Løsemidler

Løsemidler er stoffer som løser opp andre stoffer og fordamper. Her beskriver vi farene ved arbeid med løsemidler, helsefarer med løsemidler og hvordan helseskader kan unngås.

Om løsemidler

Løsemidler er kjemiske stoffer som løser opp andre stoffer og lett fordamper. Noen løsemidler er farligere enn andre og har ulike egenskaper og virkning.

Løsemiddelskader kan ikke helbredes.

Det er evnen til å løse opp andre stoffer og den hurtige fordampingen som gjør løsemidlene så nyttige og praktiske, og samtidig så farlige. Løsemidler som fordamper, forurenser lufta vi puster inn, og blir transportert videre fra lungene til blodet. Gjennom blodet blir løsemidlene transportert til viktige organ i kroppen, særlig hjerne og nervesystem, der de kan gjøre stor skade.

Ofte opptrer de samme løsemidlene under forskjellige produktnavn og i forskjellige former. At løsemidler finnes i spray, lim, lakk, maling, lynol, tynnere og rensemiddel, er velkjent. Men løsemiddel inngår også i tusenvis av andre ferdigprodukt, produkter som er i bruk praktisk talt overalt.

Hvordan skjer eksponering for løsemidler?

De fleste løsemiddelskadene oppstår i kroppen som følge av at vi puster inn luft som er forurenset av løsemiddeldamp.

Når du puster inn luft som er forurenset av løsemiddel, går disse gjennom lungene til blodet. Sammen med blodet blir løsemidlene transportert til andre organer og fettvev. Her blir stoffene lagret i lengre eller kortere tid. Løsemidler som lagrer seg i fettvev kan skade viktige organer som hjernen.

Mengde løsemiddel som blir tatt opp gjennom lungene, avhenger delvis av hvor mye løsemiddel du puster inn. Arbeider du hardt, puster du mer, og da blir mer løsemiddel tatt opp gjennom lungene, og opptaket til blodet blir tilsvarende høyt. Mengde løsemiddel som blir tatt opp i blodet, avhenger først og fremst av hvor lett løsemidler blander seg med blod. Dette varierer fra løsemiddel til løsemiddel.

Opptak av løsemiddel kan også skje direkte gjennom huden. Rifter og sår øker opptaket. Løsemidler som kan tas opp gjennom huden er merket med H i listen over grenseverdier.
Les mer om grenseverdier for kjemisk eksponering

Kartlegging, risikovurdering og tiltak

Mange arbeidstakere er i kontakt med løsemidler daglig. Løsemidlene finnes ikke bare i de bransjer som tradisjonelt blir oppfattet som typiske løsemiddelbransjer. Typiske bruksområde er for eksempel rensing, avfetting, malerarbeid, lakkering, rengjøring, trykking, fortynning, liming, impregnering, destillasjon og all mulig form for produksjon.
Se egen temaside om overflatebehandling 
Det må kartlegges om arbeidstakere i virksomheten kan eksponeres for løsemidler i forbindelse med arbeidet. Se alfabetisk oversikt over de mest vanlige løsemidlene her dersom du er usikker på om det arbeides med løsemiddel på arbeidsplassen din.

Arbeidsgiver skal foreta kartlegging og risikovurdering av arbeidstakernes eksponering av kjemikalier og forurensninger i virksomheten. På grunnlag av risikovurderingen må tiltak for å redusere eksponering iverksettes for å hindre skader av de ulike kjemikaliene og løsemidlene som brukes.

Noen viktige tiltak ved arbeid med løsemidler:

Stoffer skal ikke brukes dersom de kan bli erstattet med stoff som er mindre helsefarlige. Dersom det er mulig bør man erstatte løsemidler med produkter uten løsemidler, eller med mindre mengder av løsemidler. Det må være rutiner for å undersøke om løsemiddelholdige produkter kan erstattes med mindre farlige produkter.

Det finnes i dag mange produkter som inneholder vann i stedet for organiske løsemiddel, eller andre erstatningsstoffer. Dette gjelder blant annet en rekke malings-, lakk- og limprodukter, samt diverse rengjøringsmiddel.

God allmennventilasjon er viktig, men svært ofte ikke tilstrekkelig i lokaler der man bruker løsemiddel. Lokalt avtrekk, punktavsug eller innebygging er aktuelle løsninger. Arbeidsgiver skal sørge for skikkelig ventilasjon på arbeidsplassen.

Riktig arbeidsteknikk er viktig. Bruker du for eksempel sprøytepistol, som er den arbeidsteknikken som gir størst risiko for å spre store mengder løsemiddel, skal du ha fått opplæring i bruken.

