Av Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.
En kortere versjon av innlegget ble først publisert i Aftenposten 8. november 2026.
Kjære Janne Korsmo. I innlegget ditt i Aftenposten forteller du om hva du og lærerkolleger opplever på jobb. Om å bli kalt hore når du forsøker å hjelpe en elev. Om å bli sparket, slått og bitt. Og om en elev som tok løpefart med en stol og forsøkte å treffe deg med stolbeina. Samtidig beskriver du en skolehverdag der elever trenger ro, noen trenger ekstra oppfølging og mange bare vil komme i gang med undervisningen.
Oppi dette har du som lærer ansvar for å ivareta alle.
Du avslutter innlegget med «Det var en gang jeg var lærer. Jeg savner den tiden». Jeg forstår godt at du savner å kunne bruke mer av arbeidsdagen på det du utdannet deg til. Og når du skriver at du ikke strekker til, vil jeg gjerne understreke at løsningen ikke er at du skal strekke deg enda lenger. Det er rammene rundt deg som må endres.
Arbeidstilsynet har de siste tre årene gjennomført over 1000 tilsyn i norske skoler. I nær ni av ti fant vi mangler i arbeidet med å forebygge vold og trusler mot ansatte.
Når lærere utsettes for vold og trusler, holder det ikke å be dem bli flinkere til å håndtere de vanskelige situasjonene. Arbeidsgiver må undersøke hva som skaper risiko, og gjøre noe med det.
I en mangfoldig skole møter lærerne elever med ulike forutsetninger og behov – knyttet til blant annet funksjonsnivå, språklig bakgrunn og diagnoser som kan kreve særskilt tilrettelegging. Det må organiseringen av skolehverdagen ta høyde for. Det handler om nok voksne på jobb, riktig kompetanse, støtte fra ledelsen og muligheten til å få hjelp når situasjoner blir krevende. Arbeidsgiver må også sørge for at ansatte får nødvendig opplæring og øvelse i å håndtere situasjoner der det er fare for vold og trusler.
Du skriver at du må velge hvilke elever du skal ignorere, fordi du ikke rekker å hjelpe alle. Når en lærer må velge mellom å hjelpe en elev som har det vanskelig, skjerme en annen og samtidig sørge for at resten av klassen får undervisning, må skoleledelsen se på hvordan arbeidet er lagt opp. Er det nok voksne til stede? Har de riktig kompetanse? Finnes det hjelp å få når behovene blir for store?
Dette er spørsmål arbeidsgiver må finne svar på sammen med de ansatte og deres representanter. Arbeidsmiljøloven gjelder også i skolen, og det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Skoleeier må sørge for at skolene har rammer og ressurser som gjør det mulig å ivareta dette ansvaret, mens skoleledelsen må følge opp arbeidsmiljøet i det daglige.
I debatten om vold og trusler i skolen blir hensynet til elevene og hensynet til de ansatte ofte satt opp mot hverandre. Men en trygg arbeidshverdag for lærerne kommer også elevene til gode. Barn som strever, trenger voksne med tid og kompetanse til å hjelpe dem. Elever som utagerer, trenger god oppfølging. Og de som sitter klare til å lære, trenger undervisning som ikke stadig blir avbrutt.
Vi vet at vold og trusler kan oppstå i skolen. Nettopp derfor må skolene jobbe for å forebygge slike hendelser. De må finne ut hvor risikoen er størst, sette inn tiltak som gjør arbeidshverdagen tryggere, og sjekke om tiltakene virker. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i utfordringene på den enkelte skole, og lærerne må få være med på å finne løsningene.
Du skriver at du savner tiden da du fikk være lærer. Skal vi få den tiden tilbake, må vi gi lærerne arbeidsforhold som gjør det mulig å gjøre jobben sin.