Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Arbeidsmiljøutvalget er et samarbeidsorgan hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og bedriftshelsetjenesten møtes for å diskutere og finne gode løsninger på arbeidsmiljøspørsmål.

Utvalget

• skal gi råd til arbeidsgiver i saker som angår arbeidsmiljøet i virksomheten
• skal delta aktivt i planleggingen av verne- og arbeidsmiljøarbeidet i virksomheten og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet
• kan ta beslutninger i saker som angår arbeidsmiljøet i virksomheten

AMUs beslutningsmyndighet

AMU har beslutningsmyndighet i tre spesifikke tilfeller. Utvalget kan vedta at

• arbeidsgiver må gjennomføre konkrete tiltak hvis det er nødvendig for å verne arbeidstakernes liv eller helse
• arbeidsgiver må gjennomføre målinger eller undersøkelser for å avklare om det foreligger helsefare i arbeidsmiljøet
• eksterne aktører skal undersøke arbeidsulykker

Eksempler på AMUs rolle som rådgivende organ

AMU gir råd til arbeidsgiver om arbeidsmiljøsaker, som for eksempel

• opplæring i HMS
• byggearbeid og innkjøp av utstyr
• omorganisering
• forebyggende HMS
• arbeidstidsordninger
• bedriftshelsetjenestens rolle og oppgaver
• opplæring og oppfølging av nyansatte
• tiltak for arbeidstakere med redusert arbeidsevne

Faste medlemmer

I AMU skal det alltid være

• en representant fra øverste ledelse i virksomheten, som i AMU-møtene kan ta beslutninger på arbeidsgivers vegne
• representanter for arbeidstakerne, blant annet hovedverneombudet for hele virksomheten
• minst én representant fra bedriftshelsetjenesten (dersom virksomheten har det). Bedriftshelsetjenesten (BHT) er rådgivende og uavhengig, men har ikke stemmerett i AMU.

Representanter på arbeidsgiver sin side utpekes av arbeidsgiveren. Representanter på arbeidstaker sin side kan enten utpekes av fagforeninger eller velges gjennom flertallsvalg.

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være representert med like mange representanter

Flest mulig ulike grupper innen virksomheten bør være representert i arbeidsmiljøutvalget.  Utvalgene må ikke bli for store. Antallet medlemmer bør vanligvis ikke overstige seks–åtte personer. Hvis det er uenighet mellom partene, er det arbeidsgiver som bestemmer antallet.

Hvis virksomheten har flere separate driftsenheter, kan arbeidsmiljøutvalget opprette lokale arbeidsmiljøutvalg for hver enhet. Det sentrale AMU bestemmer da hvilke oppgaver og fullmakter de lokale utvalgene skal få.

Arbeidsmiljøutvalget kan opprette mindre grupper som både gir råd og kan ta enkelte avgjørelser.

Eksempler på slike utvalg kan være

• attføringsutvalg
• AKAN-utvalg
• byggekomité

Arbeidsmiljøutvalget skal fastsette mandatet for underutvalgene. Hvis medlemmene er enige om saker som underutvalget behandler, både kan og bør sakene bli avgjort i underutvalget. Unntaket er saker som er så viktige at de bør behandles i AMU. Også lokale AMU kan opprette underutvalg.

• Alle virksomheter med minst 30 arbeidstakere skal ha AMU.
• Virksomheter med 10–30 arbeidstakere skal ha AMU dersom én av partene i virksomheten krever det.
• Arbeidstilsynet kan bestemme at også virksomheter med færre enn 30 arbeidstakere skal ha AMU dersom arbeidsforholdene tilsier det.

Alle virksomheter som er juridisk selvstendige enheter, og som jevnlig sysselsetter minst 30 arbeidstakere, skal ha AMU. Det betyr at for eksempel disse organisasjonsformene skal ha egne arbeidsmiljøutvalg: 

• aksjeselskap 
• de enkelte aksjeselskapene innenfor et konsern 
• samvirkeforetak (tidligere andelslag) 
• fylkeskommuner 
• kommuner 
• kommunale aksjeselskaper 

Det er hvordan virksomheten er organisert som avgjør om det skal være et eget arbeidsmiljøutvalg eller ikke

Det er ikke hvor kontorene ligger som bestemmer om det er én eller flere virksomheter. En virksomhet kan ha hovedkontor og avdelingskontorer på forskjellige steder. Selv med flere kontorer regnes dette vanligvis som én virksomhet. Det viktige er hvordan ansvar og beslutningsmyndighet er fordelt. Hvis en enhet kan ta mange selvstendige beslutninger, regnes den som en egen virksomhet. Selvstendige enheter skal ha eget arbeidsmiljøutvalg.