Produkt som er behandlet med løsemiddel, må man plassere på steder der ventilasjonen fungerer tilfredsstillende, på egne lagerrom eller utendørs. Emballasje med løsemidler må lukkes etter bruk.

Er det ikke mulig å unngå eksponering for løsemidler, må du bruke personlig verneutstyr (PVU) som åndedrettsvern, og friskluftmaske ved behov (særlig ved bruk av sprøytepistol).

Det må brukes riktig verneutstyr, og verneutstyret må brukes riktig.

Pass på å bruke riktig utstyr med riktig filter. Finn ut hvilke stoffer som blir frigjort, og hvilken risiko de innebærer. Sørg for at du har fått personlig opplæring i bruken av verneutstyret og at det er tilpasset deg. Skift filter regelmessig.

Hvis konsentrasjonen av løsemiddeldamp er svært høy, må du bruke friskluftmaske for å hindre skadelig eksponering. Ved sprøytemaling eller annen sprøyting av løsemiddelholdige produkt er friskluftmaske særlig viktig for sikkerheten.

I små, trange og dårlig ventilerte rom kan du risikere at det ikke er nok oksygen i lufta til at man kan bruke filtermaske. Da må du bruke friskluftmaske.

Hansker og vernetøy brukes for å beskytte huden. Ved å beskytte huden unngår du å tørke ut huden og gjøre den sårbar for å utvikle eksem. Det er svært viktig å bruke riktig type hansker mot løsemidlet. Anbefalt hanskemateriale og gjennomtrengingstid skal stå på sikkerhetsdatabladet under punkt åtte. Løsemiddel vil før eller siden trenge gjennom det plast- eller gummimaterialet som hanskene består av. Jobber du med slike stoff, søk eksperthjelp hos hanskeprodusent eller bedriftshelsetjenesten.

Det er også viktig å beskytte øynene med øyevern ved sprøytetåke og fare for sprut, og eventuelt ansiktsskjermer.

Informasjon om løsemidlene - stoffkartotek og sikkerhetsdatablad

Du bør alltid sjekke sikkerhetsdatabladet til produktet før du tar stoffet i bruk, og når du har behov for opplysningene under bruk av stoffene.

Arbeidsgiver skal etablere stoffkartotek med samling av sikkerhetsdatablad og informasjon om alle kjemikalier som forekommer i virksomheten.

Gode råd til arbeidsgiver

  1. Sett deg inn i løsemiddelproblematikken. Vit hvilke stoffer som er løsemidler, hvor farlige de er, hvordan man kan unngå skader.
  2. Kartlegg bruken av løsemidler i virksomheten og ha oversikt over hvor farlige løsemidler er i bruk.
  3. Sørg for å erstatte farlige løsemiddel med mindre farlige produkter der det er mulig.
  4. Sørg for et stoffkartotek og sikkerhetsdatablad for kjemikaliene (løsemidlene)
  5. Kontroller at løsemidlene er merket på riktig måte
  6. Sørg for forsvarlig behandling av kjemikaliene
  7. Installer mekanisk ventilasjonsanlegg og lokalt avtrekk på arbeidsplassene, og sørg for vedlikehold.
  8. Påse at personlig verneutstyr er i bruk der det er nødvendig.
  9. Gi alle ansatte informasjon om løsemidler og risikoen knyttet til arbeidet med løsemidler.
  10. Sørg for god opplæring i arbeidet og at de ansatte vet hvilke forholdsregler de må ta.
  11. Kontroller at forholdsreglene blir fulgt med jevne mellomrom.

Helseeffekter som følge av løsemidler

Løsemidler er kjemikalier som i verste fall kan gi det vi kaller løsemiddelskader, som er skader på nervesystemet og hjerne. Dette er normalt effekter av høy eksponering over lang tid. Akutte effekter av løsemidler er hodepine, kvalme og uvelhet som går over når eksponeringen opphører. Løsemidlene kan også forårsake skade på hud og slimhinner.

De mest alvorlige skadene som følge av løysemiddelbruk kommer snikende, og utvikler seg over lang tid, gjerne over flere år. At skadene utvikler seg så langsomt, kan gjøre det vanskelig å oppdage dem. Derfor er det viktig at du reagerer ved første tegn til skade/symptom. Av registrerte tilfeller av løsemiddelskader er det skader på hjernen det er flest av. Dette er også de mest alvorlige skadene.

Løsemidler angriper hjernen og nervesystemet. Det begynner med trøtthet, hodepine, svimmelhet, rus og kvalme. Ved svært kraftig eksponering kan man svime av og i verste fall dø. Etter eksponering over lengre tid kan disse symptomene bli kroniske (varige). Konsentrasjonsevnen og hukommelsen blir svekket. Du føler deg sløv, trøtt og deprimert, og kan bli urolig.

