Helseundersøkelse
Arbeidstakere som skal sanere eller arbeide med asbest på en slik måte at det krever tillatelse fra Arbeidstilsynet, skal på forhånd ha gjennomført en helseundersøkelse. Helseundersøkelsen skal som minimum inneholde en samtale med kompetent lege om arbeidstakerens yrkes- og sykdomshistorie i tillegg til en klinisk undersøkelse av lunger og luftveier. Man har nå gått bort ifra obligatorisk røntgenundersøkelse og spirometri.
Arbeidsgivere som skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å arbeide med asbest, må bekrefte at de aktuelle arbeidstakerne har gjennomført helseundersøkelse, og er godkjent for slikt arbeid.
Arbeidstakere som skal arbeide med asbestsanering, skal på forhånd ha en helseundersøkelse utført av en kompetent lege. Deretter skal helseundersøkelsen gjentas minst hvert tredje år så lenge arbeidstakeren sanerer asbest.
Arbeidstakere som ikke jobber med asbestsanering, men som ved uhell blir eksponert for asbest, trenger som regel ikke helseundersøkelse. De har likevel rett til informasjon fra arbeidsgiver om hvordan risikoen for sykdom er vurdert ut fra omfanget av eksponeringen.
Ved lav og sporadisk eksponering er risikoen marginal. Men hvis eksponeringen har vært langvarig (over flere år) og over grenseverdien, eller svært høy i mer enn fem hele arbeidsdager, skal arbeidsgiver i samråd med kompetent lege vurdere om arbeidstakeren trenger helseundersøkelse.
Ved tvil skal lege kontaktes.
Helseundersøkelsen gjennomføres for å
- sikre at arbeidstakere som skal sanere eller på annen måte arbeide med asbest, ikke har en underliggende sykdom, for eksempel kronisk lunge- eller hjertesykdom, som gjør at de ikke kan settes til slikt arbeid
- få en oversikt over lungehelsen, før arbeidstakeren blir satt til å arbeide med asbest, slik at det kan være et referansegrunnlag for oppfølgende helseundersøkelser.
- utelukke sykdom på grunn av asbesteksponering
- kunne foreta en utredning av symptomer ved mistanke om asbestsykdom
Dersom helseundersøkelsen påviser/avdekker arbeidsrelatert asbestsykdom, har arbeidstakeren rett på yrkessykdomserstatning.
Den første helseundersøkelsen skal omfatte
- samtale med kompetent lege om yrkes- og sykdomshistorikk
- klinisk undersøkelse av lunger og luftveier
Deretter må det gjennomføres oppfølgende helseundersøkelser minst hvert tredje år. Innholdet i disse undersøkelsene avhenger av arbeidstakerens helsetilstand og graden av eksponering for asbeststøv (hvor mye og hvor lenge). Legen bruker disse opplysningene til å avgjøre hva de oppfølgende helseundersøkelsene skal omfatte.
Arbeidsgiveren skal vite om arbeidstakeren er funnet skikket eller ikke til å bli satt til arbeid med asbest. Andre detaljer fra helseundersøkelsen er personlig og unntatt offentligheten, også arbeidsgiver. Legen skal dermed bare videreformidle en legeerklæring som viser om arbeidstakeren er skikket til å arbeide med asbest eller ikke.
Dersom arbeidstakeren har blitt eksponert ved uhell i slik grad at det kan føre til risiko for asbestsykdom, er det opp til legen å vurdere om hen skal følges opp på samme måte som en som arbeider med asbestsanering.
Dersom arbeidstakeren slutter i jobben eller bytter jobb, er det opp til legen (som har hatt ansvaret for helseundersøkelsene) å avgjøre om det er behov for en siste helseundersøkelse. Dersom legen kommer fram til at det er et slikt behov, skal arbeidstakeren få en skriftlig orientering om dette.
Det er arbeidsgiver som skal betale utgifter til helseundersøkelser som ikke dekkes av folketrygden.