Sanering av asbest

Alle som skal utføre asbestsanering skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Regelverket har krav til hvordan asbestsaneringen skal planlegges og gjennomføres for å unngå eksponering for asbeststøv. 

Riving og fjerning av materialer som inneholder asbest kalles asbestsanering. Det inkluderer også håndtering av asbestholdig avfall fra slikt arbeid.

Det er kun arbeidstakere med spesialopplæring og som har helseovervåking, som kan utføre asbestsanering. I tillegg må virksomheten de arbeider for ha tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre arbeid med asbest.

Risikovurdering og planlegging

Ved oppdrag med riving, reparasjon eller vedlikehold av materialer som inneholder asbest er det krav om at arbeidet skal planlegges med bakgrunn i en risikovurdering. Virksomheten skal med bakgrunn i dette, alltid utarbeide en instruks for arbeidet. Dette er arbeidsgivers ansvar.

Forut for en asbestsanering skal virksomheten foreta en risikovurdering. Det er særlig viktig å kartlegge og risikovurdere forhold som har betydning for dannelse av asbeststøv.

Som et minimum må risikovurderingen ta hensyn til:

  • Type asbestholdig materiale:
    • Eksempler på materialer med lavere risiko for støvdannelse: harde asbestsement plater (Eternitt, Internitt Pernitt,), asbestsementrør
    • Eksempler på materialer med høyere risiko for støvdannelse: porøse plater (Asbestolux), rørisolasjon og sprøyteasbest.
  • Tilstanden på materialet: Helt, skadet eller i forvitring
  • Saneringsmetoden: Kan asbestmateriale tas av hele eller vil det oppstå brekkasjer? Vil arbeidet medføre sliping?
  • Varigheten av arbeidet
  • Mengden av materialer som skal fjernes

På bakgrunn av disse punktene må virksomheten iverksette hensiktsmessige vernetiltak, inkludert personlig verneutstyr. Vernetiltakene skal både hindre eksponering for sanerere og hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene.

Ikke bare asbestfare

Husk at andre forhold enn asbestfare også skal risikovurderes, les mer her: Risikovurdering

Med bakgrunn i risikovurdering skal virksomheten planlegge asbestsaneringen. Det er da viktig å tenke på:

  • tilgang til vann og strøm
  • arbeidsmetode for minst mulig dannelse og spredning av asbeststøv
  • hvilket arbeidsutstyr som skal brukes og hvor oppstilling av utstyret skal skje
  • hensiktsmessig plassering /etablering av dusj og garderobemuligheter
  • merke og sperre av området
  • soneinndeling
  • bestemme personlig verneutstyr
  • andre vernetiltak
  • tette ventiler, ventilasjon og liknende
  • for innvendig sanering:
    • planlegge saneringssone(r) slik at avsuget luft ledes ut til friluft
    • bestemme plassering av undertrykksvifter (med tilstrekkelig kapasitet) for effektiv luftutskifting av hele saneringssonen
  • rengjøring og etterkontroll etter saneringen
  • avfallshåndtering
  • instruks for arbeidet
  • melding til Arbeidstilsynet

 

Instruks for asbestsanering

Instruksen skal beskrive hvordan asbestholdig materiale skal håndteres og hvordan arbeidstakerne skal verne seg selv og andre mot støv med asbestfiber.

Det er viktig at instruksen er lett å forstå. En god instruks er utformet som en rekke kortfattede beskrivelser av hva arbeidstaker skal gjøre, og i hvilken rekkefølge det skal gjøres.

Dersom det er asbestarbeidere som ikke behersker norsk, må instruksen også finnes på et språk de forstår.

Instruksen skal være lett tilgjengelig. Det vil i praksis si at den skal være oppslått på stedet.

Saneringsinstruksen bør som et minimum inneholde krav til:

  • varsling og informasjon til andre arbeidstakere på stedet, og til beboere, naboer og andre som kan bli berørt
  • avsperring og skilting av saneringsområdet
  • avsperring og skilting av vaskested dersom dette er utenfor området der saneringen foregår
  • stans av eventuelt ventilasjonsanlegg som gir risiko for asbeststøv på avveier
  • avskjerming og forsegling av for eksempel ventiler
  • bruk av personlig verneutstyr og arbeidsklær, inkludert kontroll- og skifterutiner
  • spesifisering av type åndedrettsvern og kontroll av at åndedrettsvern tetter tilstrekkelig før arbeidet
  • personlig hygienetiltak – krav til dusj etter hver arbeidsøkt
  • saneringsteknikk (kort beskrevet)
  • tillatt verktøy (evt. forbudt verktøy)
  • rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone
  • pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall
  • beskrivelse av teknikk og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll
  • røyking forbudt

Tips 

Sett av plass i instruksen for å skrive inn navn på sanererne for hvert enkelt oppdrag. Husk å påføre datoen for når dokumentet ble utarbeidet.

