VANLIG DAG PÅ JOBBEN: Energimontør Steffen Heggem iført verneklær, hjelm, hansker og fallsikringsutstyr. FOTO: Privat.
Det var under den årlige helsekontrollen gjennom bedriftshelsetjenesten at energimontør Steffen Heggem (32) fikk beskjeden som endret både arbeidshverdagen og livet hans. Legen mistenkte at energimontøren hadde utviklet hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Samme dag fikk han beskjed om å legge flere av arbeidsverktøyene fra seg.
Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) er en kronisk sykdom som skader nerver og blodårer i hendene. Den skyldes bruk av håndholdte eller håndstyrte vibrerende maskiner og verktøy. Symptomene inntreffer gradvis, og de kan forekomme samtidig eller hver for seg.
Vanlige symptomer:
- Hvite fingre, særlig ved kulde (såkalte likfingre).
- Prikking, nummenhet og redusert følelse i fingrene.
- Dårligere finmotorikk og fingerferdighet.
- Redusert muskelstyrke og smerter i hender og håndledd.
Hvordan oppstår det?
Vibrasjoner fra verktøy overføres til hendene når man arbeider. Risikoen påvirkes blant annet av hvor kraftige vibrasjonene er, og hvor lenge man bruker verktøyet.
Kilde: Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)
Bli med på nettmøtet vårt onsdag 11. november kl. 09.00-10.00 for å lære hvordan vibrasjonsskader kan forebygges. Møtet passer for arbeidsgivere, arbeidstakere, verneombud, bedriftshelsetjenester og andre som jobber med HMS i bygg og anlegg:
Nettmøte om vibrasjoner i bygg- og anleggsbransjen
Prikkingen som aldri forsvant
Han begynte å kjenne symptomene da han var 28 år gammel. Nummenhet i fingrene, mindre følsomhet og prikking i hendene.
– Det kan sammenlignes med den prikkende følelsen når blodet begynner å strømme inn i foten etter den har sovnet, bare at hos meg går den prikkende følelsen aldri vekk.
32-åringen har jobbet som energimontør siden 2012. Daglig har han måttet bruke verktøy som vinkelsliper, muttertrekker og bajonettsag.
– Jeg har vært eksponert for det i 14 år. Det har ikke vært mange minuttene daglig, men mange små støt gjennom flere år har gjort at jeg har fått sykdommen.
Han forteller at verken han eller kollegaene hadde tidligere hørt om sykdommen som på folkemunne kalles for likfingre. Når blodårene i fingrene trekker seg sammen og blodtilførselen reduseres, kan fingrene bli hvite og kalde.
Heggem forteller at han har fått tilrettelegging via arbeidsgiver, blant annet arbeidshansker med varmetråder i. Men han er likevel alltid kald på hendene:
– Det er veldig slitsomt å jobbe ute i opptil 20 minusgrader når jeg aldri får varmen tilbake i hendene. Jeg fryser til og med på sommeren, men det er mer smertefullt på vinteren.
Ønsker at flere tilfeller blir meldt inn
Det er registrert 331 meldinger om arbeidsrelatert HAVS i registeret til Arbeidstilsynet for arbeidsrelatert sykdom (RAS) de siste fem årene, sier Arnhild Raaen, overlege i Arbeidstilsynet:
– Vi mistenker det er snakk om stor underrapportering, det vil si at det er bare noen få av alle sykdomstilfellene som blir meldt inn til oss. For å kunne forebygge arbeidsrelatert sykdom, er vi nødt til å vite hvor skoen trykker.
Ifølge STAMI oppgir 6,8% av sysselsatte at de er utsatt for hånd-armvibrasjoner minst en fjerdedel i løpet av arbeidsdagen. Det tilsvarer om lag 180 000 personer.
– Vi har ingen behandling for HAVS, men sykdommen kan forebygges. Forebygging av sykdom skjer gjennom kunnskap om eksponering som kan føre til helseskade, og organisering av arbeidet, sier overlegen.
Det viktigste er at arbeidsgiver jobber systematisk og forebyggende, med involvering av arbeidstakerne og bistand fra bedriftshelsetjenesten (BHT) i kartlegging og risikovurdering dersom virksomheten ikke har nødvendig kompetanse selv:
– Arbeidsgiver bør deretter vurdere tiltak i riktig rekkefølge. Fra å fjerne faren til å bruke personlig verneutstyr dersom de andre tiltakene ikke er tilstrekkelige, poengterer Raaen.
- Kan man fjerne faren?
- Kan man erstatte faren? For eksempel automatisere arbeidsoppgaven?
- Kan man gjøre tekniske tiltak? For eksempel ved endring av utstyr?
- Kan man gjøre organisatoriske tiltak? For eksempel oppgaverullering, bemanning?
- Personlig verneutstyr kan vurderes etter at de overstående tiltakene er satt i verk.
Arbeidsgiver har plikt til å vurdere om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering, jamfør fua § 14-1 tredjeledd, bokstav h.
I praksis betyr kravet som regel at arbeidsgiver er pliktig til å kjøpe det beste og dyreste arbeidsutstyret, samt bruke ressurser på å holde maskin og eventuelt verktøy godt vedlikehold, slik at ikke vibrasjonsnivået øker pga sløvt verktøy og manglende vedlikehold.
Blir pappa på nyåret
Steffen Heggem har allerede begynt å merke småskjelvinger i hendene. Da legen forklarte hva som kan skje dersom sykdommen utvikler seg videre, fikk han en ordentlig vekker.
– Legen sa at hvis det blir verre, kan jeg risikere å ikke klare å knyte skolissene mine eller kneppe igjen skjorta. Hvordan skal jeg da kunne hjelpe datteren min som kommer til verden?
Legen har rådet ham til å slutte å bruke vibrerende verktøy. Men det er noen maskiner han fortsatt må bruke, sier 32-åringen:
– Hvis jeg ikke skal legge for stor arbeidsbelastning på de andre, er jeg nødt til å bruke for eksempel bajonettsag. Ellers risikerer jeg å forsinke hele arbeidslaget.
Han står fortsatt 100% i jobb og sier det aldri har vært et alternativ å slutte, eller å bli uføretrygdet. Han liker å bidra og føle seg nyttig.
– Er du bitter for å ha fått denne sykdommen i en så ung alder på grunn av jobb?
– Jeg klarer ikke å være bitter. Jeg har så mye positivt som skjer i livet. Flott kone, bra omgangskrets og gode kollegaer. Snart skal jeg få en datter. Det er så mye positivt i livet, og det trumfer det negative.