Arbeidsrelatert håndeksem

Yrker med vått arbeid:

• Frisør
• Renholder
• Helsepersonell
• Kokk/kjøkkenassistent
• Mekaniker

Andre utsatte yrker:

• Bygge-/anleggsarbeider
• Barnehageansatt
• Slakter
• Næringsmiddelindustriansatt
• Landbruksansatt

Irritanter gir direkte hudskade ved kontakt med irriterende stoffer. Huden klarer å reparere seg selv ved noe irritasjon, men ved gjentatt irritasjon kan det oppstå en betennelsesprosess som utvikler seg til håndeksem (irritativt kontakteksem).

Arbeidsmiljøfaktorer som kan gi hudirritasjon er

• vått arbeid (hendene i kontakt med vann i to timer eller mer daglig, eller vaskes 20 ganger eller mer daglig, eller dekkes av tette hansker to timer eller mer daglig).
• rengjøringsmidler (såpe, løsemidler og andre kjemikalier)
• mekanisk påvirkning med friksjon av huden (tungt arbeid, hardhendt tørking)
• lav eller høy temperatur i vann og luft

Les mer om hudirritanter (noa.stami.no)

Allergi oppstår ved gjentatte eller høye konsentrasjoner av allergifremkallende stoffer som påvirker immunsystemet. Immunsystemet oppfatter stoffet som fremmed og utløser en immunreaksjon (kontaktallergi).

Arbeidsmiljøfaktorer og allergifremkallende stoffer som kan gi allergi er

• vernehansker (tilsetningsstoffene i hanskematerialet)
• kjemikalier, eksempelvis:
  • rengjøringsprodukter
  • oljer
  • løsemidler, formaldehyd, epoksy, isocyanater, sement, lettmetaller (krom, nikkel i redskap, ringer, armbånd)
  • frisørkjemikalier (hårfarger, blekemidler, permanentvæsker og konserveringsstoffer)
  • enkelte kjemikalier kan øke risiko for både allergi og kreft samtidig. Se forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 1
• planter som kan forårsake hudallergi ved direkte kontakt, eksempelvis:
  • treslag som eik, bøk, furu, eksotiske treslag (mahogni, teak, palisander)
  • planter/blomster som brennesle, løkplanter, vortemelkplanter, primula

Risikoen for arbeidsrelatert håndeksem øker

• for personer med atopisk eksem fra før (kronisk hudsykdom med tørr, kløende og rød hud som forekommer i alle aldre)
• når flere årsaker til håndeksem er til stede samtidig
• ved hyppige eksponeringer: jo oftere du utsettes, jo mer øker risikoen
• ved håndvask med løsemidler, for varmt eller for kaldt vann, gni hendene tørre o.l.
• ved manglende bruk av fuktighetsbevarende håndkrem
• ved manglende eller feil bruk av vernehanske

Bytte eller fjerne risikofaktorer er det mest effektive tiltaket. Hvis risikovurderingen avdekker noen av årsakene og risikoene nevnt ovenfor, vil bytting eller fjerning av disse redusere risiko for arbeidsrelatert håndeksem.

Eksempler på tekniske tiltak der arbeidsprosessene gir minst mulig direkte kontakt med vann, kjemikalier, olje, rengjøringsmidler og andre hudskadelige produkter:

• Automasjon av prosesser og innkapsling av maskiner medfører at ansatte ikke trenger å arbeide direkte med disse arbeidsoppgavene
• Sprutbeskytter og ventilasjonssystem som reduserer direkte kontakt med hudskadelige arbeidsmiljøfaktorer
• Samarbeid med leverandør for å tilby og utvikle arbeidshansker og arbeidsklær som reduserer risiko for arbeidsrelatert håndeksem, som f.eks. vernehansker tilpasset utbyttbar bomullshanske inni

• Variasjon i og rotasjon av arbeidsoppgaver for å redusere mengde og intensitet av skadelige hudeksponeringer og pauser fra hanskebruk for hver enkelt. Endre skriftlige arbeidsrutiner ved behov.
• Pauser som gir mulighet til å bytte svette hansker til tørre og rene.
• Plassere arbeidsoppgavene i områder med redusert eksponering.
• Redusere arbeidsrelatert stress som kan redusere risiko for håndeksem.
• Legge til rette arbeidsoppgaver for ansatte med eksisterende håndeksem.

