Samtaler om fritak av samvittighetshensyn
Samtaler om fritak fra arbeidsoppgaver på grunn av samvittighetshensyn, bør gjennomføres som formelle møter mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Arbeidstakeren bør kunne ha med en tillitsvalgt eller en annen støtteperson ved disse møtene.
I slike formelle samtaler bør arbeidsgiver ta utgangspunkt i spørsmålene nevnt ovenfor for å kunne ta stilling til om arbeidstakeren skal få fritak fra arbeidsoppgaver på grunn av samvittighetshensyn eller ikke. Svarene på disse spørsmålene vil gi et godt grunnlag for arbeidsgiverens vurdering om fritak eller ikke.
Utvalget viser til at samvittighetsfriheten representerer en viktig verdi i samfunnet. Dersom en arbeidstakers samvittighet skal kunne begrunne fritak fra å utføre arbeidsoppgaver, må det derfor kunne forutsettes at arbeidstakerens ønske baserer seg på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning. Dette må kunne legges til grunn, enten samvittighetskonflikten skyldes faglige, moralske, livssynsmessige, religiøse eller kulturelle oppfatninger hos arbeidstakeren.
Dersom en arbeidstaker får adgang til å nekte å utføre en arbeidsoppgave vil det kunne gå utover andre. På arbeidsplassen vil dette særlig få betydning for arbeidsgiveren som må omorganisere arbeidet, og for andre kollegaer som eventuelt må utføre den aktuelle arbeidsoppgaven. Å vegre seg mot å gjennomføre arbeidsoppgaver vil også kunne få konsekvenser for tredjeparter som for eksempel kunder, klienter, pasienter og samfunnet for øvrig.
Slike aktuelle ulemper må arbeidsgiveren ta med i betraktningen. I vurderingen må arbeidsgiver ta hensyn til hvor store ulempene er, hvilken art de er av og i hvilken grad de lar seg redusere ved praktisk tilrettelegging og kompensatoriske tiltak.
Det vil også være relevant om den aktuelle arbeidsoppgaven er en kjerneoppgave i arbeidstakerens stilling, og om det dreier seg om et fritak fra å utføre arbeidsoppgaven i sin helhet eller om å få utføre den på en spesifikk måte.