Register over eksponerte arbeidstakere

Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold. Bedriftshelsetjenesten kan bistå arbeidsgiver i vurderingen av hvilke arbeidstakere som skal være registrert.

Krav om register gjelder spesielt der det kan gå lang tid fra den ansatte er utsatt for det skadelige forholdet og til sykdom eller skade viser seg.

Formålet med registeret er at arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstakere som har vært utsatt for skadelige forhold. Det skal også være mulig for andre å finne tilbake til disse arbeidstakerne etter lang tid.

Hvilke områder har krav om register

Det er krav om registrering av eksponerte arbeidstakere på følgende områder:

  • Register over arbeidstakere utsatt for bly, kreftfremkallende kjemikalier og kjemikalier som er skadelige for arvestoffet
  • Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
  • Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
  • Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
  • Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
  • Arbeid av barn og unge

Hva skal registeret inneholde?

Kravet til opplysninger varierer noe fra området til område, men som oftest skal registeret inneholde:

  • Navn og fødselsnummer
  • Stilling, type arbeid, eventuelt dato for ansettelse og oppsigelse eller fratreden
  • Arbeidssted
  • Eksponering, inklusive eventuelle ulykker og uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet)
  • Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (krav i forbindelse med arbeid med asbest)

Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig art, som helseopplysninger og lignende.

Tilgang til registeret

Registeret skal være tilgjengelig for:

  • Arbeidstilsynet
  • bedriftshelsetjenesten
  • verneombud
  • arbeidsmiljøutvalg
  • andre personer i virksomheten med HMS-oppgaver

Den enkelte arbeidstaker skal vite om han eller hun er oppført i registeret, og skal ha adgang til egne opplysninger. Opplysninger som gjelder alle (kollektive opplysninger hvor den enkelte arbeidstaker ikke kan identifiseres) skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Oppbevaring av registeret

Registeret skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, men merk at kravet varierer fra område til område som er nevnt over. Ved for eksempel arbeid med biologiske faktorer skal registeret oppbevares i 10 eller 40 år avhengig av hvilken type eksponering det er. Se lenke til regelverket nedenfor for nærmere opplysninger om oppbevaring av registeret for de ulike områdene. 

Helsejournalen som arbeidstaker har på grunn av at han eller hun er utsatt for de skadelige forholdene, bør oppbevares like lenge som registeret.

I hele arbeidstakerens levetid skal det være mulig å finne fram til om vedkommende har vært eksponert – spesielt ved risiko for kreft.

Registeret skal ikke ødelegges uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for Arbeidstilsynet. Dette varierer også noe for hvert område som er nevnt over.

Regelverk

Krav om register over eksponerte arbeidstakere:
Forskrift om utførelse av arbeid - kap. 31 Register over eksponerte arbeidstakere

Register over skader og sykdom

Arbeidsgiver skal også registrere alle personskader som oppstår under arbeid. Det samme gjelder sykdom som det er grunn til å anta skyldes arbeidet eller forhold på arbeidsplassen.

Les mer om dette her:
Registrere skader og sykdom