Dette betyr at en avdeling som tar mange egne beslutninger skal ha eget arbeidsmiljøutvalg, mens avdelinger som styres tett fra hovedkontoret kan dele arbeidsmiljøutvalg med resten av virksomheten.

Eksempel:

Selvstendige enheter innen det offentlige, som departementer og direktorater, skal normalt ha egne arbeidsmiljøutvalg. Det samme gjelder større kommunale og fylkeskommunale institusjoner som store sykehus.

Dersom det er tvil om virksomheten har så mange arbeidstakere at den må opprette et AMU, skal dere ta utgangspunkt i det gjennomsnittlige antallet arbeidstakere det siste kalenderåret. Dette er særlig aktuelt for bemanningsforetak eller virksomheter med sesongsvingninger.

I beregningen av antallet arbeidstakere, skal alle som arbeider minst 20 timer i uka, regnes som én arbeidstaker. Dette gjelder også virksomheter med gjennomsnittsberegnet arbeidstid.

Følgende arbeidstakergrupper skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget, selv om de også omfattes av virksomhetens vernetjeneste (AMU, verneombud og bedriftshelsetjenesten):

• innleide arbeidstakere
• selvstendige oppdragstakere som jobber i nær tilknytning til virksomheten
• personer som normalt ikke omfattes av arbeidsmiljøloven, men som likevel regnes som arbeidstakere i lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de jobber i en virksomhet. Dette gjelder for eksempel skoleelever og vernepliktige. Se forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere. 

Oppgaver som er gitt i arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljøutvalget skal

• delta aktivt i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
• delta i kartlegginger, utarbeidelser av handlingsplaner og gi råd til prioriteringer og tiltak.
• behandle spørsmål som angår den interne vernetjenesten, som retningslinjer for partenes samarbeid i vernespørsmål og rollefordeling mellom AMU, verneombud, BHT og arbeidsgiver
• behandle spørsmål om opplæring og instruksjon på områder som har betydning for arbeidsmiljøet
• vurdere helse- og velferdsaspekter ved arbeidstidsordninger
• gjennomgå alle rapporter om ulykker, nestenulykker og sykdom som kan skyldes arbeidsmiljøet. Ha fokus på årsaken til hendelsen og se til at arbeidsgiveren gjør det som er nødvendig for å hindre at det skjer igjen.
• gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater
• behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne
• utarbeide en årsrapport om arbeidet
• behandle planer om nye lokaler, prosesser eller ombygginger som krever samtykke fra Arbeidstilsynet
• behandle andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, for eksempel
  • nye maskiner
  • rasjonaliseringstiltak
  • endringer i arbeidsprosesser  
  • andre omstillinger og omorganiseringer
  • forebyggende vernetiltak

Oppgaver som er gitt i arbeidsmiljøforskriftene 

I tillegg til oppgavene som er spesielt nevnt i arbeidsmiljøloven, står det i arbeidsmiljøforskriftene at AMU skal

• dele arbeidsplassen inn i verneområder
• bidra til å utarbeide en handlingsplan for verne- og miljøarbeidet i virksomheten
• foreta befaringer i virksomheten for å kartlegge og vurdere behovet for verne- og arbeidsmiljøtiltak. Verneombud og arbeidsledere for de enkelte områder i virksomheten bør delta under befaringen av områder som de er verneombud eller arbeidsleder for. AMU kan velge representanter som foretar disse befaringene.
• gi råd om prioritering av virksomhetens planer i arbeidsmiljøspørsmål, og selv ta opp spørsmål om nye tiltak
• fastsette retningslinjer for hvordan nye arbeidstakere får informasjon om verne- og miljøarbeidet i virksomheten
• se til at arbeidsgiveren gir nyansatte opplæring så snart som mulig etter tilsettingen
• aktivt informere arbeidstakerne om arbeidsmiljøutfordringer på arbeidsplassen
• bidra til at arbeidstakerne medvirker i verne- og miljøarbeidet
• gjennomgå og behandle arbeidsinstrukser når ansatte håndterer både cytostatika og ioniserende stråling. Arbeidsgiver er ansvarlig for å utarbeide disse instruksene i henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 15-2

Alle arbeidstakere kan henvende seg til AMU med et arbeidsmiljøproblem og be dem ta opp saken. Ellers tar AMU opp spørsmål på eget initiativ, eller etter innspill fra verneombud.

