Kurs og sikkerhet AS' innspill på forslag om retningslinjer for fjernundervisning av modul 2 fra sertifisert virksomhet

Problemstilling:

Det overordnede spørsmålet forslaget skal besvare er:

Hvilke krav må vi stille for at modul 2 gjennomført som videomøte, kan oppfylle opplæringsplanene?

Spørsmålet presenteres fra to ståsteder:

• Hvilke deler av modul 2 kan gjennomføres som videomøter?
• Hvilke deler av modul 2 sier opplæringsplanene at arbeidsutstyret skal være til stede?

Det er en forutsetning at kandidaten skal få nødvendig undervisning til å nå læremålene i tråd med opplæringsplanene. Alle tjenlige læremidler kan brukes av den sertifiserte virksomheten, for å hjelpe kandidaten til å nå læremålene og hensikten med opplæringen.

Tilsvar:

Vi er enig i at dagens opplæringsplaner trenger et løft. De har flere svakheter som burde vært inkludert i problemstillingen. Vi har forståelse for at denne oppdateringen er begrenset til høyst nødvendige endringer. Samtidig vil vi benytte anledningen til å påpeke at bransjen over år har bedt om at ordningen revideres på en mer helhetlig måte.

Vi er medlem av NOORSI og stiller oss bak deres innspill i denne høringen. Her vil vi spesielt poengtere at dette er et holdningsskapende kurs. Som etter vårt syn også bør repeteres.
Vi mener eksempelvis at uttrykket videomøte ikke bør benyttes. Man bør benytte begrepet fjernundervisning - og i tillegg definere betydningen av denne måten å undervise på.

Eksempel på en slik definering, selv om den ikke er uttømmende, kan være:

Fjernundervisning som undervisningsform skal foregå i realtid. Eleven skal kunne stille spørsmål til instruktøren, og instruktøren skal kunne svare - i realtid. Den sertifiserte virksomheten skal også stille med nødvendige ressurser for å hjelpe elevene til å koble seg på systemet, og betjene systemet der relevante lærebøker og undervisningsmateriell er tilgjengeliggjort. Virksomheten skal også kunne yte generell hjelp til å betjene nødvendig utstyr og tilganger, på en slik måte at dette ikke forstyrrer instruktørens undervisning.
Gjennomgående i teksten er det beskrevet to undervisningsformer.

I tillegg til klasseromsundervisning så kan modulen gjennomføres som videomøte.

Vi mener at det eksister tre undervisningsformer, ikke to. Den tredje formen er en kombinasjon av klasserom og fjernundervisning. Dette bør komme klart til uttrykk i opplæringsplanen.

Så til de åtte punktene under kapittel 4:

Her mener vi dere går for langt i å definere hvordan undervisningen skal foregå. Vår erfaring tilsier at undervisningen fungerer bedre når elevene ikke ser hverandre. Det kan være svært forstyrrende for undervisningen når alle er i bildet. Flere elever “faller ut” fordi de blir opptatt av hva som foregår i bakgrunnen hos andre elever. Det er forstyrrende også for instruktøren.

I mange tilfeller knytter man sammen endel private hjem og kontorplasser, der instruktøren i praksis ikke kontrollerer “klasserommet”. Selv planlegger vi for “blended learning", der vi har én del fjernundervisning - og én del i klasserom som tilfredsstiller kravene til gruppesamtaler og gruppearbeid. Alternativt – dersom alt foregår digitalt - vil vi kontrollere når vi slipper inn video og samhandling mellom elever.

Når modulen gjennomføres som videomøte, må den oppfylle punktene 1- 7:

1) I god tid før kursdagen skal nødvendig læremateriell sendes til deltakerne, som oppgaveformulering, lastskjema, lenker til regelverk og andre nettsider.

Svar: Helt enig

2) Før kursdagen, skal opplæringsvirksomheten tilby deltakerne en prøve-oppkobling av det tekniske utstyret.

Svar: Helt enig

3) Før undervisningen starter, skal det gis opplæring i: å be om ordet, å delta i chat, å se navnet til deltakerne, å dele skjerm.

Svar: Vi mener at navnet til deltakeren kun skal være tilgjengelig for instruktør. Problemstillingen er at man kan oppleve at en elev gjør opptak av undervisningen, som igjen vil kunne identifisere opplysninger som etter loven beskyttes av hensynet til personvern. Eksempelvis å poste en liten snutt på TikTok - av en deltaker i en sårbar situasjon. Vi ser heller ingen grunn til at en deltaker skal kunne dele skjerm med andre deltakere. Der muligheten gis til å bryte inn i undervisningen, så vil den anledningen bli brukt. Da vi sperret denne muligheten til kun å gjelde mellom elev og instruktør, ble undervisningskvaliteten vesentlig bedre. Ved gruppeoppgaver så setter man dem sammen og åpner tilgangen.

4) Kandidatene skal kunne se hverandre og instruktøren. Undervisningen skal være slik at kandidatene har god mulighet for å snakke med instruktøren underveis

Svar: Her mener vi det ikke skal være mulig å se alle elever. Å få et videobilde av 8-9 deltakere har ingen hensikt. I et klasserom ser man fremover på læreren. Når en elev ber om ordet, så skiftes fokuset til eleven som ønsker å snakke. I videomøte-standarden er halve skjermen tapetsert med deltakere. I korte møter fungerer dette fint. I en setting med undervisning tar det så mye oppmerksomhet at eleven blir sliten. Og da kommer ikke undervisningen i fokus.

5) Gruppesamtaler og gruppearbeid skal være del av undervisningsopplegget.

Svar: Enig

6) I tillegg til hovedinstruktøren, skal det ved behov være ekstra instruktør med, som kan svare på den skriftlige samtalen (chatten) underveis i undervisningen, inkludert å kunne bistå kandidatene med svar på spørsmål til de digitale løsningene som brukes.

Svar: Vi har i hele perioden med fjernundervisning hatt ekstra ressurser til å avhjelpe elever. Vi mener at ordlyden “ekstra instruktør” virker begrensende. En IT-ansatt har høyere verdi enn en ekstra instruktør. Dermed mener vi at formuleringen bør være “ekstra personell”.

7) Det skal være minst ti minutters pause i undervisningen, for hver klokketime foran skjermen. Pausen skal gjennomføres hver time.

Svar: Vi har erfaring med at pauser er selvregulerende, da undervisningsopplegget er utmattende også for instruktøren. Men det å stille absolutt krav til tidspunkt, fremstår ikke som hensiktsmessig da det er bedre å følge flyten i undervisningen.

8) Opplæringsvirksomheten skal utarbeide øvingsoppgavene som skal brukes, og en skriftlig plan for hvordan instruktøren gjennomfører både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver for å oppfylle læremålene.

Svar: Enig

Når det gjelder avsluttende prøve, har vi god erfaring med bruk av elektronisk eksamen. Vi viser også til Nemko sitt tilsvar under: “Invitasjon til innspel på forslag om å tydeleggjere truckopplæringa frå sertifisert verksemd.”

Vi mener at sertifisert opplæringsvirksomhet heller skal sannsynliggjøre ovenfor sertifiseringsorganet at egen utøvelse av kontroll er tilstrekkelig. Eksempelvis kan systemet til opplæringsbedriften benytte kunstig intelligens til å plukke ut elever til ekstra kontroll. Dette i tillegg til tilfeldig utvalgte elever og vanlige eksamener på alle elever. Slike kontroller vil gjennomføres hos opplæringsbedriften. Utviklingen begrenses dersom man legger for klare føringer på prøving av elever.