Løsemidler kan også skade nerver i det perifere nervesystem i ben og armer.

Løsemiddel løser opp fettet i huden og gjør den tørr. Er huden i hyppig kontakt med løsemiddel, blir den gjerne irritert, rød og sprukket. Dette kan til slutt føre til kontakteksem. Symptomene opptrer oftest på hendene som er mest påvirket.

Løsemiddeldamp irriterer øyne og gjør de røde. Dampen kan også skade det ytre laget av hornhinninnen og gi smerter og tåreflod. Enkelte løsemidler (metanol) kan skade øyne og gi blindhet ved svelging.

Løsemiddeldamp irriterer slimhinnene og kan føre til skader på luftveier med langvarig halskatarr eller bronkitt.

Enkelte organer tar lettere opp løsemiddel enn andre. Fettvev tar til seg mye. I fettvevet kan løsemidlene bli lagret ganske lenge, og de går bare langsomt tilbake til blodet igjen. Rester av løsemiddel er funnet i fettvev opp til to uker etter at de bli tatt opp. Dette innebærer at løsemidler kan være i kroppen og gi skader lenge etter.

Akutt forgiftning av trikloreten (tri) og andre klorholdige løsemiddel kan skade hjertet og i verste fall føre til døden. Benzen påvirker beinmargen (der blodet blir dannet) og kan gi opphav til blodkreft og andre blodsykdommer.

Benzen er dokumentert å ha en kreftfremkallende effekt. Mange av de klorholdige løsemidlene kan også være kreftfremkallende.

Enkelte løsemidler kan skade nyrene og forårsake langvarige nyrebetennelser.

Store doser av visse løsemiddel kan gi alvorlige skader på levra.

Langvarig eksponering av løsemiddel kan svekke forplantningsevnen. Gravide kvinner må være ekstra på vakt fordi løsemiddel i blodet blir transportert til fosteret og kan gi fosterskader. Dette kan også føre til abort. Dersom man arbeider med flere ulike løsemidler, må man ta hensyn til dette med tanke på kombinasjonspåvirkninger.

 

Gode råd til arbeidstaker

  1. Undersøk om du jobber med løsemidler eller ikke, og gjør deg kjent med farene ved å jobbe med løsemidler.
  2. Les informasjonen i sikkerhetsdatabladene slik at du vet hvordan du beskytter deg mot påvirkning av farlige løsemidler (kjemikalier)
  3. Følg etablerte rutiner på arbeidsplassen for hvordan arbeid med kjemikaliene skal foregå på en sikker måte
  4. Les fare- og sikkerhetsmerking på emballasje
  5. Bruk personlig verneutstyr når det er påkrevd
  6. Arbeidsgiver skal sørge for at du har fått informasjon om farer og opplæring i arbeid som medfører påvirkning av kjemikaliene, samt opplæring i lagring, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr

Symptomer på eksponering

Første tegn på løsemiddeleksponering ligner tegn på alkoholpåvirkning. Det begynner gjerne med rus, svimmelhet, trøtthet, hodepine og kvalme.

Etter hvert kan tilstanden bli varig, dersom ikke løsemiddelpåvirkningen stopper.

Hukommelse og konsentrasjonsevnene blir svekket. Man blir sløv, trøtt og ofte nedstemt. Hele personligheten kan bli forandret. Svært kraftig engangspåvirkning av løsemidler kan gi i verste fall ende med akutt forgiftning og død.

Reager straks!

Ikke avfei symptomer som bagateller. Ta opp plagene og arbeidsforholdene dine med arbeidsgiver, verneombud, bedriftshelsetjenesten eller legen. Bedre en gang for mye enn en gang for lite.

 

Oversikt over de vanligste løsemidler

Alfabetisk oversikt over de vanligste løsemidler. Sjekk denne oversikten dersom du er usikker på om du arbeider med løsemiddel. Vær oppmerksom på at lista ikke er uttømmende.

