Krav til handikaptoalett, trinnfri atkomst og heis

Toalett og andre sanitæranlegg skal være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne

• kan arbeide i virksomheten, nå og i framtida
• har tilgang til alle fasiliteter på lik linje med andre arbeidstakere

Kravet om handikaptoalett gjelder

• så langt det er mulig og rimelig
• i både eksisterende arbeidsbygg og ved nybygging, ombygging og bruksendring
• uavhengig av om virksomheten allerede har arbeidstakere med slike behov

Som hovedregel skal det være tilgang til handikaptoalettet fra begge sider. Her er to alternative måter dette kan løses på:

1. Handikaptoalettet kan være dobbeltsidig med tilgang til og plass til rullestol på begge sider av toalettet og snusirkel.
2. Arbeidsplassen kan ha to ensidige handikaptoaletter; ett høyresidig og ett venstresidig, begge med snusirkel og tilgang til snusirkel med rullestol.

Andre krav til handikaptoalettet er at det

• skal være hensiktsmessig plassert, ha tilstrekkelig størrelse og være innredet slik at det er funksjonelt for brukere med nedsatt funksjonsevne
• skal ha tilrettelagt håndvask med varmt og kaldt vann
• som hovedregel ikke skal ha direkte forbindelse med arbeidsrom, spiserom eller pauserom
• som hovedregel ikke skal være sammenblandet med andre funksjoner, for eksempel dusjrom

I bygg med flere etasjer skal det som hovedregel være handikaptoalett i hver etasje.

Normalt skal handikaptoalettet være forbeholdt arbeidstakerne. Derfor skal det ikke deles med publikum, kunder, elever, pasienter og andre brukergrupper som ikke er arbeidstakere. Handikaptoalett for disse brukergruppene må komme i tillegg.

Hvis arbeidslokalene huser virksomheter med svært få arbeidstakere, kan vi gjøre unntak med hensyn til sambruk med andre enn arbeidstakere. Det er mulig med unntak bare hvis antallet arbeidstakere på arbeidsplassen er klart begrenset, både nå og i framtida. Forhold som begrenser antallet arbeidstakere, kan være 

• utformingen og størrelsen på arbeidslokalet
• typen virksomhet og aktivitetsnivået i den

Hvis handikaptoalettet skal kunne brukes av både arbeidstakere og andre, må sambruken være hygienemessig forsvarlig.

Tilretteleggingskravet, og dermed kravet om handikaptoaletter, gjelder så langt det er mulig og rimelig å tilrettelegge. Det innebærer at vi kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Det forutsetter i så fall at tiltakshaver/arbeidsgiver kan dokumentere og sannsynliggjøre at full tilrettelegging ikke er mulig eller rimelig.

Mener dere

• at kostnaden med å etablere handikaptoalett(er) er for høy?

Da må dere dokumentere dette med kostnadsoverslag og eventuell beregning av framtidige leieinntekter.

• at det ikke er bygningsteknisk mulig å etablere handikaptoalett(er)?

Da må dere dokumentere dette gjennom for eksempel redegjørelser, tegninger, kommunale uttalelser eller lignende.

• at det foreligger bygningsmessig vern som hindrer eller begrenser muligheten til å oppfylle kravet?

Da må dere dokumentere dette gjennom en redegjørelse, uttalelse eller liknende fra den relevante vernemyndigheten.

• at typen arbeid som skal foregå i arbeidsbygget (arbeidets art) medfører at kravet til handikaptoalett(er) er urimelig?

Da må dere beskrive alle typer arbeid og oppgaver som skal utføres i bygget, og redegjøre konkret hvorfor dere mener at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, ikke kan utføre slikt arbeid.

Generelle krav til utforming av sanitæranlegg: arbeidsmiljøloven § 4-1 femte ledd

Krav til individuell tilrettelegging for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje osv.: arbeidsmiljøloven 4-6 første ledd

Krav til handikaptoaletter: arbeidsplassforskriften § 2-4 med Arbeidstilsynets kommentarer

Generelle krav til hvordan personalrom skal dimensjoneres og innredes: arbeidsplassforskriften § 3-2

Generelt vil romløsninger som tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift (TEK), også oppfylle Arbeidstilsynets krav.

Fullverdig handikaptoalett betyr dobbeltsidig handikaptoalett. Det vil si at det skal være plass til rullestol på begge sider av toalettet, samt plass til snu-sirkel i rommet. Ensidig handikaptoalett betyr at det er plass til rullestol på kun én side av toalettet.

