Blyanter, bøker og blåmerker

"Tore" er lærer på ungdomsskolen og har flere ganger vært utsatt for både vold og trusler. "Tore" er ikke hans egentlige navn. Navnet er anonymisert av hensyn til ham og elevene som blir omtalt.

Spesielt en hendelse har preget ham. Det startet med at noen elever sparket og slo en dør. Tore går og åpner og mens han prater med elevene er det noen som river i døra.

– Jeg tar vekk hånden til han som holder på dørhåndtaket. Han kommer med trusler og sier rett ut at han skal slå meg ned.

Han hever hendene, forteller læreren og nevner at dette er en gutt som driver med kampsport.

– Han begynner å slå og jeg rygger bort gjennom gangen. Han sparker også. Han prøver å sparke meg i beina for å få meg ned i bakken. Han får meg ikke ned i bakken, men jeg konsentrer meg om å beskytte hodet og ta vekk knyttnevene som kom mot ansiktet.

– Han legger nøklene mellom fingrene og knytter neven

Etter hvert kommer Tore seg bort til administrasjonen, og da er det noen elever som har sprunget for å hente hjelp. Det kommer flere lærere.

– Han tar frem et nøkkelknippe og legger nøklene mellom fingrene og knytter neven slik at nøkkelen stikker ut. Han truer å slå med den, sier Tore.

Eleven slår ikke og situasjonen blir til slutt avverget av de andre lærerne.

– Det har vært flere episoder opp gjennom årene. Det har vært noen med kniv. Det er ikke hverdags, men det setter preg på alle, også de andre elevene på skolen. De blir også preget av slike ting, sier Tore.

En ubehagelig situasjon

I episoden hører vi også barneskolelærer "Ellen" sin opplevelse med vold og trusler på arbeidsplassen. Også her har vi brukt et fiktivt navn av hensyn til henne selv og eleven som blir omtalt.

Ellen gikk tilfeldig forbi en elev som hun egentlig ikke hadde noe relasjon til, men som hadde fått stilt et krav som ble for vanskelig for ham.

– Jeg snakket rolig til ham, og gjorde alle de riktige tingene. Tok avstand, var ikke fysisk, men likevel var han så frustrert at han slo, sparket og tok spenntak for å sparke. Han måtte til slutt holdes. Det er inngripende og krenkende for barnet også. Det var en ubehagelig situasjon.

– Først etterpå at man kjenner at man faktisk har blitt utsatt for vold

Det skjer gjerne i situasjoner der elever blir stilt krav til, eller der det har vært konflikt med lærer eller medelever i forkant, forklarer Ellen.

– Jeg har hatt kolleger som har opplevd og blitt sendt på legevakta med skader etter vold fra barn helt ned i første og andre trinn. Det er tilfeller der det har vært med en gjenstand. Og har du en gjenstand så kan du lage skade selv om du er et barn, sier hun.

– Det er krevende der og da, men det er først etterpå at man kjenner på at man faktisk har blitt utsatt for vold. Selv om det er fra et barn så er det jo vanskelig, sier Ellen.

En kjent utfordring i skolen

– Det er tøft å høre lærernes fortellinger, men det er ikke en overraskende beskrivelse dessverre. Jeg tror nok det her er noe mange skoleansatte opplever i ulik grad i arbeidshverdagen sin, sier Ida Aagaard, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Utdanningsforbundet er heller ikke overrasket. Slike historier har Turid Buan Øfsti, som sitter i sentralstyret, hørt fra sine medlemmer før.

– Jeg blir dessverre ikke sjokkert over historiene, men det skal jo ikke være sånn. Tall og statistikker viser at det dessverre er en økning på vold og trusler i skolen, særlig ned på barnetrinn. Det er veldig bekymringsfullt.

Sten Frode Solvang har jobbet som rektor siden 2009.

– Jeg opplever at det er større utagering blant de minste nå enn det har vært tidligere. Jeg opplever også flere barn med store og vedvarende behov enn tidligere, ut ifra min egen erfaring, sier Solvang.

1 av 4 lærere på grunnskolen har opplevd vold og trusler. Det viser forskning fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Erfaringer fra tilsyn i skolen viser at vold og trusler har vært og fremdeles er en utfordring.

– Når vi gjennomfører tilsyn med skoler så har vi i de fleste tilfellene behov for å følge opp med pålegg i etterkant av tilsynene for å sikre nødvendig forbedring, forteller Aagaard.

– Årsakene er sammensatte

Lærer Tore tror at en av årsakene til at vold og trusler i skolen skjer, er at elever og hjem ikke får hjelp tidlig nok.

– Ting kommer ut av kontroll. Det er først når ting kommer ut av kontroll at det virkelig blir gjort noe. På mange måter tror jeg da at det blir litt sent. Da er det mye som allerede er ødelagt for den eleven, sier han.