Arbeidsmiljøutvalget kan kreve at arbeidsgiveren gjennomfører konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, dersom utvalget mener det er nødvendig for å verne liv og helse. AMU kan sette en frist for når tiltakene skal være gjennomført.

AMU kan ikke kreve tiltak utenfor arbeidsmiljølovens område.

For å finne ut om det foreligger helsefare, kan AMU kreve at arbeidsgiver gjennomfører målinger eller andre undersøkelser av arbeidsmiljøet.

AMU skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker. AMU skal også ha tilgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Målet er at AMU skal identifisere årsakene og sørge for at arbeidsgiver gjør nødvendige tiltak slik at slike hendelser ikke skjer igjen.

Hvis AMU trenger å vite mer om hvorfor en arbeidsulykke skjedde, kan de be om hjelp fra eksterne personer for å undersøke saken grundigere. AMU kan beslutte at undersøkelsen skal foretas av sakkyndige eller en granskningskommisjon.

Dette er særlig aktuelt når

• AMU mangler viktig informasjon for å forstå hva som førte til ulykken
• ulykken er så alvorlig at det trengs en grundig, uavhengig undersøkelse

Granskningskommisjonen eller de sakkyndige oppnevnes i så fall av utvalget. Beslutning om ytterligere undersøkelser treffes ved alminnelig flertallsvedtak og er bindende for arbeidsgiveren. 

AMU skal også gå gjennom rapporter fra yrkeshygieniske undersøkelser og målinger. Hvis resultatene ikke er tilfredsstillende, skal utvalget diskutere situasjonen og foreslå konkrete forbedringstiltak til arbeidsgiveren.

Før AMU behandler rapportene, skal personlige helseopplysninger være fjernet, med mindre den berørte arbeidstakeren gir samtykke til at de legges fram.

Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år gi en rapport om arbeidet sitt. Rapporten legges fram for virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner.

AMU står fritt i utformingen av rapporten, men den bør inneholde følgende:

• Hovedpunktene i utvalgets arbeid: Kort beskrivelse av hvilke oppgaver de har hatt, og hvordan de har deltatt i virksomhetens HMS-arbeid.
• Fakta om utvalget:
  • dato for når utvalget ble opprettet
  • antall stemmeberettigede medlemmer
  • om bedriftshelsetjenesten er medlem
  • hvilken part som har hatt ledervervet det siste året
  • hvor mange møter som har blitt holdt

Arbeidstilsynet kan be om å få se årsrapporten

Årsrapportene skal ikke sendes inn til Arbeidstilsynet, men de skal oppbevares i virksomheten og kunne vises fram dersom Arbeidstilsynet ber om det.

AMU bestemmer selv hvor ofte de skal ha møter, men normalt skal det holdes minst 4 møter hvert år. Utenom de planlagte møtene skal utvalget holde møte dersom minst to medlemmer krever det.

Hvis AMU ikke klarer å finne en løsning som alle medlemmene er enige om, skal det foretas en avstemning. Ved avstemninger skal både flertallets og mindretallets standpunkt komme fram av møtereferatet. Lederen av AMU avgjør tvistesaker med dobbeltstemme. Det skal skrives referat fra alle møtene i utvalget.

Medlemmene av AMU har taushetsplikt om personlige forhold og opplysninger som kan utnyttes av andre til næringsvirksomhet (forretningshemmeligheter). Taushetsplikten gjelder ikke når det er gitt samtykke, eller når det er nødvendig for å informere berørte arbeidstakere om ulykke- eller helsefare.

For å sikre en balansert sammensetning mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter i AMU skal varamedlemmer kalles inn når faste medlemmer er fraværende. Hvert faste AMU-medlem skal ha en personlig stedfortreder. Dette opprettholder representativitet i møtene og gjør det mulig å behandle saker uten skjevfordeling.

Personlige varamedlemmer gir også kontinuitet i AMUs arbeid. Dersom et medlem fratrer i valgperioden, trer varamedlemmet inn for resten av perioden. Det anbefales derfor at varamedlemmer utpekes eller velges samtidig med de faste representantene.

AMU må ha tilstrekkelig antall medlemmer fra begge parter til stede for å være beslutningsdyktig. Ved uenighet skal standpunktene protokollføres etter avstemming. Bruk av personlige varamedlemmer bidrar til at møter kan gjennomføres med quorum og at vedtak kan fattes i tråd med lovens krav.