Vernehansker velges når eksponeringene ikke kan fjernes, og er det minst effektive forebyggende tiltaket. Når bruk av vernehansker er nødvendig, har arbeidsgiver ansvar for å sikre at hanskene samsvarer med det bruksområdet som leverandør og produsent av hanskene har oppgitt. Vernehansker skal brukes når det er nødvendig, men så kort tid som mulig. Ofte brukes hansker for mye, spesielt helsepersonell.

For at bruk av vernehansker skal virke etter hensikt bør innkjøp foregå med bistand fra bedriftshelsetjenesten og leverandør og med ansattes medvirkning. Informasjon og opplæring av ansatte i valg, bruk, vedlikehold og kast er også viktig.

Mer informasjon om vernehansker

Håndvask er viktig ved synlig søl, etter toalettbesøk og ved enkelte infeksjoner. Da fjernes helsefarlige stoffer fra huden som kan gi håndeksem eller smitte.

• Vask hendene i lunkent vann, skyll bort såperester og tørk grundig uten å gni.
• Unngå bruk av grov børste, slipemidler og organiske løsemidler for å rense huden.
• Hyppig håndvask kan bidra til å utvikle eksem og bør unngås når det ikke er helt nødvendig.

Hånddesinfeksjon med alkohol og glyserol/glycerin brukes når hendene ikke er synlig skitne. Alkohol er mindre hudirriterende enn håndvask med såpe og glyserol/glycerin bevarer hudens fettlag.

Fuktighetsbevarende krem styrker hudens barriere, virker eksemforebyggende og kan motvirke forverring av eksem. Håndkremen må ha innholdsdeklarasjon som viser minst 35 prosent fett, være uten parfyme, farge og planteekstrakter, og være uten eller ha svært få konserveringsmidler. Den bør brukes regelmessig i løpet av arbeidsdagen, men spesielt etter jobb og før leggetid.

Tips for god hudpleie av hendene:

• Fuktighetsbevarende krem:
  • Fetere kremer brukes spesielt før leggetid og om vinteren.
  • Lettere mykgjørende lotion brukes i løpet av dagen, men ikke påfør krem rett før du tar på vernehansker, fordi hanskens beskyttende effekt kan ødelegges og gi økt irritasjon og allergi.
  • Fordel kremen over hele hånden.
• Pass godt på hendene også i fritiden.
• Bruk varme hansker utendørs om vinteren.
• Ikke bruk ringer og håndsmykker ved arbeid i utsatte yrker, fordi det kan være allergifremkallende og slite på huden som øker risiko for håndeksem.

• kartlegge og risikovurdere arbeidsoppgavene som øker risiko for håndeksem
• iverksette forebyggende tiltak
• utarbeider rutiner for god håndhygiene og hudpleie 
• anskaffer anbefalte produkter for håndhygiene og hudpleie for å styrke huden
• gir informasjon og opplæring som minsker risiko for håndeksem 
• lager en plan for hvordan tilpasse arbeidsoppgaver hvis ansatte får håndeksem
• vurderer behov for kontroll av hendene ved arbeidshelseundersøkelser hos BHT 
• evaluerer igangsatte tiltak regelmessig og justerer kursen ved behov

• følger virksomhetens rutiner for god håndhygiene og hudpleie
• bruker av vernehansker i henhold til rutiner
• bidrar proaktivt med innspill til ansattrepresentanter om arbeidsmiljøforhold som er hudskadelige og forslår løsninger
• følger med på huden på hendene og, ved tegn på eksem, tar tidlig kontakt med: 
  
  • lege (informer om dine arbeidsoppgaver og om årsaken til håndeksemet helt eller delvis kan ha sammenheng med arbeidet)
  • arbeidsgiver for å vurdere tilrettelegging på jobb

• behandling igangsettes raskt 
• kartlegge om håndeksemet er helt eller delvis er arbeidsrelatert
• ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom melde det til rett tilsynsmyndighet