Chatbot

Deltidsjobb ved siden av studiene? Dette må du huske!

Publisert 26.08.2026

Er du student og på jakt etter en ekstrajobb ved semesterstart? En deltidsjobb gir verdifull erfaring på CV-en og gode ekstrainntekter, men som fersk i arbeidslivet kan det være mye å sette seg inn i. 

Bildet viser ei ung kvinne med blå klær som står mellom reoler i en matbutikk. Hun kikker rett i kameraet.

KJENN RETTIGHETENE DINE: Skal du kombinere studier og jobb, er det lurt å vite hva du har krav på som arbeidstaker. FOTO: Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet oppfordrer deg til å være bevisst på hvilken stilling du takker ja til. Og å sette deg godt inn i rettighetene og pliktene dine før du begynner å jobbe.

Skriftlig arbeidsavtale – alltid

Du har alltid krav på en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om stillingen din er fast eller midlertidig, om du jobber deltid eller bare har en kortvarig ekstrajobb.

Loven stiller klare frister for når avtalen skal være på plass:

  • Skal du jobbe i mer enn én måned samlet, skal arbeidsgiveren gi deg en skriftlig avtale snarest mulig, og senest sju dager etter at du startet.

  • Skal du jobbe i under én måned, eller hvis du leies inn, skal arbeidsgiveren inngå en skriftlig arbeidsavtale umiddelbart.

Kravet om skriftlig arbeidsavtale er en såkalt ordensregel og ikke et gyldighetsvilkår. Det betyr at selv om arbeidsgiveren bryter plikten til å gi deg en avtale i tide, er arbeidsforholdet ditt likevel juridisk bindende og gyldig.

Hvis arbeidsgiveren ikke har oppfylt kravene til skriftlig avtale, gir loven deg et ekstra vern:

  • Hvis stillingsstørrelsen din ikke står skrevet noe sted, skal påstanden din om omfanget til stillingen gjelde. Dette gjelder med mindre arbeidsgiveren kan gjøre noe annet overveiende sannsynlig.

  • Hvis det ikke står at arbeidsforholdet er midlertidig (tidsbegrenset), skal det legges til grunn at du er fast ansatt. Dette gjelder med mindre arbeidsgiveren kan gjøre en midlertidig ansettelse overveiende sannsynlig.

Les om arbeidsavtaler

Stilling eller tilkallingsvikar?

Før du takker ja til en jobb, må du vite om du ansettes i en fast eller midlertidig stilling med en fast stillingsprosent, eller om du ansettes som tilkallingsvikar (ekstrahjelp som bare jobber ved behov).

Hvis du har en fast eller midlertidig stilling med et bestemt timetall, har du både rett og plikt til å jobbe disse timene. Arbeidsgiveren skal sette opp vaktene dine i en forutsigbar arbeidsplan.

Som tilkallingsvikar kan du i utgangspunktet takke ja eller nei til de vaktene du blir tilbudt. Likevel må arbeidsgiveren oppfylle kravene til midlertidig ansettelse hver gang du blir kalt inn. Hvis planen fra start er at du skal jobbe jevnlig, skal du ansettes i en stilling som samsvarer med dette omfanget.

Hvis du jobber jevnlig mer enn det som opprinnelig er avtalt, gir loven deg klare rettigheter:

  • Rett til stilling som svarer til faktisk arbeidstid: Har du utført merarbeid jevnlig de siste tolv månedene utover avtalt arbeidstid, har du rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden din i denne perioden. Dette gjelder med mindre arbeidsgiveren kan vise at behovet for merarbeid ikke lenger finnes.

  • Fortrinnsrett: Som deltidsansatt har du fortrinnsrett (førsterett) til utvidet stilling og ekstravakter før arbeidsgiveren ansetter eller leier inn andre.

Er du deltidsansatt eller midlertidig ansatt, har du også rett til å be om en mer forutsigbar og trygg ansettelsesform. Arbeidsgiveren skal gi deg et skriftlig og begrunnet svar innen én måned. For å kreve dette må du ha vært ansatt i virksomheten i mer enn seks måneder, og du må være ferdig med en eventuell prøvetid (en avtalt testperiode i starten av arbeidsforholdet).

– Det er viktig å være klar over at tilkallingsavtaler ikke skal brukes til å dekke permanente og løpende bemanningsbehov. Har du jobbet jevnt og trutt over lengre tid, kan du ha krav på en fast stilling som tilsvarer timene du faktisk jobber, understreker seksjonsleder Torill Cecilie Mehus i Arbeidstilsynet.

Les om forskjellige ansettelsesformer

Hva skal stå i arbeidsavtalen?

Arbeidsavtalen er det viktigste dokumentet for å regulere rettighetene og pliktene dine på jobb.