Valg av arbeidstakerrepresentanter kan skje på to måter:

1. Flertallsvalg

Arbeidstakernes representanter velges normalt ved flertallsvalg. Alle ansatte i virksomheten har stemmerett og kan velges som AMU-medlem. Dette inkluderer også deltids- og korttidsansatte (ikke innleide arbeidstakere), verneombud og andre tillitsvalgte.

Den øverste ledelsen i virksomheten har imidlertid verken forslagsrett eller stemmerett.  

Valget skal være skriftlig og hemmelig. Det kan bare stemmes på foreslåtte kandidater, og hver person kan kun avgi én stemme per ledig verv i AMU. Det skal også velges varamedlemmer for representantene.

Faste medlemmer og varamedlemmer blir innvalgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier. Vara med flest stemmer blir personlig stedfortreder for medlem med flest stemmer, og det skal avgis én stemme per ledig verv som stedfortreder.

Slik kan valget løses:

Det lages én liste for faste medlemmer, og én liste for vara. Arbeidstakerne stemmer i to omganger, men det hele foregår i én prosess. Hvis det eksempelvis skal velges to faste og to vara til AMU, får arbeidstakerne muligheten til å avgi fire stemmer, to stemmer på hver liste.

Eksempel:

Foreslåtte kandidater for fast medlem er Kari, Peder og Nils. Kari får flest stemmer, og Peder nest flest stemmer. De to velges som faste medlemmer.

Foreslåtte kandidater for vara er Ola, Johanne og Astrid. Ola får flest stemmer, og skal dermed være personlig vara for Kari. Johanne får nest flest stemmer, og skal være personlig vara for Peder.

Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.  

2. Utpekes av lokale fagforeninger

I virksomheter der det finnes flere lokale fagforeninger som sammen organiserer et flertall av arbeidstakerne, kan fagforeningene bli enige om at de skal utpeke de ansattes representanter. Alternativt kan de avtale at valget skal skje som forholdstallsvalg. Blir ikke slike avtaler inngått, skal valget skje som flertallsvalg.

Én fagforening, uansett størrelse, har ikke anledning å utpeke medlemmer i arbeidsmiljøutvalget.

Valget skal ledes av et valgstyre som består av én til tre personer.

Slik skal valgstyret utpekes:

• Hvis virksomheten allerede har AMU, er det AMU selv som skal utpeke valgstyret.
• Hvis virksomheten ikke har AMU, men har en lokal fagforening, utpekes valgstyret av denne foreningen. Er det flere fagforeninger i virksomheten, skal disse lokale fagforeningene utpeke valgstyret i fellesskap.
• Hvis virksomheten verken har AMU eller lokale fagforeninger, eller hvis det er uenighet blant foreningene, kan arbeidsgiver utpeke valgstyret.

Valgstyret skal offentliggjøre navnene på kandidatene og forslagsstillerne før valget og utarbeide stemmesedler.

Medlemmene velges for to år av gangen.

Utvalgets leder velges for ett år. Leder velges blant medlemmer i AMU, og annenhver gang fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Dersom partene ikke blir enige om leder skal være fra arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden det første året, skal dette avgjøres ved loddtrekning.

Ettersom det er en del administrativt arbeid i tilknytning til AMU, for eksempel referater, saksframlegg og lignende, kan det være praktisk å velge en sekretær. Vervet som sekretær kan gå på omgang mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, slik at den parten som ikke innehar ledervervet, tar på seg sekretærarbeidet for samme periode. Sekretæren trenger ikke nødvendigvis å være en av AMU-medlemmene, men har i så fall taushetsplikt på lik linje som andre i AMU.

Hvert medlem i arbeidsmiljøutvalget skal ha personlige stedfortredere (vara). Stedfortreder for arbeidsgiver skal utpekes av denne og være fra virksomhetens øverste ledelse. Stedfortredere for arbeidstakernes representanter skal velges eller utpekes etter de samme reglene som AMU-medlemmer.  

Arbeidsgiver har ansvar for at medlemmene av arbeidsmiljøutvalget får nødvendig opplæring for å utføre vervet på en forsvarlig måte.  Minimumskravet er 40 timer opplæring, og den skal gjennomføres så snart som mulig etter et nyvalg.  

Arbeidsgiver og Arbeidstilsynet kan vurdere mer opplæring hvis arbeidsoppgavene eller andre forhold i virksomheten tilsier at det trengs.

Det kan også være aktuelt med oppfriskningskurs på et senere tidspunkt, men dette er ikke lovpålagt.