Det skal som hovedregel alltid være et fullverdig tilbud for at Arbeidstilsynet skal vurdere at løsningen for tilrettelegging er ivaretatt, det vil si enten ett dobbeltsidig eller to ensidige (ett høyre og ett venstre) handikaptoalett(er). Les mer om sanitærrom i helseinstitusjoner.

Generelt vil romløsninger som tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift (TEK), også oppfylle Arbeidstilsynets krav.

Som klar hovedregel skal handikaptoalett være forbeholdt arbeidstakerne. handikaptoalett for andre (publikum, kunder, elever, pasienter osv.) må komme i tillegg.

Vi kan gjøre unntak for arbeidslokaler med virksomheter som har svært få arbeidstakere. Dette gjelder kun hvis utformingen og størrelsen på lokalet, og virksomhetens art og omfang, begrenser antallet arbeidstakere også i framtiden. Sambruken må være hygienemessig forsvarlig.

Kravet til handikaptoalett kan oppfylles ved at det etableres to ensidige handikaptoalett, ett høyre og ett venstre. Dette kan samtidig oppfylle kravet om atskilte toaletter for kvinner og menn.

Løsningen er mest aktuell ved ombygging og bruksendringer.

Arbeidstilsynet vurderer arbeidslokalene og arbeidsplassene (bygningen som sådan) og ikke hva som er dagens bruk og brukere.

Likevel: Dersom det er helt klart at arbeidslokalene ikke kan brukes av virksomheter som kan sysselsette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, kan vi anse kravet om tilrettelegging med handicaptoalett som urimelig. Da kan vi akseptere andre løsninger.

Som hovedregel: ja.

Søkeren må likevel alltid gjøre en konkret vurdering. Ta blant annet utgangspunkt i kravet i arbeidsplassforskriften § 3-1 om hensiktsmessig plassering av personalrom. 

Nybygg:

Nybygg og bruksendring vurderes strengt med hensyn til kravet om tilrettelegging og etablering av handicaptoalett.

Tilbygg og påbygg vurderes i utgangspunktet som nybygg.

Eksisterende bygg:

Tiltak innenfor eksisterende bygg blir i større grad vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Atkomstveier på arbeidsplassen skal normalt være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne

• kan arbeide i virksomheten, nå og i framtida
• har tilgang til alle fasiliteter på lik linje med andre arbeidstakere

Kravet om trinnløse atkomster og mekanisk personbefordring gjelder

• så langt det er mulig og rimelig
• i både eksisterende arbeidsbygg og ved nybygging, ombygging og bruksendring
• uavhengig av om virksomheten allerede har arbeidstakere med slike behov

Som hovedregel skal alle arbeidsbygg ha trinnfri atkomst mellom alle etasjer og plan. Dette er nødvendig ikke bare for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I tillegg reduserer det den generelle risikoen for uhell og belastningsskader ved for eksempel varetransport.

Vi praktiserer strenge krav for tilrettelegging

Arbeidstilsynet aksepterer normalt ikke å montere heis eller liknende på et senere tidspunkt, selv om bygget og lokalene blir tilrettelagt for slik ettermontering fra starten.

Grunnen til den strenge praksisen er blant annet at utsettelsen kan

• heve terskelen for å ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne
• heve terskelen for å tilrettelegge dersom eksisterende arbeidstaker får midlertidig eller varig redusert bevegelighet

Trappeheis med plattform oppfyller normalt ikke kravet om tilrettelegging. Den eneste muligheten for aksept for det, er at etasjene over har svært få rom og kun brukes sporadisk.

Trappeheis med heisstol er heller ikke en løsning som oppfyller kravet, blant annet fordi løsningen

• krever at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne selv må be om hjelp til å bruke heisen
• rullestolbrukere ikke kommer seg opp sammen med, eller i, rullestolen

Tilretteleggingskravet gjelder så langt det er mulig og rimelig å tilrettelegge. Det betyr at vi kan gjøre unntak i særskilte tilfeller.

Tiltakshavere/arbeidsgivere som ønsker å kreve unntak, må kunne dokumentere og sannsynliggjøre at det er umulig eller urimelig å tilrettelegge arbeidsplassen med trinnfri atkomst og heis eller annen mekanisk personbefordring.

Bevisbyrden ligger dermed på tiltakshaver/arbeidsgiver.

• Mener dere at kostnaden med å etablere trinnfri adkomst og heis eller annen mekanisk personbefordring er for høy? 

