Om byggherreforskriften

Byggherren har et selvstendig og overordnet ansvar for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Byggherren skal sikre at risikoforholdene som avdekkes (og ikke allerede er fjernet) under planlegging og prosjektering, skal tas inn i tilbudsgrunnlaget. Før arbeidet starter, skal byggherren sørge for at det utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan). 

Byggherren skal sikre at pliktene som er pålagt koordinatoren, de prosjekterende, arbeidsgiverne og enmannsbedriftene i byggherreforskriften, blir gjennomført. 

I tillegg skal byggherren sørge for god dialog og samarbeid mellom prosjekterende, arbeidsgivere og enmannsbedrifter, slik at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt både ved prosjektering og under selve arbeidet. 

Byggherren kan skriftlig avtale at en fysisk eller juridisk person skal gjennomføre konkrete plikter på vegne av byggherren. For eksempel om hvem som skal 

• utpeke koordinator 
• sørge for plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 
• sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet 

Byggherren kan altså delegere visse oppgaver til byggherrens representant, men dette fritar ikke byggherren fra sitt ansvar. Byggherren skal blant annet sikre at representanten har nødvendig kunnskap og ikke har andre plikter eller oppgaver som kan komme i konflikt med det som skal utføres på vegne av byggherren. Vurdering av rollekonflikt skal dokumenteres, og denne kan eksempelvis inngå i avtalen.

Byggherren må også jevnlig følge opp at byggherrens representant oppfyller sine plikter. 
 

Dersom det er flere prosjekterende eller flere utførende virksomheter på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre, skal arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø koordineres.

Byggherren kan enten selv ha rollen som koordinator eller utpeke en ekstern koordinator. Byggherren må velge en koordinator som kan gjøre jobben uten å havne i interessekonflikter. Byggherre må derfor vurdere om koordinator har andre roller, oppgaver eller lojaliteter som kan påvirke uavhengigheten eller gjennomføringen av koordinatorfunksjonen. Dette gjelder uavhengig av om koordinatoren jobber hos byggherren, er innleid eller tilknyttet utførende virksomhet. Vurderingen av rollekonflikt skal dokumenteres, og den kan eksempelvis inngå i avtalen.

Byggherren må være oppmerksom på at koordinator ikke havner i en situasjon der vedkommende må kontrollere eget arbeid eller ta beslutninger som kan få økonomiske eller praktiske konsekvenser for egen arbeidsgiver. Dersom koordinator har flere roller, må byggherren sikre at oppgavene kan utføres på en forsvarlig måte, og at det er nok tid og ressurser til å gjøre jobben. 

Byggherre skal inngå en skriftlig avtale med koordinator. Avtalen skal beskrive hvilke plikter og fullmakter koordinatoren har. Hvis byggherren selv utfører noen av pliktene, eller hvis det er flere koordinatorer, skal fordelingen av oppgaver komme frem av avtalen. 

Kravet om å tydeliggjøre plikter og fullmakter gjelder også når koordinatoren er ansatt hos byggherren. Dette kan for eksempel beskrives i en stillingsbeskrivelse eller annen skriftlig dokumentasjon. 

Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren utfører sine plikter. Hvor tett oppfølgingen skal være, avhenger av prosjektets størrelse, kompleksitet og risiko. Oppfølgingen skal dokumenteres. Koordinator skal ha nødvendig kompetanse til å utføre rollen på en forsvarlig måte. 

Koordinering i prosjekteringsfasen omfatter: 

• å sørge for og legge til rette for informasjonsdeling mellom involverte aktører, slik at risiko håndteres helhetlig 
• å sørge for at resultater av kartlegging og risikovurdering med tiltak tas inn i tilbudsgrunnlaget til utførende virksomheter 
• å sørge for at plan for SHA blir utarbeidet 

Koordinering og oppfølging i utførelsesfasen omfatter: 

• å følge opp risikoforhold i byggherrens SHA-plan, og sikre at arbeidsgivere og enmannsbedrifter gjennomfører planen 
• å følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det settes av tilstrekkelig tid til å utføre de forskjellige arbeidsoperasjonene 
• å sørge for at de enkelte virksomheters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til SHA, blir koordinert 
• å sørge for at kravene om forebyggende tiltak etter § 9 blir gjennomført 
• å sørge for at det føres oversiktslister etter § 15  

Du kan lese mer om koordinatorenes oppgaver under gjennomføring av et prosjekt i byggherreforskriftens § 14

De prosjekterende kan være arkitekter, rådgivere og de som detaljprosjekterer hos utførende – uavhengig av kontraktsforhold eller eventuell videredelegering av prosjekteringsoppgaver.  

