Helsefaren med maling og lakk-produkter
Helsefaren til kjemikaliene er særlig avhengig av hva malingen og lakken inneholder av kjemiske stoffer.
Organiske løsemidler (xylen, toluen, white spirit, butylacetat, trikloreten, glykoletre, mv.) kan gi varig skade på sentralnervesystemet (løsemiddelskade).
Løsemiddelskader kommer snikende og de utvikles over tid. Tidlige symptomer er akutt hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og oppkast, problemer med konsentrasjonen, svekket hukommelse. De organiske løsemidlene tørker også ut huden. Hvis kontakten med løsemidler fortsetter, kan tilstanden forverres. Sløvhet, depresjoner, personlighetsendringer, økt aggresjon og prestasjonstap er noen av de verste varige skadene av løsemidler (løsemiddelskade)
Glykoletere, kan være reproduksjonsskadelig og gi fosterskader. Stoffene blir brukt som løsningsmidler i vannfortynnbar maling og lakk. De har høy absorpsjonsevne slik at de ved avdampning lett binder seg til andre overflater.
Bindemiddelet (DGEBA) i epoksymaling og -lakk utgjør den alvorligste faren. Monomeren og de korteste kjedelengdene utgjør den største allergirisikoen. Glycidyletere inngår som reaktiv fortynner i epoksyprodukter for å senke viskositeten. Disse er kraftig allergifremkallende.
Aminer, amider og syreanhydrider benyttes som herdere i epoksyprodukter. Enkelte aminer og syreanhydrider kan gi både kontaktallergi og astma.
Isocyanater blir brukt som herder i polyuretanprodukter både som monomere og prepolymere isocyanater. Faren ved bruk er særlig knyttet til sprøyting med polyuretanlakk ved billakkering. TDI er også funnet som restmonomer i gulvlakker (ca. 1 %). Isocyanater kan føre til kronisk astma og andre luftveislidelser.
TGIC, herder i polyester pulverlakk, kan skade arvestoffet og er giftig ved innånding og svelging samt allergifremkallende ved hudkontakt.
Bly- og kromforbindelser kan fortsatt finnes i overflatebehandlingsmidler for plastbearbeidende industri og i veimerkemaling.
Blykarbonater og blysulfater er forbudt i maling, men tinnorganiske forbindelser blir fortsatt brukt, hovedsakelig i antifoulingmaling (bunnstoff). Sinkkromat er nå begrenset til bruk i primere i flymaling. Det kan også finnes metaller i fargepigmenter.
Formaldehyd som både er kreftfremkallende og allergifremkallende blir brukt i små mengder, men bruken er nøye regulert slik at stoffet bare forekommer i lave konsentrasjoner. Formaldehyd blir brukt i små mengder som biocid i vannfortynnbare produkter. Monomere akrylater, formaldehyd og pigmenter av kromater i maling og lakkprodukter kan utløse allergi. I tillegg inngår tjærestoffer og bitumen i industrigrunninger og korrosjonshindrende malinger.
Vannbaserte malinger kan også inneholde ammoniakk som avgis som gass ved bruk og virker irriterende på hud, øyne og slimhinner. Irritasjonseffekter er den vanligste faren med mange av kjemikaliene i maling og lakk, mens andre kan ha mer alvorlige effekter. Ftalater er eksempler på slike stoffer. Ftalatet dietylheksylftalat (DEHP) kan finnes i lakk. Flere ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. De mest farlige stoffene inneholder det imidlertid ofte lite av i produktene, men det er viktig å sjekke sikkerhetsdatablad for innhold av slike farlige kjemikalier.