Ved innvendig sanering av asbest bør instruksen også inneholde krav til:

  • etablering av undertrykksoner, inkludert kontroll og dokumentasjon av undertrykk
  • varighet av luftrensing

Varigheten av luftrensing vil variere fra oppdrag til oppdrag. Det vil avhenge av forurensningsgraden og rensekapasiteten (antall luftvekslinger), men minimumskrav til varighet kan angis i instruksen.

Instruksen må være tilpasset den type arbeid som skal gjøres. Det må som et minimum skilles mellom utvendig og innvendig arbeid. Dersom det gjøres mer spesialisert arbeid må det utarbeides instrukser for dette. Det kan for eksempel være posesanering (kuvøsesanering), sanering av eternittrør i vann- og avløpsrør eller sanering av vinduskitt.

Eksempler på instruks for asbestsanering:

pdf Eksempel på instruks for innvendig sanering.pdf pdf Eksempel på instruks for utvendig sanering.pdf pdf Eksempel på instruks ved sanering av asbestholdige vann- og avløpsrør.pdf

Melding til Arbeidstilsynet

Ved asbestsanering skal virksomheten sende meldingen til Arbeidstilsynet i god tid og senest én uke før arbeidet starter. Les mer og last ned meldeskjema her: Melding til Arbeidstilsynet om asbestarbeid

Gjennomføring av asbestsaneringen

Gjennomføringen av asbestsaneringen må følge instruksen for arbeidet. Et viktig første steg er å avgrense området for asbestsanering. For innvendig sanering må man også etablere de ulike renhetssonene. 

Renhetssoner ved innvendig sanering

For innvendig sanering må det etableres en sluse med ulike renhetssoner inn til området hvor asbestsaneringen skal foregå. Vanligvis oppretter asbestsanerere en sluse med tre rom: 

Bildet viser en plantegning med oppsett av tre sluser inn mot et område i et bygg hvor det skal foretas innvendig sanering av asbest. En pil på tegningen viser at luftstrømmen går inn fra den ytterste rene sonen gjennom dusjsonen og den skitne sonen inn mot området hvor asbest-saneringen skjer.

Figuren viser en sluse med tre soner: I ren sone skifter sanerer til rene klær. De røde strekene indikerer plastgardiner i åpningene mellom hver sone. Der er viktig at disse er på siden inn mot saneringssonen slik at det er fri luftstrøm inn mot saneringssonen. Ved strømstans vil gardinene falle ned og hindre tilbakeslag av forurenset luft fra saneringssonen. Ved sluseinngangen kan man også ha en plastgardin (opprullet) til bruk om det skulle være behov for å tette slusen.

Se punkt 10 i eksempel på instruks for innvendig sanering for detaljert beskrivelse hva sanererne må gjøre i hver sone (se over).

I tilfeller der det er svært upraktisk å etablere dusj i slusen, kan det aksepteres at vaskested med dusj utenfor slusen benyttes. Forutsetninger for en slik løsninger er at vaskestedet er lett tilgjengelig og at risikovurderingen viser at dette er en fullt forsvarlig løsning. I stedet for dusj i midtre sluserom må det da være tilgang til vann, for eksempel i en kanne, for vask av hender, ansikt og åndedrettsvernet. I ren sone tas ny engangsdress (transportdress) og rene sko på før man går til garderobe og dusj i bygget eller ut av bygget til medbrakt asbestbrakke. Garderoben, dusjen og traseen dit fra slusen må være tydelig merket og utilgjengelig for andre.

Plasser undertrykksvifter strategisk for effektiv luftutskiftning av alle deler av sonen (lengst mulig fra slusen og helst 90 grader i forhold til slusen). Sikre at antall luftvekslinger er minst 10 per time. Kapasiteten på undertrykksviften(e) må da være minst 10 x romvolumet. Sikre at renset avsugsluft leder ut i friluft. Bruk om nødvendig plaststrømper fra undertrykksvifte(ne) ut til friluft. Kontroller at ønsket undertrykk oppnås. Dette bør være 10–14 Pa.