Arbeidsavtalen skal blant annet inneholde opplysninger om:

  • partenes identitet (ditt navn og arbeidsgiverens navn)

  • beskrivelse av arbeidet, eller din tittel, stilling eller arbeidskategori

  • datoen da du starter i jobben

  • forventet varighet og det juridiske grunnlaget for ansettelsen hvis arbeidsforholdet er midlertidig

  • eventuelle regler om prøvetid og hvor lenge prøvetiden varer

  • stillingens størrelse, lengden og plasseringen på den daglige og ukentlige arbeidstiden, og hvordan arbeidstiden skal beregnes hvis den varierer

  • lengden på pausene dine

  • lønn ved oppstart, eventuelle tillegg og andre godtgjørelser

  • info om hvordan lønnen utbetales og faste lønningsdatoer

  • ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, blant annet regler for betaling og overtidstillegg

  • oppsigelsesfrister og hvordan dere skal gå fram hvis arbeidsforholdet opphører

  • rett til ferie og hvordan feriepengene skal beregnes

  • eventuelle tariffavtaler som gjelder for arbeidsforholdet

  • eventuell rett til opplæring og kompetanseutvikling som arbeidsgiveren tilbyr

– Les avtalen nøye før du skriver under. Hvis du er usikker på innholdet, kan du be noen med erfaring om å lese det gjennom sammen med deg. Du kan også kontakte svartjenesten vår i Arbeidstilsynet for råd og veiledning, sier Torill Cecilie Mehus.

Ikke vær redd for å forhandle lønn

Du kan fint diskutere lønns- og arbeidsvilkår før du signerer arbeidsavtalen. Muligheten til å forhandle er som regel best når du blir ansatt.

Norge har ingen generell lovfestet minstelønn. I enkelte bransjer har vi likevel allmenngjorte tariffavtaler. Dette er tariffavtaler som er gjort til et minstekrav for alle i bransjen, slik at ingen kan få lavere lønn enn denne satsen. Dette gjelder blant annet innen overnattings-, serverings-, renholds- og byggbransjen.

Les om minstelønn

Hvis du jobber i disse bransjene, har arbeidsgiveren ikke lov til å betale deg mindre enn den allmenngjorte minstesatsen. Du kan likevel forhandle om en høyere lønn.

Sjekk hva som er vanlig lønn i bransjen din. Se for eksempel på lønnsoversiktene på utdanning.no eller spør en aktuell fagforening.

Les om lønn

Si ifra hvis noe ikke er greit

Du har krav på et trygt, fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø. Hvis du opplever problemer med oppgavene dine, arbeidstiden eller arbeidsmiljøet, må du ta det opp direkte med den nærmeste lederen.

Hvis saken ikke løser seg, eller hvis det er vanskelig å snakke med lederen din, kan du kontakte verneombudet eller en tillitsvalgt på arbeidsplassen.

Arbeidstilsynet anbefaler deg også å melde deg inn i en fagforening. Mange fagforeninger har studentmedlemskap med gratis eller svært billig kontingent. De kan gi deg juridisk og faglig hjelp hvis det oppstår en konflikt på jobben.

Fem råd til studenter med deltidsjobb

1. Du skal ha en skriftlig arbeidsavtale

Krev skriftlig arbeidsavtale. Avtalen skal være klar snarest mulig, og senest sju dager etter oppstart hvis du skal jobbe i mer enn én måned. Ved kortere oppdrag eller innleie skal den være klar med en gang.

Les avtalen nøye før du undertegner.

2. Du skal få vite når og hvor mye du skal jobbe

Arbeidsgiveren plikter å varsle deg om arbeidstiden i god tid. Hvis dere jobber til ulike tider på døgnet, skal arbeidsgiveren lage en arbeidsplan. Planen skal drøftes med de tillitsvalgte og være tilgjengelig senest to uker før den starter.

Hvis du blir pålagt å jobbe utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid, har du krav på et overtidstillegg på minst 40 prosent. 

3. Du skal ha skikkelig opplæring

Arbeidsgiveren plikter å gi deg nødvendig og god opplæring tilpasset arbeidet du skal gjøre, med vekt på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Hvis du skal jobbe alene, må arbeidsgiveren vurdere risikoen særskilt og sette i verk nødvendige tiltak, slik at du kan jobbe trygt.

4. Du skal vite hvem som er verneombud

Arbeidsplassen skal ha et verneombud som passer på arbeidstakernes interesser i saker knyttet til arbeidsmiljøet. Finn ut hvem som er verneombud hos dere, og ta kontakt med verneombudet dersom arbeidsforholdene ikke er forsvarlige.

5. Du har rett til lovfestede pauser

Hvis den daglige arbeidstiden din er mer enn fem og en halv time, har du krav på minst én pause. Jobber du åtte timer eller mer, skal pausene dine til sammen utgjøre minst en halv time.

Hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen, eller hvis det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Da skal du normalt ha betalt for pausen, med mindre det står i arbeidsavtalen at denne pausen er uten lønn.