Chatbot

Forebygging av arbeidsrelaterte skader og sykdommer blant yrkessjåfører

Yrkessjåfører har utfordringer i arbeidsmiljøet som kan føre til negative konsekvenser for helsen. Det er viktig å forebygge helsekonsekvensene ved at virksomhetene som sysselsetter yrkessjåfører jobber forebyggende for å sikre et arbeidsmiljø som ikke gir dårligere helse eller sikkerhet. Dette vil også bidra til å ta vare på sikkerheten til passasjerer og andre trafikanter

Hvordan forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdommer hos yrkessjåfører

Det er viktig at arbeidsgiver kartlegger, risikovurderer og setter inn nødvendige tiltak for å forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdommer. Dette omfatter også sykdomsrelaterte og trøtthetsrelaterte hendelser, med utgangspunkt i risikoforholdene i bransjen.

Dette bør være en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Slike kartlegginger og risikovurderinger skal arbeidsgiver gjennomføre med medvirkning av de ansattes representanter. Det er også vanlig at bedriftshelsetjenesten bistår med sin faglige kompetanse.

Les mer om risikovurdering

Transportnæringen er underlagt plikt til å knytte seg til godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). BHT skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge opp arbeidsmiljøet i virksomheten.

Les mer om bedriftshelsetjenesten

Et annet virkemiddel for å forebygge skader og sykdommer er helseattester for yrkessjåfører. Krav til slike attester er knyttet til førerretten og primært koblet til trafikksikkerhet, men henger også sammen med sikkerhet for yrkessjåførene. For eksempel, en diabetiker ved rattet uten behandling og oppfølging av sykdommen er en fare både for medtrafikantene og for seg selv.

Førerkortforskriften krever helseattest for alle som omfattes av førerkortgruppe 2 og 3, det vil si førerkortklassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE. Kravet gjelder både ved førstegangs søknad om førerkort og ved fornyelse. Disse førerkortgruppene omfatter tyngre kjøretøy, kjøretøy som skal drive med persontransport og utrykningskjøretøy. Begrunnelsen for kravet om helseattest er ifølge Helsedirektoratets førerkortveiledning at det er et forhøyet skadepotensiale ved ulykker som gjelder disse kjøretøyene.

Les mer om helseundersøkelse og helseattester for sjåfører (helsedirektoratet.no)

Yrkessjåfører som hovedsakelig arbeider om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom.

Enkelte yrkessjåfører skal ha eller skal få tilbud om helseundersøkelse på grunn av støyeksponering, kjemisk eksponering, bergarbeid, mekaniske vibrasjoner eller annet. Men for de aller fleste yrkessjåførene er det ingen eksponering som utløser krav om å tilby eller gjennomføre helseundersøkelse.

Oppfølging etter helsekontroll

Etter en helsekontroll kan legen gi tilbakemelding på individnivå med forslag til endring av jobbsituasjon. Videre kan legen gi tilbakemelding på gruppenivå hvis det fremkommer helseskadelige forhold ved arbeidssituasjonen for flere arbeidstakere. I slike tilfeller må man foreslå nødvendige tiltak som for eksempel organiseringen av arbeidet, arbeidsrutiner, skiftordninger, tidsrammer, ergonomi, støy og lignende.

Les mer om krav om å tilby eller gjennomføre helseundersøkelser

Risikoforhold og arbeidsrelaterte skader og sykdommer blant yrkessjåfører

Yrkessjåfører tilbringer mesteparten av arbeidsdagen på veien i kjøretøyet de fører.

Bransjen har varierende arbeidstidsordninger der mer enn fire av ti virksomheter tilpasser arbeidstiden etter oppdragene ut fra blant annet krav om kjøre- og hviletid. Det er en næring styrt av eksterne aktører og oppdragsgivere. Arbeidstidsordningene varierer etter type transport.

Dagarbeid er vanligst blant nærtransportsjåfører, mens skift- og oppdragsavhengig arbeidstid er mer vanlig blant dem som kjører langtransport.

Risikoforhold i transportnæringen

  • Alenearbeid
  • Lange arbeidsuker
  • Nattarbeid
  • Skift/turnus
  • Dårlige faglige utviklingsmuligheter
  • Ubalanse mellom innsats og belønning
  • Lav jobbkontroll
  • Lav lederstøtte
  • Ensidige arbeidsoppgaver
  • Vibrasjoner
  • Repetitive armbevegelser
  • Tunge løft
  • Stillesittende arbeid
  • Vold og trusler
  • Uønsket seksuell oppmerksomhet
  • Innånding av støv, røyk eller eksos
  • Innånding av kjemikalier, gass eller damp
  • Hudkontakt med avfettings/-løsemidler

Yrkessjåfører rapporterer fire ganger mer enn alle sysselsatte at de opplever risikoen som stor for å bli utsatt for en arbeidsulykke. Transportnæringen har over tid vært blant næringene med flest registrerte arbeidsskadedødsfall.

I tillegg er det kjent at sysselsatte i næringen er innblandet i mange ulykker, ikke minst i trafikken, hvor de fysiske skadene ikke nødvendigvis er store, men hvor psykiske ettervirkninger kan være et betydelig problem.

Risikofaktorene i yrket kan blant annet føre til ryggsmerter, psykiske plager, hjerte- og karsykdom og arbeidsskader. Dette finnes blant annet igjen i de helseplagene sjåførene oppgir at de har, som arbeidsrelaterte ryggplager, arbeidsrelaterte smerter i beina, luftveisplager, arbeidsrelaterte søvnvansker og arbeidsrelaterte armsmerter. Sjåfører er relativt hyppig til behandling i spesialisthelsetjenesten for hjerteinfarkt og diabetes.

Sjåfører har også høyere sykefravær enn gjennomsnittet. De har høyere risiko enn gjennomsnittet av alle sysselsatte for å bli sykmeldt på grunn av hjerte- og karsykdommer, sykdommer i fordøyelsesorganene og muskel- og skjelettlidelser. I tillegg er faktorer som overvekt, røyking og lite mosjon mer utbredt blant yrkessjåfører enn i flere andre yrker.