Se eksempel på instruks for innvendig sanering for en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for sanering (se over). 

Renhetssoner ved utvendig sanering

Ved utvendig sanering anbefaler Arbeidstilsynet at virksomheten bruker en «asbestbrakke» (hygienebrakke) med tilsvarende inndeling i renhetssoner som ved innvendig sanering.

Asbestbrakken må være merket med advarselsskilt og være utformet slik at det ikke spres asbestfiber fra urein sone til ren sone. Luftstrømmen i ventilasjonen må derfor gå fra ren sone via dusj til uren sone. Mekanisk avtrekksvifte plasseres i uren sone. Den må ha kapasitet nok til å trekke lufta fra ren til uren sone i tilstrekkelig høy hastighet, slik at det ikke skjer tilbakeslag av forurenset luft når sanerer går fra uren til ren sone. Ventilene må utformes slik at de hindrer tilbakeslag av forurenset luft ved strømstans. 

Hvis avtrekkslufta må filtreres for å hindre at arbeidstakere blir eksponert via avkastlufta, skal det benyttes HEPA-filter eller absoluttfilter og grovfilter

Brakken må jevnlig rengjøres for å holde konsentrasjonen av asbestfiber på et minimum.

Anbefalte kriterier for utforming av en asbestbrakke:

  • Selvlukkende dører som adskiller sonene (rein, dusj og urein)
  • Ytterdører i rein og urein sone som åpnes utover
  • Glatte og vannbestandige innervegger
  • Låsbar
  • Avløp og strømledninger bør kunne identifiseres.
  • Utstyrt med varmekilder som kan holdes rene
  • Varmtvannsbereder eller tilkopling til varmt vann
  • Stikkontakter, brytere o.l. skal kunne holdes rene
  • Elektrisk anlegg med jording og jordfeilbryter
  • Tilkopling til vann med fleksible ledninger og beskyttet mot frost
  • Avløpsvann kan spyles ned i avløp/sluk eller samles opp i egnet beholder for senere tømming i avløp
  • I uren sone bør det være 30 luftskifter i timen.
  • Ventilene bør minst være 45 cm2, og helst med lameller som reagerer på trykk og tyngdekraft. Best effekt får ventilene ved å plassere dem på hver side av innvendige vegger, og alternere mellom høy og lav plassering.
  • Avtrekkspunktet bør være nede på veggen i urein sone, men slik at det kan rengjøres på undersida.
  • Ventilasjonssystemet bør om mulig være utstyrt med alarmfunksjon i tilfelle feil.
  • Tilstrekkelig plass til avfalls- og lagringssekker i uren sone
  • Håndvask enten i uren sone eller i dusjsonen.
  • Mulighet i dusj for oppheng av batteripakker og liknende til åndedrettsvern.
  • Dusjen bør være utstyrt med hjelpemidler som termostat, såpedispenser, neglebørste og så videre.
  • I ren sone: kroker til klær og låsbare garderobeskap, tilgang til batteriladere, speil og fastmonterte sitteplasser. Ren sone krever mest plass

Bruk av personlig verneutstyr ved sanering

Alle som skal utføre asbestarbeid skal ha riktig verneklær og åndedrettsvern. Det er også viktig å teste hvor tett åndedrettsvernet er på den personen som skal bruke det. 

Arbeidstakerne må bruke tettsluttende verneklær med hette i et støvavstøtende materiale og uten lommer. I praksis er det vanlig å bruke engangsdresser beregnet på asbestsanering. Disse har strikk i ermer og ben for å tette godt.

Er det risiko for glippe mellom drakt og hanske eller drakt og sko, må det i tillegg tapes rundt ermene og bena. Arbeidstilsynet anbefaler hansker med lange ermer og i et slitesterkt materiale. Kast engangsdressene som asbestavfall etter hver arbeidsøkt, og bytt til ny dress før hver arbeidsøkt. Sko og hansker (som ikke er av engangstypen) må vaskes før de bringes ut i ren sone.

Benytt sko med glatt overflate som er lette å rengjøre, gummistøvler er godt egnet. Etter en arbeidsøkt og før man går inn i ren sone, må man bytte sko for ikke å spre asbeststøv. 

