Krav til dokumentert, sertifisert og utstyrsspesifikk opplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring betyr at virksomheten (arbeidsgiver) har ansvar for å dokumentere opplæringen for arbeidsutstyret som brukes. Opplæringen skal bidra til å forebygge ulykker eller skader.

Arbeidsgiver har ansvar for å gjøre en risikovurdering av arbeidsoppgavene og hvilket arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk. Før arbeidstakere kan bruke arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, må de ha gjennomgått en dokumentert sikkerhetsopplæring.

Arbeidsgiver, eller andre som har nødvendig kompetanse, kan gi dokumentert sikkerhetsopplæring i bruk av det aktuelle arbeidsutstyret hvis vedkommende selv har

• hatt praktisk og teoretisk opplæring
• kjennskap til kravene for sikker bruk
• tilstrekkelig kunnskap og erfaring

Opplæringen skal

• gi kunnskap om sikker bruk av det aktuelle arbeidsutstyret
• være praktisk og teoretisk
• gi kunnskap om aktuelt regelverk

Bruksanvisningen er et sentralt grunnlag for å gi kunnskap om sikker bruk av det aktuelle arbeidsutstyret. Den tar normalt for seg

• oppbygging og virkemåte
• betjening
• bruksområder
• bruksegenskaper
• vedlikehold
• kontroll

Dokumentasjonen skal inneholde

• arbeidstakers navn og fødselsdato
• hvilket utstyr, modell og type opplæringen gjelder
• dato for opplæringen
• navn og eventuelt firma på den som har gitt opplæringen

Arbeidstaker skal etter opplæringen få et kompetansebevis for dokumentert sikkerhetsopplæring (kort) eller annen skriftlig dokumentasjon. Arbeidsgiver skal også ha skriftlig dokumentasjon på at det er gjennomført opplæring.

Det er ikke krav om at dokumentasjonen er signert, men for virksomhetsintern opplæring anbefaler Arbeidstilsynet at både arbeidsgiver og arbeidstaker signerer dokumentasjonen på at opplæringen er gjennomført. Det vil være nyttig for å kunne bevise at en arbeidstaker har fått opplæring, for eksempel etter en arbeidsulykke.

Arbeidsgiver skal gjøre en risikovurdering for all bruk av arbeidsutstyr. Dette er eksempler på arbeidsutstyr som vanligvis krever særlig forsiktighet ved bruk:

• arbeidsutstyr for hengende last
• automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
• bakløftere
• bergingsvogner med utstyr
• betongsager
• billøftere
• boltpistoler
• borerigger for bygg-/anleggs- og bergverksdrift
• bærbare kjedesager
• båndsager
• båter (brukt i havbruk og annen virksomhet som kommer inn under arbeidsmiljøloven)
• dreiebenker for metall, tre med mer
• fresemaskiner
• hengestillas
• høytrykkspyleutstyr
• komprimatorer for avfall (stasjonære og på biler)
• krokløftere
• lekter brukt i bygg- og anleggsvirksomhet
• løfte- og stablevogner for gods (trucker) uten permanent førerplass
• løfteredskap
• mobile maskiner for jord- og skogbruk
• mobilt betongpumpeutstyr
• motordrevne høvler
• peleutstyr
• presser, kantpresser og maskinsakser
• ryddesager
• sirkelsager
• spikerpistoler
• sveiseutstyr
• traktorer med og uten utskiftbart utstyr
• vinsj og vinsjutstyr
• personløftere
• vinkelslipere
• masseforflytningsmaskiner med mindre effekt enn 15 kilowatt (20,4 hestekrefter)
• mobilkran med mindre kapasitet enn 2 tonn per meter

Listen er ikke fullstendig.

En sertifisert opplæringsvirksomhet skal gi opplæring i bruk av arbeidsutstyr som krever sertifisert sikkerhetsopplæring. Her finner du en liste over virksomheter som kan gi sertifisert sikkerhetsopplæring (SGS).

Arbeidstaker skal få et kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring (maskinførerbevis).

Les mer om opplæring fra sertifisert virksomhet.

Arbeidstaker skal ha sertifisert sikkerhetsopplæring for å arbeide med

• bro- og traverskran, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse
• tårnkran
• mobilkran med større kapasitet enn 2 tonn per meter
• portalkran
• kran med større kapasitet enn 2 tonn per meter montert på lastebil eller lastebilhenger
• løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen (truck)
• masseforflyttingsmaskin (anleggsmaskin) med større effekt enn 15 kilowatt (20,4 hestekrefter)
• offshorekran

Arbeidstakere med utdanning eller yrkeskvalifikasjoner fra utlandet, må ha tillatelse fra norske myndigheter før de kan bruke arbeidsutstyr som truck, kran og masseforflytningsmaskiner i Norge.