Samfunnet er i større endring enn det skolen klarer å følge, mener Ellen.

– Oppdragerstil har endret seg, foreldregruppa har endret seg og samfunnet generelt har endret seg. Jeg tror også at pandemi og andre sammenhenger har gjort at barn får mindre sosial trening, sier barneskolelæreren.

– Jeg tror også at vi har gjort en feil i skolen ved at 6-årsreformen ble innført, uten at det ble gjort med det som var intensjonen med et overgangsår. Vi skaper manglende mestringssituasjoner for spesielt gutter som er født sent på året, helt fra de starter, ved å sette de i en undervisningssituasjon som de ikke er skapt for å mestre. De er skapt for å røre seg. Jeg tror at en løsning er å ta tilbake overgangsåret mellom barnehage og skole, altså førstetrinn, at man timeplanfester frileken.

På Brundalen barneskole der Solvang er rektor har lek blitt en del av timeplanen.

– Jeg har vært tydelig på det i mitt kollegium at lek må ha sin naturlige plass. Det er mye som læres i lek. Fra dette året av har vi innført lekeøkter fast hver dag, forteller han.

Opplæring, utdanning og bemanning

Rektoren forteller også at mange av de elevene som har utfordringer får gjerne oppfølging av assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, fagarbeidere og miljøarbeidere.

– Det er kjempeviktig at de også får den opplæringen de trenger for å kunne håndtere det på en god måte. Sagt litt på spissen – de med dårligst forutsetning skal håndtere de vanskeligste barna. Det er en situasjon vi ikke må havne i, sier Solvang.

Øfsti i Utdanningsforbundet er enig i at årsakene er sammensatte og mener det er mye som bør gjøres.

– Vi må ha kvalifiserte, lærerutdannede lærere. Vi har alt for mange lærere som ikke har utdanning. Læreryrket er et relasjonsyrke og du kan ikke ha ansvar for altfor mange elever. Klassestørrelse og gruppestørrelse har helt klart en stor betydning. Og så er det jo laget rundt eleven. Det må være et støtteteam til både eleven og læreren – et lag. Læreren kan ikke gjøre alt. I tillegg må vi ha med oss det systematiske HMS-arbeidet. Vi må risikovurdere og bemanning er en del av risikovurderingen, sier hun.

Arbeidsmiljøloven stiller tydelige krav til arbeidsgiver

Det er arbeidsgiver sitt ansvar å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. I 2017 år trådte nye bestemmelser om vold og trusler på jobb i kraft, som tydeliggjorde lovkravene.

– Hvis det kan være en risiko for at ansatte kan bli utsatt for vold og trusler i arbeidet, så må arbeidsgiver sørge for at man forebygger dette systematisk, arbeidsgiver må sørge for opplæring, gode kartlegginger og risikovurderinger, og at man jobber med det som er de faktiske utfordringene på enkelte arbeidsplass, sier Aagaard.

– Skoleeiere må også stille forventninger til sine skoler og ansatte. Kommunedirektørene må også kjenne til hvilke krav som stilles gjennom kommunelov, men selvfølgelig også det som stilles av krav i arbeidsmiljøloven.

Fem råd til arbeidsgivere

Arbeidstilsynet har fem råd til arbeidsgivere i forebygging og håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen:

1. Anerkjenn vold og trusler som et arbeidsmiljøproblem og ikke et individuelt problem. Skoleansatte skal ikke stå alene med belastningen.
2. Få oversikt og kontroll over utfordringen – det er det som ligger i kartlegging og risikovurdering. Dette skal du få bistand fra bedriftshelsetjenesten til å gjøre.
3. Ta opp utfordringen på arbeidsplassen, og rett og slett snakk om det. Det hjelper deg å få oversikt over hva de ansatte står i, og hva de trenger informasjon om for å forebygge og håndtere situasjoner. Her kan du for eksempel ta i bruk et kunnskapsbasert verktøy. Arbeidsmiljøhjelpen som er et slikt verktøy som er tilpasset undervisningssektoren.
4. Sørg for at de skoleansatte får tilstrekkelig opplæring og øvelse for å håndtere vanskelige situasjoner. Øvelse er viktig, for når det koker i situasjonen så skal du huske på hva du skal gjøre. Sånn som man har brannøvelse, skal man også regelmessig øve for å håndtere denne type hendelser på skolen.
5. Ha en plan for hvordan ansatte som blir utsatt for vanskelige situasjoner på skolen skal følges opp. Du kan jobbe godt med forebygging, og samtidig er skolen en arbeidsplass der krevende hendelser vil skje. Kanskje skal dere tilby oppfølging fra bedriftshelsetjenesten, men enda viktigere er ofte den støtten og oppfølgingen som ledere og kollegaer kan gi.