Les mer: Personlig verneutstyr

Arbeid med asbest innebærer risiko for å bli eksponert for asbestfiber og åndedrettsvern skal alltid brukes. Det ikke er mulig å sikre arbeidstakere på annen måte.

Arbeidsgiver må se til at arbeidstakere som skal arbeide med asbest har tilstrekkelig kunnskap om bruk av åndedrettsvern. Det inkluderer formålet med åndedrettsvern,  riktig valg av type, åndedrettsvernets begrensninger og riktig bruk.

Det at en maske er CE-godkjent betyr at filteret eller enheten skal oppfylle gjeldende tekniske krav og spesifikasjoner. Det betyr likevel ikke at masken passer den enkelte arbeidstakers ansikt. Maskene er laget ut i fra visse standarder, og er ikke nødvendigvis tilpasset alle ansiktsfasonger. En maske som ikke er tett eller brukes feil gir en falsk trygghet. Skjegg og skjeggstubb kan føre til at åndedrettsvernet ikke sitter tett nok og bør derfor unngås ved slikt arbeid.

Ved utvendig arbeid med hardsementplater (eternitt) eller takbelegg kan det benyttes personlig halvmaske med P3-filter.  

Ved innvendig sanering av hardsementplater kan det benyttes heldekkende maske med P3-filter. Ved annen type innvendig asbestsaneringsarbeid anbefales det å bruke motorassistert partikkelfiltrerende helmaske med P3-filter. Alternativt kan luftforsynt åndedrettsvern i form av kompressormaske, friskluftsmaske eller selvforsynt åndedrettsvern brukes.

Generelt bør åndedrettsvern bare benyttes i en begrenset tidsperiode daglig. Arbeidet bør organisere slik at bruken begrenses, for eksempel med rullering av arbeidsoppgaver. Bruk av filtrerende åndedrettsvern bør være kortvarig, tilpasset arbeidets art, varighet, type og nivå av forurensingene. Det kan over tid bli ubehagelig å gå med denne type verneutstyr, og faren for feil bruk av verneutstyret kan øke.

Ved sanering av asbest må bruk av filtrerende åndedrettsvern begrenses. Hvis arbeidet er planlagt å overstige 1 time, bør det allerede fra starten av arbeidet brukes motorassistert eller lufttilført åndedrettsvern.

For mer informasjon: Åndedrettsvern

Masker leveres i ulike modeller og størrelser tilpasset ulike ansiktsfasonger, og effekten av masken er avhengig av at masken passer til ansiktsfasongen til brukeren. Bruk av en maske som ikke tetter godt nok til ansiktet, gir en falsk trygghet, da forurensing trenger inn i overgangen mellom hud og maske. Det er derfor viktig å teste tettheten til masken. Det vil si å utføre målinger hvor det kontrolleres om det trenger inn forurensinger i overgangen mellom masken og ansiktet. Arbeidsgiver bør sørge for tetthetstesting av åndedrettsvern for å kontrollere at masken er tilpasset den enkelte arbeidstaker og tetter godt nok. Dette bør gjøres ved bytte av maske og gjentas jevnlig.

Vær oppmerksom på at skjegg og skjeggstubb kan føre til at masken ikke tetter godt nok. Endringer i en persons vekt kan også føre til at masken ikke lenger er like godt tilpasset. 

Bedriftshelsetjenesten kan bistå med tetthetstesting. 

Tetthetstesting kan utføres på alle typer åndedrettsvern; helmasker og halvmasker, filtermasker og luftforsynte masker. I tetthetstesten er det ikke kvaliteten på masken som måles, men hvor godt den passer brukernes ansikt. Målet med en tetthetstesting er å finne den maskemodellen som passer arbeidstakerne best.

Testen utføres i kontrollerte omgivelser der det ved bruk av måleutstyr, både på utsiden og innsiden av masken, gis et direktevisende bilde av hvorvidt en maske er tilpasset brukerens ansikt og dermed tetter godt nok. 

 

Sanering av asbestmaterialet

Sanerere må være ikledd fullt verneutstyr før selve saneringen kan starte.

Ved innvendig sanering er det viktig å kontrollere undertrykket i saneringssonen før arbeidet begynner. Dette bør dokumenteres skriftlig. 

