Verneombud

Dersom det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse, kan du som verneombud stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har gjort sine vurderinger. Du må først vurdere om faren kan avverges på annen måte.

Stans av arbeid og årsaken skal straks meldes til arbeidsgiveren. Du må vurdere om hele, eller deler av virksomheten skal stanses, for å avverge fare. Verneombudet kan også stanse arbeidet dersom påvirkningen på arbeidstakerne har pågått lenge, og kan gi akutt fare for liv eller helse. 

Verneombudet er ikke ansvarlig for tap virksomheten får som følge av at arbeidet stanses. Det gjelder også selv om verneombudet overvurderte risikoen og stansingen derfor var unødvendig. 

Hovedverneombudet har samme rett til å stanse arbeidet som verneombudet. Derfor kan hovedverneombudet stanse arbeidet, uavhengig av verneombudet sin vurdering. Hvis et verneombud har stanset arbeidet, kan ikke hovedverneombudet endre denne beslutningen. Du finner mer informasjon om hovedverneombud lenger ned på siden. 

Du skal særlig følge med på at:

• maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og ulike arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare.
• verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.
• arbeidstakerne får nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring.
• arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
• meldinger om arbeidsulykker blir sendt.

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller pålegg og retter seg etter veiledning som Arbeidstilsynet gir.

Alle virksomheter med minst 50 ansatte har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis virksomheten ikke har arbeidsmiljøutvalg skal verneombudet også:

• vurdere og uttale seg om spørsmål som gjelder bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjenesten.
• vurdere opplæringsprogrammer av betydning for arbeidsmiljøet
• behandle planer som krever Arbeidstilsynets samtykke
• behandle andre planer som har vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, f.eks. innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidstidsordninger, vernetiltak og etablering og vedlikehold av internkontrollsystemer.
• gå gjennom rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, yrkeshygieniske undersøkelser og medvirke til at arbeidsgiver klarlegger årsakene og setter inn tiltak for å hindre gjentakelser

Informasjon om plikt til å velge verneombud finner du i arbeidsmiljøloven § 6-1 (1).

Ved valg til verneombud skal den som velges være en ansett og dyktig arbeidstaker i virksomheten. Personen bør også ha erfaring og innsikt i arbeidsoppgavene, og ha jobbet i virksomheten de to siste årene.

Det er arbeidstakerne alene som skal avgjøre hvem som skal være verneombud, men de kan ikke velge arbeidsgiver eller den som i arbeidsgiver sted leder virksomheten. Arbeidsledere kan stille til valg som verneombud, men vi i Arbeidstilsynet anbefaler ikke en slik løsning. Årsaker er at det lett kan oppstå konflikt mellom rollen som verneombud, og rollen som arbeidsleder.

Valget skjer enten ved flertallsvalg blant de ansatte eller ved at det utpekes av lokale fagforeninger etter bestemte regler. Hvordan verneombud skal velges kan du lese mer om i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 3. 

Arbeidsgiveren skal sørge for at verneombudet får nødvendig opplæring for å utføre vervet på en forsvarlig måte. Minimumskravet er 40 timer opplæring ifølge forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19. Varighet av opplæringen av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Ut fra hva virksomheten gjør, typer arbeidsoppgaver og andre forhold kan arbeidsgiveren vurdere om det er aktuelt å gi mer opplæringstid.

Opplæringen kan foregå på kurs som arrangeres av ulike opplysningsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre kurstilbydere. Hvis du som verneombud ønsker det, kan du gå på kurs som er arrangert av den arbeidstakerorganisasjonen du tilhører. Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstida, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Du skal ha tjenestefri med full lønn. Dersom opplæringen blir lagt til fritiden, skal du ha lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg. Du har også krav på lønn når opplæringen tas som fjernundervisning på fritida. Som verneombud vil du ha behov for å skaffe deg tilleggskunnskap, for eksempel om hvilke forskrifter som gjelder på din arbeidsplass. Derfor bør du ha arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøforskriftene og internkontrollforskriften tilgjengelig når du starter. Arbeidsgiveren og arbeidstakerne kan i noen tilfeller avtale kortere opplæringstid enn 40 timer. En slik avtale må være basert på at risikoforholdene i virksomheten, der både karakter og omfang er vurdert, sier at det er forsvarlig med kortere opplæring. En slik forsvarlighetsvurdering bør være skriftlig.

