Leders beretning

Alle skal være trygge på jobb

I det norske arbeidslivet er det en grunnleggende forventning om at alle skal være trygge på jobb - og komme hele hjem ved arbeidsdagens slutt. I august ble vi brutalt minnet om at det dessverre ikke alltid er en selvfølge, da Tamima Nibras Juhar ble drept på arbeidsplassen sin, en barnevernsinstitusjon i Oslo. Denne tragiske hendelsen rystet arbeidslivet og understreket for alvor at vold og trusler aldri skal aksepteres som en del av jobben. Slik skal vi ikke ha det i Norge.

I fjor mistet 30 personer livet i det landbaserte arbeidslivet, et av de høyeste antall arbeidstakere de siste ti årene. Bak hvert tall ligger et liv som ikke kom hjem, og familier, kollegaer og virksomheter som rammes hardt.

Til tross for at de fleste ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer kan forebygges, skjer de. Vårt samfunnsoppdrag handler om å forebygge ulykker, sykdom og uakseptable arbeidsforhold før de får konsekvenser. Å lykkes med det krever tydelig myndighetsutøvelse, partssamarbeid og et arbeidsliv som tar ansvar.

Prioriteringer

I året som gikk har oppfølging av arbeidsulykker og farlig arbeid hatt høy prioritet. Når mennesker mister livet eller blir alvorlig skadet på jobb, krever det en tydelig og konsekvent oppfølging.

Samtidig viser et stadig bedre kunnskapsgrunnlag at de største utfordringene i dagens arbeidsliv ikke bare handler om ulykker, men om sykdom. De aller fleste som blir langtidssykemeldt eller faller ut av arbeidslivet grunnet forhold på jobben, gjør det på grunn av arbeidsrelaterte helseplager som utvikler seg gradvis og i det stille, over tid. Muskel- og skjelettplager, psykiske belastninger og eksponering for helseskadelige og kreftfremkallende kjemikalier rammer mange. Selv om dette ikke oppleves like akutt som ulykker, er konsekvensene betydelige.

I 2025 økte vi derfor innsatsen mot arbeidsrelatert sykdom, for å redusere sykdom som skyldes jobb på både kort og lang sikt.

I den nye IA- avtalen som kom på plass i fjor videreføres arbeidsmiljøarbeidet som et sentralt virkemiddel for å redusere sykefravær og frafall. Skal vi oppnå målene om et arbeidsliv med plass til alle, må forebygging av arbeidsrelatert sykdom ha høy prioritet. Løsningen ligger altså ikke bare i oppfølging når sykefraværet har oppstått, men i systematisk og kunnskapsbasert forebygging i virksomhetene i forkant. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er et fundament for høy yrkesdeltakelse.

Styrket tilstedeværelse og tydeligere reaksjoner

I fjor økte vi også tilstedeværelsen vår ute på arbeidsplassene og trappet opp innsatsen vår mot useriøsitet, blant annet gjennom flere tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår, spesielt i allmenngjorte bransjer med mange utsatte arbeidstakere. Arbeidstilsynet har prioritert bransjer med høy risiko, som renhold, transport, overnatting og servering, og varebil. Samtidig ser vi at fremveksten av nordlysturisme og annen opplevelsesturisme gjør at useriøse aktører også etablerer seg i nye markeder, og at vi må være synlige tidlig.

Kunnskapsrapporten Fremdrift viser at tilsynene våre gjør en konkret forskjell. De fleste virksomhetene vi besøker har fulgt opp reaksjonene de har fått og dermed sikret minstekravene på arbeidsavtale, minstelønn og andre grunnleggende rettigheter for sine ansatte.

Unge og utenlandske arbeidstakere er spesielt sårbare grupper. Vi har derfor prioritert målrettet informasjon om rettigheter og plikter, og samtidig styrket innsatsen mot oppdragsgivere og forbrukere for å bidra til mer ansvarlige valg og økt bevissthet om eget ansvar. Som følge av tilleggstildeling etablerte vi en ny seksjon, noe som gir økt kapasitet i arbeidet mot useriøse aktører.

Vi følger også utviklingen når det gjelder plattformarbeid. Selv om omfanget så langt ikke er veldig utbredt i Norge, startet vi i 2025 planleggingen av tiltak. Vi vil invitere de største aktørene til dialog for å utveksle erfaringer, og ser på hvordan vi kan styrke synlighet og bevissthet rundt regelverket.

Den 8. desember lanserte vi en chatbot på 12 språk som gir utenlandske arbeidstakere veiledning i hele bredden av arbeidsmiljølovens område, et viktig tiltak i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Sammen med innføring av HMS-kort i varebilbransjen ved årsskiftet, og fortsatt målrettet veiledning i offentlig sektor, styrker vi forutsetningene for at sårbare arbeidstakere får et reelt vern.

Vi har også brukt handlingsrommet vårt ved alvorlige brudd på regelverket, blant annet gjennom høyere overtredelsesgebyr. I 2025 varslet vi de største overtredelsesgebyrene i etatens historie. Dette er et tydelig signal om at også store og ressurssterke aktører må etterleve regelverket.