Det kan være flater som etter sanering vil være vanskelig å rengjøre som for eksempel betong, teglstein og ubehandlet treverk. Dekk i så fall til disse flatene med plast før rivearbeidet settes i gang. Alternativt må slike flater støvbindes med egnet overflatebehandling etter rengjøringen og før saneringssonen åpnes.

Arbeid rolig og systematisk med å fjerne asbestmaterialene. Følg den metoden som instruksen angir for minst mulig dannelse av asbeststøv. Ved innvendig sanering jobbes det i retning fra inngangsslusen og mot undertrykksviften(e).

Etter hver arbeidsøkt må sanererne gjennomføre nødvendige personlige hygienetiltak (støvsuging av dress, vask rundt maske og så videre) og dusje. I spesielle tilfeller kan dusj etter hver arbeidsøkt utelates dersom risikovurderingen viser at dette er fullt forsvarlig og risikoen for spredning av asbeststøv er minimal. Ved innvendig sanering må også undertrykket i sonene kontrolleres og noteres ned.

Sanererne må fortløpende pakke inn asbestavfallet og merke avfallet på korrekt måte. 

Etter endt arbeidsdag skal sanererne alltid dusje, og ved innvendig sanering skal undertrykket i saneringssonen kontrolleres og noteres ned.

Når alt synlig asbestmateriale er fjernet, må området rengjøres. Etter innvendig sanering er det viktig med grundig rengjøring, se anbefalt prosedyre under. Etter utvendig sanering er ofte støvsuging tilstrekkelig etter at alle synlige asbestbiter er fjernet. 

Rengjøring etter innvendig sanering

Arbeidstilsynet anbefaler følgende prosedyrer for rengjøring etter innvendig asbestsanering: 

Ved rengjøring brukes støvsuger med filter som holder tilbake minst 99,99 % av asbeststøvet, og kapasitet på mer enn 3500 liter/minutt.

Undertrykksvifter (luftrensere) har som regel to filter: Forfilter (grovfilter) og  «asbestfilter» som oftest er et Hepafilter som filtrerer vekk 99,997 % av asbeststøvet. Forfilter bør skiftes minst én gang per dag når utstyret er i bruk. 


Anbefalt prosedyre for rengjøring av lokaler etter innvendig sanering:

  • Grovrengjøring med støvsuger.
  • Grundigere støvsuging.
  • Bløtlegging med såpe og vann av overflater som tåler det. NB! Ikke elektriske installasjoner.
  • Tørk av overflatene med våt mopp.
  • Luftrensing i 12–24 timer med minst 10 luftvekslinger per time 
    Tiden avhenger av sonens størrelse, luftrensernes kapasitet, type asbest og hvor forurenset lokalet antas å være. Undertrykket i sonen opprettholdes under luftrensingen.

Dersom det fortsatt kan observeres støv i lokalet må samme prosedyre gjentas en gang til.

Innpakket asbest og brukt utstyr må rengjøres med støvsuging og støvtørking med fuktig klut før uttak fra saneringssonen. Alternativt, eller i tillegg, dekkes asbestavfallet med ny plast eller plastsekk utenpå før uttak fra sonen eller før sonen åpnes.

Etterkontroll

Ved etterkontroll skal det alltid utføres visuell inspeksjon. I tillegg vil det ofte være behov for luftmålinger.

Om ikke virksomheten selv har den nødvendige kompetansen til å foreta slike kontroller, må etterkontrollen settes bort til andre som har denne kompetansen. Etterkontroll utføres mens området fortsatt er avsperret, og før undertrykket i saneringsonen oppheves.

Det er sterkt anbefalt med uavhengig kontroll etter innvendig sanering, da det kan være uheldig at den som utfører jobben kontroller og godkjenner seg selv. Oppdragsgiver bør sikre at det er et annet, uavhengig og kompetent firma som utfører siste kontroll.

Etter rengjøringen foretas en visuell inspeksjon. Det skal ikke være synlige støvrester i arbeidsområdet. Støv på overflater kan påvises ved å bruke en lykt i skrå vinkel og stryke en finger over flaten. Vanskelig tilgjengelige områder, for eksempel bak rør og kjeler, gjennomføring av rør i tak og vegger, kabelbroer, skruehull med mer, er viktige sjekkpunkter. Bruk eventuelt speil.

Dersom det påvises støv, er det nødvendig med ytterligere rengjøring.