 I utgangspunktet er det du som verneombud som selv avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Oppstår det uenighet om dette kan du kontakte Arbeidstilsynet som kan avgjøre saken. Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at verneombudet har tid til å gjøre oppgavene sine på en forsvarlig måte. Dere bør drøfte de rutinemessige arbeidsoppgavene til verneombudet, for å tilpasse dem andre arbeidsoppgavene verneombudet har i virksomheten. Husk at verneombudet alltid skal kunne forlate arbeidet sitt om det oppstår uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn.

Mange blander sammen rollen som verneombud og rollen som tillitsvalgt for en fagforening. Dette er to forskjellige roller. Derfor kan tillitsvalgt og verneombud, være en og samme person. Dette er ikke ulovlig, men da må du som har begge rollene være nøye med å skille mellom dem. Rollen som tillitsvalgt for en fagforening er ikke lovregulert, men baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Oppgavene til den tillitsvalgte er blant annet å ivareta arbeidstakerne sine rettigheter etter kontrakter, tariffavtaler og lignende. Det er ingen plikt å være med i en fagforening, men det er en rettighet du har som arbeidstaker i Norge. Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor ikke oppgaver for verneombudet, det er oppgaver for den som er tillitsvalgt. I de tilfellene der sakene eller konfliktene skyldes arbeidsmiljøet, eller får konsekvenser for arbeidsmiljøet, kan verneombudet ha en rolle i sakene.

Har din virksomhet flere verneombud, skal dere velge et hovedverneombud. Dere velger hovedverneombudet blant ett av verneombudene, eller en annen person som har eller har hatt tillitsverv i virksomheten. Valget kan enten skje ved at verneombudene velger hovedverneombud, eller ved at lokale fagforeninger utpeker hovedverneombudet etter bestemte regler. En viktig oppgave for hovedverneombudet er å samordne verneombudenes arbeid. Dersom det er tvil om fordeling av saker mellom verneombudene i virksomheten, kan hovedverneombudet avgjøre dette. Hovedverneombudet skal sitte i arbeidsmiljøutvalget som en av de ansattes representanter.

Et verneområde skal ikke være større enn at verneombudet har full oversikt. Dere må vurdere virksomhetens størrelse, risikoområder og arbeidsforhold når dere bestemmer hvor mange verneombud dere trenger. Som hovedregel skal det være et verneombud for hver avdeling eller skift, dersom risikoforholdene i din virksomhet tilsier det.

Som hovedregel skal det velges verneombud i alle virksomheter. Hvis virksomheten har færre enn 10 arbeidstakere, kan arbeidsgiver og arbeidstakerne avtale en annen ordning. Alle arbeidstakere skal telle med, herunder fast ansatte (heltid og deltid), midlertidig ansatte og innleide. En slik avtale må være skriftlig og inneholde en beskrivelse av hvordan vernearbeidet konkret skal ivaretas. Eksempler på hva som avtalen må inneholde: nødvendige arbeidsmiljøtiltak, møtepunkt, hvordan vernespørsmål tas opp, hvordan risikoforhold håndteres, arbeidsgivers plikter, ansattes medvirkningsplikt m.m.

Avtaleperioden skal være maksimalt to år og avtalen må inneholde hvem som er de ansattes representant eller kontaktperson. Hvis virksomheten inngår avtale om annen ordning, må alle ansatte signere avtalen. Arbeidsgiver må sørge for at alle ansatte har fått nødvendig opplæring og informasjon om vernearbeidet. Dersom virksomheten endrer antall ansatte slik de blir 10 ansatte eller mer i løpet av avtaleperioden, må det velges verneombud. Arbeidstilsynet kan ved tilsyn og ut fra vurdering av risikoforhold, pålegge virksomheter med færre enn 10 ansatte å velge verneombud.

Mal for avtale om annen ordning

Arbeidstilsynet har laget en mal som kan brukes for å lage en avtale mellom arbeidsgiver og ansatte om en annen ordning. Malen fylles ut på en datamaskin og skrives så ut for signering. 

Mal for avtale om annen ordning – bokmål (docx)

Mal for avtale om annen ordning – bokmål (pdf)

Mal for avtale om anna ordning – nynorsk (docx)

Mal for avtale om anna ordning – nynorsk (pdf)

Dersom du har problemer med å laste ned skjemaene, kan du få hjelp ved å sende en epost til info@signform.no