§ 14-4. Undersøkelse av arbeidstakeres syn ved arbeid ved dataskjerm

Arbeidstakerne som jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid arbeider ved dataskjerm, skal få tilbud om undersøkelse av øyne og syn foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:

  • - før de begynner arbeid ved dataskjermen,
  • - om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter og
  • - dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen.

Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt i første ledd gjør det nødvendig.

Dersom utfallet av prøven eller undersøkelsen gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.

Utgifter til spesielle synskorrigerende hjelpemidler skal dekkes av arbeidsgiver.

Bestemmelsen regulerer arbeidsgivers plikt til å tilby synsundersøkelse mv. for arbeidstakere som arbeider ved dataskjerm. Bestemmelsen er en gjennomføring av krav fastsatt i Rådsdirektiv 90/270/EØF. Direktivets formål og virkeområde kan derfor i enkelte tilfeller være nyttige tolkningsmomenter ved tolkingen av bestemmelsen.

Direktivet er et minimumsdirektiv som skal sikre en høyere sikkerhetsstandard for arbeidsplasser utstyrt med dataskjerm. Med dataskjerm menes i direktivet «en alfanumerisk eller grafisk skjerm, uansett hvilken visningsprosess som benyttes». Direktivet får etter sin ordlyd ikke anvendelse på:

  • førerplasser i kjøretøyer eller betjeningsplasser i maskiner,
  • datautstyr i et transportmiddel,
  • datautstyr som hovedsakelig benyttes av allmennheten,
  • såkalt «flyttbare» systemer når de ikke benyttes sammenhengende over lengre tid på en arbeidsplass,
  • regnemaskiner, kassaapparater og ethvert utstyr med et lite skjermvindu for å vise data eller måleverdier som er nødvendige for direkte bruk av utstyret.

Forskriften inneholder ikke et tilsvarende unntak. Ved tolkingen av forskriftens dataskjermbegrep må en derfor legge til grunn den alminnelige betydningen av begrepet slik det er å forstå på tolkningstidspunktet. Direktivets unntak for kassaapparater («cash register») vil i den sammenheng ikke lenger være like relevant å trekke inn ved tolkingen av om kasseapparater med dataskjerm er omfattet av bestemmelsen, ettersom betydningen av kassaapparat («cash register») må sies å ha endret seg vesentlig gjennom den teknologiske utviklingen som har funnet sted mellom direktivets vedtakelse og i dag. Etter dagens teknologiske standard vil nok de fleste frittstående dataskjermer av en viss størrelse, som er koblet til en datamaskin med kassaapparat-programvare o.l., være omfattet av dataskjermbegrepet i bestemmelsen.

Bestemmelsen stiller to kumulative vilkår om at arbeidet ved dataskjermen må skje «jevnlig» og som en «betydelig del» av arbeidstakerens arbeid. Begge vilkårene må være oppfylt før det kan utledes rettigheter og plikter etter bestemmelsen. Det vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om bestemmelsen skal komme til anvendelse.

Vilkåret om at arbeidet må skje jevnlig må forstås slik at det bare omfatter arbeid av en viss hyppighet. Sporadisk eller rent unntaksvis arbeid som innbefatter interaksjon med en dataskjerm vil ikke være omfattet.

Vilkåret om at arbeidet må utgjøre en betydelig del av arbeidstakerens arbeid må forstås slik at det bare omfatter arbeid av et visst omfang. Ved vurderingen av om arbeidet er av tilstrekkelig omfang til å falle inn under vilkåret vil det være relevant å se på hvor stor del av arbeidstakerens arbeidsoppgaver som faktisk utføres ved en dataskjerm, sammenholdt med arbeidstakerens øvrige arbeidsoppgaver.