Ny rapport om bygg og anlegg: Innvandrere i håndverksyrker skades fire ganger oftere enn norske

Publisert 06.11.2018

Innvandrere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb. De eksponeres i større grad for helseskadelig støy, støv, røyk, gasser eller damp i arbeidssituasjonen, og rapporterer også om flere helseplager enn norske håndverkere.

Innvandrere i håndverksyrker har en forekomst av arbeidsskader som er om lag fire ganger så høy som blant norske arbeidstakere. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hovedtyngden av håndverkerne er sysselsatt i bygg- og anlegg.

Rapporten ser på skader og arbeidsrelaterte helseproblemer over tid i bygg- og anlegg. Den viser også at innvandrere i håndverksyrker oftere rapporterer om løft i ubekvemme stillinger og stående arbeid, og at de sjeldnere kan ta pauser. De rapporterer oftere om ensidig arbeid og at de har dårlige muligheter for å utnytte sine evner og ferdigheter.

– Rapporten viser at håndverkere som er innvandrere er mer utsatt for risiko enn norske. Arbeidsgivere og de som leier inn innvandrere eller utenlandske arbeidstakere, må bli bedre til å forebygge og redusere risiko for denne gruppen. Og dersom noen settes til tungt og ensidig arbeid eller tunge løft fordi det er billigst, er det i praksis sosial dumping, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Les rapporten:

pdf KOMPASS Tema nr 2 2018 Helseproblemer og ulykker i bygge- og anleggsbransjen.pdf

Svak nedgang i ulykkestallene

Bygg- og anlegg er en av næringene med flest arbeidsskadedødsfall og arbeidsulykker, alle arbeidstakere sett under ett. Unge arbeidstakere er klart overrepresentert når det gjelder mindre alvorlige skader, mens arbeidsskadedødsfall skjer hyppigst blant noe eldre arbeidstakere.

Den nye rapporten fra Arbeidstilsynet og STAMI viser at antallet meldte skader i bygg- og anlegg har gått noe ned de siste årene, men at det fortsatt ligger litt høyere enn gjennomsnittet for alle næringer.

Gjennomsnittlig antall omkomne i arbeidsulykker per år i bygge- og anleggsvirksomheter er lavere de siste tre årene (2015–2017) enn de fire foregående (2011–2014). Ser vi på alle arbeidsskadedødsfall som har skjedd i forbindelse med bygge- og anleggsaktiviteter, også de som hadde arbeidsgiver i andre næringer, er utviklingen enda tydeligere. Gjennomsnittlig antall omkomne per år går da ned fra tretten for 2011 til 2014 til åtte omkomne i året i perioden 2015 til 2017. Det er likevel for tidlig å fastslå om dette er en reell nedadgående trend, eller om det skyldes årlige variasjoner.

Flest sykdomstilfeller på grunn av asbest

Mange bygge- og anleggsarbeidere har luftveisplager og ulike muskel- og skjelettplager.

I perioden 2010–­2016 var det i overkant av 1200 saker ved de norske arbeidsmedisinske avdelingene hvor pasienten jobbet i bygge- og anleggsvirksomhet, og hvor sykdommen sannsynligvis var relatert til arbeidet. Mange av disse sakene var knyttet til eksponering flere tiår tilbake i tid. Flesteparten av disse sykdomstilfellene skyldtes at arbeidstakerne var eksponert for asbest. Diagnosen med flest tilfeller var lungekreft, fulgt av astma og kols.

Fortsatt behov for innsats

Fremdeles er det mange arbeidsmiljøutfordringer i bygge- og anleggsnæringen. For å få ytterligere nedgang i antall ulykker er det derfor nødvendig å kombinere flere tiltak mot både direkte og bakenforliggende faktorer. Analysen i rapporten indikerer at arbeidstakeres handlinger, operativ ledelse og risikostyring er nøkkelfaktorer.

Det er mange seriøse bedrifter som jobber godt og målbevisst med å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Men det er et stort spenn i næringen, og mange har stort potensial for å jobbe bedre med dette.

– Arbeidstilsynet har jobbet i flere år for å bedre sikkerheten i bygg- og anlegg, i samarbeid med bransjen og gjennom veilednings- og tilsynsarbeid. Det er fortsatt behov for fokus på næringen, både fra myndighetene og alle aktørene i bransjen selv. Det trengs, dersom det skal være håp om fortsatt nedgang i ulykkestallene, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

God risikostyring er viktig

Det er ofte flere årsaker til at ulykker skjer, og det er nødvendig å kombinere tiltak på flere nivå for å forebygge ulykker. Funnene i rapporten gir viktige signaler om hva virksomhetene bør være spesielt oppmerksomme på i dette arbeidet:

risikovurderinger - også for vedlikeholdsoppgaver og alenearbeid fysiske sikkerhetstiltak planlegging og oppfølging av arbeidsoperasjoner.

