlig for at registreringen blir gjort og at den inneholder de nødvendige opplysningene.

Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Den skal også være tilgjengelig for arbeidstakeren selv.

Arbeidstakere i vegtransport må føre arbeidstid i tillegg til registering med fartsskriver.

Registrering med fartsskrivere alene oppfyller ikke arbeidsgivers plikt til å sørge for en forsvarlig arbeidstid i tråd med arbeidsmiljøloven og forskriften.

For vegtransport er det egne og strenge regler for hvilepauser. Derfor skal start- og sluttid for hvilepauser bli registrert sammen med arbeidstiden.

En pause skal være på minst 15 minutter for at den skal regnes og registreres som hviletid.

Krav til pauser innenfor vegtransport

Innenfor vegtransport skal hvilepauser som er kortere enn 15 minutter, regnes og registreres som arbeidstid.