Den prosjekterende skal kartlegge og risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen som følge av egne valg. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. 

Når risiko ikke kan unngås, skal den prosjekterende beskrive og dokumentere risikoforholdene og melde dem til byggherren. De har ikke plikt til å foreslå tiltak, men har ofte kompetanse til å gjøre det. 

På bygge- eller anleggsplassen skal arbeidsgiver og enmannsbedriften følge lover og forskrifter som gjelder. I tillegg skal de følge planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen) og følge byggherrens eller koordinators føringer. 

Arbeidsgiveren skal innarbeide relevante deler av SHA-planen i virksomhetens system for internkontroll. 

Byggherren skal informeres dersom arbeidsgiveren eller enmannsbedriften oppdager risikoforhold som skyldes valg gjort av byggherren eller de prosjekterende og som ikke er dekket av spesifikke tiltak i SHA-planen. Byggherren skal også informeres dersom det oppstår behov for endringer i spesifikke tiltak som følge av forhold arbeidsgiver eller enmannsbedrift har ansvar for. 

For mer informasjon om sammenheng og forskjell mellom SHA og HMS, se Forskjellen på HMS og SHA

Dersom oppdragsgiver for bygge- eller anleggsarbeidet er forbruker, gjelder ikke byggherreforskriften – bortsett fra kravet om å sende inn forhåndsmelding.

Det er da virksomheten som skal utføre arbeidet som skal sende inn forhåndsmeldingen. 

Prosjektspesifikk risiko er risiko som oppstår på grunn av valg byggherren og de prosjekterende gjør, og som påvirker arbeidet som skal utføres.  

Eksempel
Dersom byggherren velger en veitrasé som innebærer bergarbeid, kan det føre til risiko for flere av punktene i byggherreforskriften § 8, som eksempelvis: 

• arbeid som innebærer bruk av sprengstoff  
• arbeid i sjakter, underjordisk masseforflytning og arbeid i tunneler 
• arbeid som innebærer fare for helseskadelig eksponering for støv, gass, støy eller vibrasjoner 
• arbeid som utsetter personer for kjemiske eller biologiske stoffer som kan medføre en belastning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø eller som innebærer et lov- eller forskriftsfestet krav til helsekontroll. 

Slike risikoforhold må byggherren vurdere, og det som er relevant for prosjektet skal tas inn i tilbudsgrunnlaget og SHA-planen. De prosjektspesifikke risikoforholdene som ikke kan fjernes i planleggings- og prosjekteringsfasen, skal byggherren ivareta ved spesifikke tiltak som beskrives i planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. 
 

SHA-planen skal ta for seg risiko som er relevant for det aktuelle prosjektet. Dette innebærer ikke at risikoforholdene må være ‘unike og nye’ for det aktuelle prosjektet. Men de må gjelde for det aktuelle prosjektet og ikke bare inngå i en generell ‘SHA-mal’ som omfatter risikoforhold som vanligvis kan oppstå i lignende prosjekt.  

Om en risiko er generell og allment kjent er dermed ikke avgjørende for om den skal inngå med spesifikke tiltak i SHA-planen. Selv om risikoen er allment kjent (eksempelvis fallrisiko ved arbeid i høyden), betyr det ikke at alle som utfører arbeidet håndterer risikoen i tråd med etablert praksis i bransjen (‘bransjestandard’) for å oppfylle forskriftskrav. Byggherren må også ta hensyn til at ulike entreprenører håndterer risiko forskjellig, og at ‘laveste pris’-valg kan gi dårligere sikkerhet.  

Det som avgjør om noe skal inngå i en SHA-plan, er om risikoen er knyttet til byggherrens valg, eller om det er en del av HMS-ansvaret som arbeidsgiver har alene. 

Bakgrunnen for at spesifikke tiltak skal omtales i SHA-planen, er både å sikre at byggherren har et medansvar for at de spesifikke tiltakene er gode nok (motvirke kun ‘laveste pris’-valg) og at de spesifikke tiltakene skal være gjennomførbare i praksis av de utførende.   

Det er likevel en grense mellom hva som skal inngå i SHA-planen og hva som kun trenger inngå i arbeidsgivers HMS-system.  

Eksempel
Ved arbeid i høyden som kan innebære at personer kan bli skadet ved fall eller av fallende gjenstander, vil etablering av kollektiv sikring i form av stillas, kunne være et tiltak i SHA-planen. Men HMS for sikker montering og demontering av stillaset vil normalt være arbeidsgivers ansvar. Unntak kan være om det er noe knyttet til byggherrens valg som påvirker stillasløsningen og sikkerheten ved montering eller demontering av stillaset, slik som trafikale forhold på byggestedet, spesielle arkitektoniske løsninger o.l.