Les mer om hvordan du søker om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner for truck, kran og masseforflyttingsmaskin

Når arbeidsgiver anskaffer nytt utstyr, skal arbeidsgiver vurdere om det er endring i risikoforhold som tilsier at det er nødvendig med ny utstyrsspesifikk opplæring. Ny utstyrsspesifikk opplæring er nødvendig når det nye utstyret har andre risikomomenter enn utstyret arbeidstakeren tidligere har fått opplæring på. Dette kan typisk være tilfellet hvis

• betjeningen, sikkerhetsutstyret, funksjonaliteten eller bruksområdet skiller seg fra det tidligere utstyret, eller
• det er særskilte vedlikeholds- eller kontrollrutiner som arbeidstaker må kjenne til

Det er ikke krav om ny opplæring hver gang utstyret byttes til et annet merke eller en ny modell. For arbeidsutstyr med identisk funksjonalitet og betjening, der risikovurderingen viser at tidligere opplæring dekker nødvendig kunnskap, er ny opplæring ikke nødvendig.

Eksempler

Utstyr som nesten alltid krever ny opplæring ved bytte:

• Trucktyper med ulike betjeningsløsninger eller sikkerhetsfunksjoner
• Personløftere med annen styring eller ulikt stabiliseringssystem
• Motordrevne sager med forskjellig start- og stoppmekanisme, eller ulike sikkerhetsbrytere

Utstyr som normalt ikke krever ny opplæring ved bytte:

• Håndholdte sirkelsager, spikerpistoler eller vinkelslipere av forskjellig merke, men med identisk betjening og funksjonalitet

Arbeidsgiver skal risikovurdere alt arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, og vurdere om det er endring i risikoforhold som tilsier at det er nødvendig med ny utstyrsspesifikk opplæring. Vurderingen og eventuell opplæring skal dokumenteres.

Hvis arbeidsgiver konkluderer med at det ikke er nødvendig med utstyrsspesifikk opplæring, må det skrives ned en kort begrunnelse for dette.

Hvis det blir gitt utstyrsspesifikk opplæring, skal arbeidsgiver lage dokumentasjon som minst angir:

• hvilket utstyr opplæringen gjelder
• hvem som har gitt opplæringen
• hvem som har mottatt opplæringen

Det er ikke et krav at det dokumenteres detaljer om innholdet i opplæringen. Det kan likevel være nyttig for arbeidsgiver å for eksempel skrive ned hvilke deler av bruksanvisningen som er gjennomgått, men dette er ikke et krav.

Det er heller ikke her krav om at dokumentasjonen er signert, men Arbeidstilsynet anbefaler også her at både arbeidsgiver og arbeidstaker signerer dokumentasjon på at opplæringen er gjennomført. Det vil være nyttig for å kunne bevise at en arbeidstaker har fått utstyrsspesifikk opplæring, for eksempel etter en arbeidsulykke.

Opplæringens omfang skal tilpasses både arbeidsutstyret og arbeidstakerens kompetanse. Opplæringen skal være både teoretisk og praktisk. Bruksanvisningen vil normalt være et naturlig grunnlag for opplæringen.

Opplæringen skal supplere tidligere opplæring og erfaring for å sikre at arbeidstaker har tilstrekkelig kunnskap om blant annet:

• betjening, sikkerhetsutstyr og bruksområde
• montering og justering av utskiftbare deler
• vedlikehold og kontroll som brukeren skal utføre
• krav til personlig verneutstyr ved bruk

Når det gjelder bruksområde, er det viktig å lære både hva utstyret er ment å brukes til, og hva utstyret ikke skal brukes til.

Enhver med nødvendig kompetanse kan gi utstyrsspesifikk opplæring, også personer innad i virksomheten. 

Dette er områder med særskilte krav:

• arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3
• arbeid med asbest, jf. kapittel 4
• varmt arbeid, jf. kapittel 5
• arbeid med risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6
• arbeid ved avløpsanlegg, jf. kapittel 8
• arbeid med arbeidsutstyr som krever særskilt forsiktighet, jf. kapittel 10
• vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. kapittel 12
• arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14
• arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16
• arbeid med risiko for å bli utsatt for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A
• montering, demontering, endring og kontroll av stillas, jf. kapittel 17
• sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22
• ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23
• arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, jf. kapittel 3 A
• arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom), jf. kapittel 24
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26

Du finner også krav til opplæring på nettsidene som omtaler de ulike temaene.