I noen tilfeller kan arbeidsgiveren og arbeidstakerne avtale kortere opplæringstid enn 40 timer. En slik avtale må være basert på at risikoforholdene i virksomheten tilsier at det er forsvarlig med kortere opplæring. Da må de ha vurdert både innholdet og omfanget av opplæringen. Selv om det kan avtales kortere opplæring, skal innholdet i opplæringen uansett være i henhold til opplæringskravene for medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Se hva opplæringen må inneholde lenger ned på siden.

En slik forsvarlighetsvurdering bør være skriftlig, og den skal utarbeides av arbeidsgiver og arbeidstakerne i felleskap. Blir ikke partene enige, gjelder kravet om 40 timers opplæring.

Les mer om kravet til opplæring av AMU i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19. Varighet av opplæringen av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.

Det stilles ikke direkte krav til HMS-opplæring av vara (stedfortredere) for AMU-medlemmer, men det er ofte hensiktsmessig at stedfortredere blir gitt den samme opplæringen som de faste representantene. Opplæringsbehovet for vara (stedfortredere) må vurderes konkret, basert på blant annet hvor ofte og hvor lenge stedfortrederne trer inn, risikoforhold i virksomheten og kompleksitet av sakene som behandles i AMU.

En stedfortreder som må fungere i lengre tid, bør som regel gis opplæring. Arbeidsgiveren må sørge for at også stedfortredere for faste AMU-medlemmer får den opplæringen som er nødvendig for at de skal kunne utøve vervene på en forsvarlig måte.

Opplæringen kan foregå på kurs som arrangeres av ulike kurstilbydere. Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg har krav på å få delta på kurs som er arrangert av den arbeidstakerorganisasjonen (fagforeningen) som hen er organisert i. Selv om AMU-medlemmer har rett til å gjennomføre opplæringen i regi av fagforeninger, er det likevel viktig å ha en dialog med arbeidsgiver på hva slags behov virksomheten har når det kommer til opplæringens innhold og varighet.

Generelle krav til opplæringen:

• Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstida.
• Arbeidsgiver skal betale alle utgifter for opplæringen.
• Under opplæringen skal AMU-medlemmer ha tjenestefri med full lønn.
• Dersom opplæringen blir lagt til fritiden, skal AMU-medlemmer ha lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg. AMU-medlemmer har også krav på lønn når opplæringen tas som fjernundervisning på fritida.

For at vervet skal kunne utføres på en forsvarlig måte, må medlemmene av arbeidsmiljøutvalget blant annet få opplæring i dette:

• Hva er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på denne arbeidsplassen?
• Hvordan er arbeidsmiljøloven og andre lover og regler aktuelle på arbeidsplassen?
• Hvilke roller, ansvar og oppgaver har de ulike aktørene på arbeidsplassen? Dette gjelder for eksempel rollene til
  • arbeidsgiver og arbeidstaker
  • arbeidsmiljøutvalget og verneombudet
  • bedriftshelsetjenesten
  • Arbeidstilsynet
• Hvordan foregår det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten?
• Hvilke faktorer påvirker det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet? For eksempel kan dette gjelde forhold som
  • kommunikasjon, ledelse og medvirkning
  • personvern
  • rusforebyggende arbeid (AKAN)
• Hvordan arbeidsplassen skal håndtere og forebygge
  • konflikter
  • stress
  • mobbing
  • trakassering
  • vold og trusler
• Hvordan kan dere identifisere og forebygge skader og ulykker innen de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene, som for eksempel ergonomi, støy og inneklima?

Dersom virksomheten har særlige risikoområder, skal opplæringen være tilpasset dette.

I havner med minst 15 arbeidstakere i laste- og lossearbeid, skal det opprettes et lokalt arbeidsmiljøutvalg hvis én av partene krever det. Utgiftene som påløper i forbindelse med arbeidsmiljøutvalgenes virksomhet, skal fordeles på de arbeidsgiverne som omfattes av ordningen, på samme måte som er fastsatt for andre administrative utgifter.

Dersom ikke alle arbeidsgivere er representert, er det de med flest arbeidstimer utført av laste- og lossearbeidere, som har fortrinnsrett i AMU. Lokale fagforeninger som organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan også utpeke sine representanter i utvalget.

Arbeidsmiljøutvalget har samme oppgaver og rettigheter som ordinære utvalg. Før et AMU-vedtak fattes, skal de arbeidsgiverne som bli berørt av forslaget, få mulighet å uttale seg innen en rimelig frist. De arbeidsgiverne som omfattes av vedtaket, kan forelegge det for Arbeidstilsynet til endelig avgjørelse.