Nytt regelverk på det psykososiale området

Stadig flere i Norge jobber i yrker der risikoen i mindre grad handler om maskiner og fysiske farer, men i større grad om hvordan arbeidet er organisert, tidspress og emosjonelle belastninger. Dette er forhold som i stor grad påvirker helse, sykefravær og muligheten til å stå i jobb.

I 2025 fullførte vi et femårig arbeid med å utvikle et tydeligere regelverk for det psykososiale arbeidsmiljøet, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Det nye regelverket som trådte i kraft 1. januar 2026, innebærer ingen nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og tydeliggjør allerede gjeldende krav. Hensikten er at det skal bli lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø er, og å legge bedre til rette for å forebygge belastninger som over tid kan føre til sykefravær og varig frafall fra arbeidslivet.

I første omgang skal vi i gang med en stor veiledningsinnsats for å gjøre virksomhetene godt kjent med kravene og hvordan de konkret kan jobbe med psykososialt arbeidsmiljø i sin egen virksomhet, før vi starter tilsynsaktivitet.

Ti år med a-krimsamarbeid

Det internasjonale trusselbildet påvirker også norsk arbeidsliv. Vi ser mer organisert kriminalitet og økt risiko for utnyttelse av arbeidstakere, samtidig som våre egne inspektører møter trusler på jobb. Dette krever at vi er robuste, tydelige og godt forberedt, og at vi tør å gå mot de store aktørene som utnytter systemet.

I 2025 markerte vi ti år med a-krimsentrene, som ble etablert som en operativ spydspiss i kampen mot arbeidslivskriminalitet. I dag er Arbeidstilsynet representert ved åtte sentre og i tre formaliserte samarbeid med andre myndigheter.

Vår viktigste rolle er fortsatt å være den operative pådriveren ute på arbeidsplassene, og i fjor hadde vi særlig fokus på områder der risikoen for useriøsitet er høy. Innsatsen mot useriøse aktører har gitt effekt, blant annet i Oslo kommune, der vi har fulgt opp sommerrenhold i skoler og barnehager, og bidratt til at kontrakter med useriøse underleverandører ble avsluttet.

Vi jobber også mot arbeidstakere direkte. Gjennom «Know Your Rights»-kampanjen nådde vi i 2025 over 270 000 utenlandske arbeidstakere med informasjon om rettigheter og plikter på flere språk. Dette gjør dem bedre rustet til å stå opp for egne rettigheter og bidrar samtidig til et mer ryddig og ansvarlig arbeidsliv.

En åpen og tilgjengelig etat

2025 har vært et år preget av utvikling og intern omstilling. Vi har landet en ny organisering med ikrafttredelse fra 1.1.26, fått på plass nye verdier og styrket oss som kunnskapsaktør gjennom økt kunnskapsproduksjon og rapporter som Utsikt og Signal. Ipsos omdømmeundersøkelse viser vår høyeste score noen gang, og spesielt positivt er det at vi styrker oss blant de unge. Det lover godt for fremtidens arbeidsliv at de som skal ut i jobb kjenner til sine rettigheter og plikter og vet at de kan oppsøke Arbeidstilsynet for kunnskap og veiledning.

Vi har også hatt trykk på digitalisering og har i løpet av 2025 fått på plass flere gode og brukervennlige digitale løsninger, blant annet automatisering av søknader. Dette er først og fremt viktig for våre brukere, men effektiviserer også saksbehandlingen, slik at vi kan frigjøre ressurser til tilsyn og andre oppgaver. Chatboten gir raskere svar til våre brukere og avlaster førstelinjen. Vi har også gjennomført kvalitetsarbeid og evalueringer for å tilpasse veiledningen vi tilbyr på arbeidstilsynet.no slik at den i enda større grad møter brukernes behov.

Åpenhet har også vært et tydelig grep i 2025. Gjennom fulltekstpublisering av tilsynsrapportene har vi gjort oss mer tilgjengelige og etterprøvbare. Dette styrker både tilliten til Arbeidstilsynet og kvaliteten i vårt eget arbeid.

Samlet sett har 2025 bidratt til å gjøre oss mer synlige, mer brukervennlige og tydeligere som kunnskapsaktør. Ambisjonen er å videreutvikle denne rollen ved å løfte frem det vi ser, det vi finner og det vi vet, mer aktivt i dialogen med arbeidslivet fremover.

Takk for innsatsen

Beveger arbeidslivet seg i riktig retning? På mange områder, ja. Men så lenge mennesker dør eller blir syke av jobben sin, er vi ikke i mål.

Jeg vil takke alle medarbeiderne i Arbeidstilsynet for den viktige innsatsen som legges ned hver dag. Samfunnsoppdraget vårt måles ikke bare i antall tilsyn eller gebyrer, men i liv, helse og den tilliten samfunnet har til myndighetsutøvelsen vår. Vi skal fortsette å være en tydelig myndighet, en faglig pådriver og kunnskapsaktør, men også en etat som bidrar til at de mest utsatte får et reelt vern.

I 2025 leverte vi gode resultater og håndterte både drift og omorganisering. Det er jeg som direktør stolt av.

Ingvill Kvernmo
Direktør for Arbeidstilsynet