I de tilfellene der ulykkene er utløst av farlig handlinger og adferd fra arbeidstakernes side, er disse handlingene i stor grad et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av.

– Arbeidsgivere kan ikke gjemme seg bak at en ulykke skyldes menneskelig svikt. God risikostyring og operativ ledelse som er tett på, er faktorer som har stor innvirkning på arbeidstakernes sikkerhet. Dette må enhver virksomhet ha på plass, sier Trude Vollheim

Arbeidstakere må si fra når noe er farlig

Arbeidsmiljøloven tydeliggjør både arbeidsgivers ansvar og plikter og arbeidstakernes medvirkningsplikt. Arbeidstakere skal avbryte arbeidet dersom de mener at det kan medføre fare for liv eller helse. Selv om dette er utformet som en plikt, er det i praksis en rettighet arbeidstakerne har. Men for at det skal fungere, må de både ha nok kunnskap om det som er farlig og nok trygghet til å tørre si fra. Det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for at kulturen på arbeidsplassen er slik at medvirkningsplikten fungerer i praksis.

Arbeidstakere som har i oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, for eksempel bas og formann, er sentrale i operativ ledelse. De skal sørge for at sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgavene som hører under eget ansvarsområde. Og gjør de ikke det, kan de bli strafferettslig ansvarlig dersom en arbeids­ulykke skjer.

Arbeidsgiver har hovedansvaret, men arbeidsgiver eller arbeidsgivers representant er ikke til stede på alle arbeidsplasser hele tiden. Da er det viktig at de som har lederroller på arbeidsplassen følger opp dette ansvaret. Arbeidsgivere må legge til rette for en kultur der også denne delen av medvirkningsplikten fungerer i praksis, selv om det på kort sikt kan medføre ekstra tidsbruk og kanskje også kostnader. En ulykke vil som oftest bli mye mer kostbar, både for de som blir direkte berørt og for virksomheten.

Arbeidsgivere har et viktig ansvar og må sørge for:

  • å gi god opplæring og sikre at den som skal gjøre jobben er kjent med risikoforholdene han kan komme bort i.
  • at operative ledere er til stede og sørger for å risikovurdere, koordinere og iverksette skikkelige sikkerhetstiltak.
  • å følge opp at arbeidet foregår sikkert og som planlagt og ha kontroll på at farer som oppstår blir håndtert.
  • at organisering og ansvarsforhold er klare og tydelige, og at kommunikasjonen mellom aktørene om farer er god.
  • at utenlandske arbeidstakere får opplæring på et språk de forstår.

Det er spesielt viktig at arbeidsgiver iverksetter forebyggende tiltak rettet mot dem som er mest utsatt.

Tabeller

Tabell 2. Arbeidsmiljøeksponering blant innvandrere sammenlignet med norskfødte. En sammenligning innenfor håndverksyrker og blant sysselsatte i alle yrker. Prosentandeler og relativ risiko.

Arbeidsmiljøeksponering

 

Håndverkere

Alle yrker

 

 

Andel   (%)

RR

Andel   (%)

RR

Støy

 

Innv.

42

1,0

20

1,3

Øvr.

44

 

16

 

Hudeksponering, kjemikalier

 

Innv.

24

0,7

31

1,3

Øvr.

36

 

24

 

Innånding av støv eller kjemikalier

 

Innv.

71

1,2

35

1,6

Øvr.

60

 

22

 

Løft i ubekvemme stillinger

 

Innv.

50

1,5

30

2,3

Øvr.

33

 

13

 

Stående arbeid

 

Innv.

71

1,6

53

2,1

Øvr.

45

 

25

 

Liten grad påvirke beslutninger

 

Innv.

17

1,7

20

1,5

Øvr.

10

 

13

 

Sjelden eller aldri pauser

 

Innv.

25

3,6

26

1,9

Øvr.

7

 

14

 

Ensidig arbeid 3/4 av dagen

 

Innv.

30

1,3

50

2,0

Øvr.

23

 

25

 

Dårlig evneutnyttelse

 

Innv.

15

3,0

16

2,3

Øvr.

5

 

7

 

Innv.=Sysselsatte innvandrere. Øvr.=Øvrige sysselsatte (ekskludert innvandrere). RR=relativ risiko (innvandrere sammenlignet med øvrige). Sammenligningene er kjønns- og aldersjustert.

Figur 6. Antall arbeidsskadedødsfall der omkomnes arbeidsgiver er en bygge- og anleggsvirksomhet og arbeidsskadedødsfall ved bygge- og anleggsarbeid der den omkomnes arbeidsgiver ikke er bygge- og anleggsvirksomhet. Svart stiplet linje viser gjennomsnitt for periodene 2011–2014 og 2015–2017.
Kilde: Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall.

 

Pressekontakt

Toril Berge, Arbeidstilsynet
Mobiltelefon: 916 00 218