A

Acetaldehyd

Aceton

Acetonitril

Akrolein (også kjent som 2-Propenal)

Akrylnitril

Allylalkohol (også kjent som 2-Propen-1-ol)

Allylklorid (også kjent som 3-Klorpropen)

Amylacetat, se Pentylacetat

Amylalkoholar, se Pentanol

Benzen
Brometan
1,3-Butadien
Butan
n-Butanol
sec-Butanol
2-Butoksyetanol
2-Butoksyetylacetat
2-(2-Butoksyetoksy)-etanol
2-(2-Butoksyetoksy)-etylacetat
Butylacetat
Butylakrylat
Butylamin
Butylcellosolve, se 2-Butoksyetanol
Butylglykol, se 2-Butoksyetanol
Butyllaktat
p-tert Butyltoluen, se 1-Metyl-4-tert-butylbenzen

Cellosolve, sjå 2-Etoksyetanol
Cellosolveacetat, sjå 2-Etoksyetylacetat
Cykloheksan
Cykloheksen
Cykloheksanol
Cyklohesanon
Cyklopentan

Diacetonalkohol (også kjent som 4-Hydroky-4-metyl-2-pentanon)
Dibutylftalat
Dietylamin
Dietylenglykolmonobutyleter
Dietylenglykolmonoetyleter
Dietylenglykolmonometyleter
Dietyleter, sjå Eter
Dietylftalat
Difenyleter
Diisobutylketon (også kjent som 2,6-Dimetyl-4-heptanon)
Diisopropylamin
Diklorbenzen
1,1-Dikloretan
1,2-Dikloretan
Diklormetan
Dimetylftalat
1,4-Dioksan

Ekstraksjonsbensin
Etanol
Eter
2-Etoksyetanol
2-Etoksyetylacetat
2-(2-Etoksyetoksy)-etanol
2-(2-etoksyetoksy)-etylacetat
3-Etoksy-1-propanol
Etylacetat
Etylakrylat
Etylamylketon
Etylbenzen
Etylbromid, se Brometan
Etylendiamin
Etylendiklorid, se 1,2-Dikloretan
Etylenglykol (også kjent som 1,2-Etandiol)
Etylenglykolmonobutyleter, se 2-Butoksyetanol
Etylenglykolmonobutyleteracetat, se 2-Butoksyetylacetat
Etylglykolmonoetyleter, se 2-Etoksyetanol
Etylenglykolmonoetyleteracetat, se 2-Etoksyetylacetat
Etylenglykolmonometyleter, se 2-Metoksyetanol
Etylenglykolmonometyleteracetat, se 2-Metoksyetylacetat
Etylenklorhydrin (også kjent som 2-Kloretanol)
Etylglykol, se 2-Etoksyetanol
N-Etylmorfolin

Freon 11 (også kjent som F 11, Triklorfluormetan)
Freon 113 (også kjent som F 113, 1,1,2-Triklor-1,2,2-trifluoretan)

n-Heksan
Heksylacetat
Heptan
2-Heptanon
3-Heptanon (også kjent som Butyletylketon)

Isobutylacetat
Isoforon
Isopropylalkohol (også kjent som Isopropanol), sjå 2-Propanol
Isopropylbenzen (også kjent som Kumen)
Isopropyleter

Karbondisulfid
Karbontetraklorid
Kloroform (også kjent som Trikormetan)

Metonol
2-Metoksyetanol
2-Metoksyetylacetat
2-(2-Metoksyetoksy)-etanol
2-(2-Metoksyetoksy)-etylacetat
1-Metoksy-2-propanol
Metylacetat
Metylakrylat
Metylamylketon, se 2-Heptanon
Metylbutylketon (også kjent som 2-Heksanon)
Metylbutylketon (også kjent som Tert)
Metylcellosolve, se 2-Metoksyetanol
Metylcellosolveacetat, se 2-Metoksyetylacetat
Metylcyclohexan
Metylenklorid, se Diklormetan
Metyletylketon
MEK (også kjent som 2-Butanon)
Metylglykol, se 2-Metoksyetanol
5-Metyl-2-heksanon
Metylisobutylketon MIBK (også kjent som 4-Metyl-2-pentanon)
Metylisocyanat
Metylkloroform, se 1,1,1-Trikloretan
Metylmetakrylat
2-Metyl-2, 4-pentadiol
Metylpropylketon (også kjent som 2-Pentanon)
1-Metyl-4-tert-butylbenzen

Nonan

Oktan

Pentan
Pentanol
Pentylacetat
Perkloretylen (også kjent som Per), se Tetrakloreten
Petroleumsdestillat
1-Propanol
2-Propanol
Propylacetat
Propylamin
Propylendiklorid
Propylenglykolmonoetyleter
Propylenglykolmonometyleter
Pyridin

Styren

Terpentin veg.
Tetrakloreten
Tetrakloretylen, se Tetrakloreten
Toluen
Trietylamin
1,1,1-Trikloretan
1,1,2-Trikloretan
Trikloreten (også kjent som Trikloretylen, Tri)
1,2,3-Triklorpropan
Trimetylbenzen

Valeraldehyd
Vinylacetat
Vinyltoluen

White spirit

Xylen


Konverter denne siden til PDF