Det vil som oftest være nødvendig med luftmålinger i tillegg til visuell inspeksjon for å kontrollere at det ikke er mer enn 0,01 fibre per cm3 i luften etter rengjøringen. Målingene bør tidligst settes i gang 12 timer etter siste vasking i lokalene, fordi de minste fibrene ellers vil kunne fanges på de våte flatene og dermed unnslippe målingen.

Prøvetakingen utføres under aggressive forhold, det vil si at umiddelbart før prøvetakingen starter blåses alle flater med trykkluft, for eksempelvis med elektrisk løvblåser med minimumseffekt på 1 hk.

Det må, i forkant, avklares med laboratoriet som skal utføre analysen hvilken prøvetakingsmetode som bør brukes.

Vanligvis bestemmes antall asbestfibre i luften ved å telle asbestfibre på et filter etter pumping av et bestemt luftvolum gjennom filteret. Både lysmikroskopi med fasekontrast (PCM) og elektronmikroskopi kan brukes.

Lysmikroskopi med fasekontrast (PCM)

Fibertelling med PCM er en rask og rimelig analysemetode. Deteksjonsgrensen for lysmikroskopi er i praksis nær 0,01 fiber/cm3 som er godt nok etter en sanering. Svakheten med lysmikroskopi er at metoden ikke skiller mellom asbest og andre fibre. Dersom det finnes andre fibre i luften, vil bruk av PCM kunne gi for høye fiberverdier. Det anbefales at luftvolumet som suges gjennom filtre som skal analyseres ved hjelp av lysmikroskopi må være minst 480 liter. Det benyttes celluloseesterfiltre med rutenettoverflate og poreåpning 0,8–1,2 mikrometer

Elektronmikroskopi (EM)

Elektronmikroskopi kan skille mellom asbestfibre og andre fibre og kan påvise tynnere fibre enn ved PCM. Luftvolumet som suges gjennom filtre som skal analyseres med elektronmikroskopi bør være ca. 1000 liter. Det benyttes da polykarbonat-filtre (Nuclepore) med 0,8 mikrometer porestørrelse.

Hvis det ikke er praktisk å oppnå så stort luftvolum som er anbefalt gjennom ett filter, kan man slå sammen to eller flere parallelle prøver og beregne middelverdien. 

Luftstrømmen gjennom filtrene kan være 1–16 liter per minutt. Høyere luftstrømmer vil redusere prøvetakingstiden, men kan lett føre til en uønsket støvsugereffekt.

Antall prøvepunkter er avhengig av saneringsområdets volum. Tabellen nedenfor angir antall prøvepunkter som anbefales i forhold til saneringsområdets størrelse.

Tabell: Antall prøvepunkter i forhold til saneringsområdets volum
Saneringsområdets volum m3 Antall prøvepunkter
< 10 1
150 2
300 3
600 4
1500 6
3000 9
15 000 16
30 000 20

 

Prøvetakingskassettene settes sentralt i rommet, unna dører, hjørner og utspring som kan skape turbulens, og i god avstand fra midlertidige plastvegger som er satt opp under saneringen. Kassettene plasseres ca 1–2 m over golvet med åpningen skrått nedover. De kan også vendes oppover dersom det ikke er fare for at større partikler kan falle ned fra eksempelvis taket.

Skal analysene utføres med elektronmikroskopi bør det også tas en filterprøve utenfor saneringssonen. Prøven må tas før saneringen starter, for å forsikre seg om at luften som dras inn i saneringssonen ikke er forurenset av asbest. Dette vil være i saneringsfirmaets interesse som må stå til ansvar for luftkvaliteten i rengjort sone. Prøver utenfor saneringssonen har imidlertid ingen hensikt om det er lysmikroskopi som benyttes for telling av fiber, da det er en metode som ikke skiller mellom asbestfibre og andre fibre.

Avfallshåndtering

Asbestholdig avfall skal straks samles opp og emballeres slik at det er sikret mot knusing, rifter og så videre under transport. Emballasjen og låsbar beholder skal være tydelig merket med følgende tekst:
«Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» 

Asbestholdig materiale er klassifisert som farlig avfall. Det skal derfor etter emballering og merking, avhendes etter regelverket for farlig avfall. Les mer om dette hos Miljødirektoratet: 

Farlig avfall (miljodirektoratet.no)

Regelverk

Om asbestarbeid:
Forskrift om utførelse av arbeid kap. 4 Asbestarbeid


Konverter denne siden til PDF