Da må dere dokumentere dette med kostnadsoverslag og eventuell beregning av fremtidige leieinntekter.

• Mener dere at det ikke er bygningsteknisk mulig å etablere trinnfri adkomst og heis eller annen mekanisk personbefordring? 

Da må dere dokumentere dette gjennom for eksempel redegjørelser, tegninger, en kommunal uttalelse eller lignende.

• Mener dere at det foreligger bygningsmessig vern som hindrer eller begrenser muligheten til å oppfylle kravet til trinnfri adkomst og mekanisk personbefordring? 

Da må dere dokumentere dette gjennom en redegjørelse, uttalelse eller liknende fra den relevante vernemyndigheten.

• Mener dere at den typen arbeid som skal foregå i arbeidsbygget (arbeidets art) gjør at kravet til trinnfri adkomst og mekanisk personbefordring er urimelig? 

Da må dere beskrive alle typer arbeid og oppgaver som skal utføres i bygget, og redegjøre konkret for hvorfor dere mener at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, ikke kan utføre slikt arbeid.

Atkomstveier skal normalt være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten: arbeidsmiljøloven § 4-1 femte ledd

Individuell tilrettelegging for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje osv.: arbeidsmiljøloven 4-6 første ledd

Krav til trinnfrie atkomstveier og mekanisk personbefordring (heis o.l.): arbeidsplassforskriften § 2-4 med Arbeidstilsynets kommentarer

Ifølge dagens praksis tilfredsstiller ikke en slik tilnærming kravet om tilrettelegging. Hvis arbeidsplassen mangler heisløsning, vil det lett kunne

• heve terskelen for å ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne
• gjøre det vanskelig å tilrettelegge arbeidsplassen hvis en allerede ansatt arbeidstaker får midlertidig eller varig redusert arbeidsevne

Når Arbeidstilsynet behandler søknader om samtykke, tar vi utgangspunkt i selve bygningen, ikke i dagens bruk og brukere. Vi legger vanligvis ikke avgjørende vekt på at virksomheten(e) som sannsynligvis skal bruke bygget, ikke har en virksomhet, organisering og/eller sammensetning av arbeidstokken som gir behov for tilrettelagte fasiliteter på søknadstidspunktet.

Som klar hovedregel: ja.

Virksomheten skal, så langt det er mulig og rimelig, være innrettet slik at atkomstveiene er tilgjengelig for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne (arbeidsmiljøloven § 4-1 femte ledd).

Alle arbeidstakere skal ha tilgang til alle naturlige deler av arbeidslokalet. De skal også ha mulighet til selv å kunne forflytte seg til lokaler i etasjene over. Dette skal bidra til at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan inkluderes fullt ut i virksomheten.

Arbeidstilsynets vurdering knytter seg til selve arbeidslokalene og arbeidsplassene (bygningen som sådan) og ikke til dagens bruk og brukere.

Likevel: Dersom det er helt klart at arbeidslokalene ikke kan brukes av virksomheter som sysselsetter arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, kan kravet om tilrettelegging med heisløsning framstå som urimelig. Da kan vi akseptere andre løsninger.

Trappeheis med plattform:

Arbeidstilsynet aksepterer som hovedregel ikke denne løsningen ved nybygg og bruksendringer. Trappeheis med plattform er lite hensiktsmessig og kan bare aksepteres hvis etasjene over har svært få rom og kun brukes sporadisk. Trappeheis med plattform fjerner heller ikke risikoen for uheldige belastninger.

Trappeheis med heisstol:

Dette er ikke en løsning som kan brukes for å oppfylle kravene etter dagens praksis. En slik løsning innebærer at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne må be om hjelp til bruk. For eksempel vil ikke rullestolbrukere komme seg opp sammen med, eller i, rullestolen ved hjelp av heisstol.

Generelt vil løsninger som tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift (TEK), som hovedregel også oppfylle Arbeidstilsynets krav. TEK sier blant annet at byggverk med inntil tre etasjer og liten persontrafikk kan ha løfteplattform. Veiledningen til TEK angir hva som menes med «liten persontrafikk». 

Det samme gjelder ved vurdering av størrelse på heisstol og løfteplattform.

Nybygg og bruksendring vurderes strengt med hensyn til kravet om tilrettelegging og etablering av heisløsning.

Tilbygg og påbygg vurderes i utgangspunktet som nybygg.

Tiltak innenfor eksisterende bygg blir i større grad vurdert i hvert enkelt tilfelle.