Denne siden på andre språk:

Veileder om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Veiledning til forskriften og informasjon om Arbeidstilsynets håndheving av forskriften.

 

Om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei trådte i kraft 1. juli 2015. Forskriften er fastsatt på grunnlag av godsbilavtalen 2014 og overenskomst for godstransport av 2014.

Denne veilederen gir informasjon om bestemmelsene i allmenngjøringsforskriften og hvordan bestemmelsene vil bli håndhevet av Arbeidstilsynet. Veilederen er hovedsakelig rettet mot transportvirksomheter og bestillere av transporttjenester.

Veiledningen tar utgangspunkt i:

Hva innebærer allmenngjøringsforskriften?

Allmenngjøringsforskriften gir arbeidstakerne som er omfattet av forskriften krav på allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår. For arbeidsgiverne som er omfattet, innebærer forskriften en plikt til å sikre at arbeidstakerne:

  • får allmenngjort minstelønn.

    Tariffnemda kan endre satsen på bakgrunn av tariffrevisjon. For oppdaterte minstelønnssatser, se: www.arbeidstilsynet.no/minstelonn.
     
  • får dekket utgifter til diett på 1/3 diettsats per påbegynte 8. time ved planlagt overnatting.

    Med planlagt overnatting menes tilfeller der det er nødvendig å overnatte utenfor hjemmet som følge av instruks eller for å overholde kravet i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS. Diett som utbetales skal være i henhold til det norske myndigheter til enhver tid godkjenner som skattefri diett.

Lønn skal utbetales på grunnlag av arbeidstid, slik dette er definert i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport (FATS). For arbeidstakere som utfører godstransport, men ikke er omfattet av FATS, vil det være arbeidsmiljøloven kapittel 10 som gjelder. Som lønn regnes vederlag for arbeid. Utgiftsdekning faller utenfor begrepet lønn. Det vil si at kompensasjon for utgifter til for eksempel reise, kost og losji ikke skal regnes som en del av minstelønnen etter forskriften.

Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for alle arbeidstakere som utfører godstransport med kjøretøy over 3,5 tonn totalvekt i Norge.

Forskriften gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende, lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Den gjelder heller ikke ved transport av virksomhetens egne varer, der virksomheten produserer og transporterer varene med egne ansatte.

Utenlandske virksomheter

For arbeidstakere som er ansatt i virksomheter som er etablert utenfor Norge, er det arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere som regulerer om og i tilfelle hvilke norske regler som kommer til anvendelse.

Når utenlandske virksomheter tar transportoppdrag i Norge, vil dette normalt være i form av internasjonal transport og/eller kabotasjekjøring eller kombinert transport.

Allmenngjøringsforskriften gjelder kun ved kabotasjekjøring eller kombinert transport, jf. § 2 første ledd bokstav a og b. Internasjonal transport er ikke omfattet av forskriftens virkeområde.

Unntak fra forskriften

Forskriften gjelder ikke når arbeidsgiver kan sannsynliggjøre at arbeidstaker samlet sett har mer gunstige lønns- og arbeidsvilkår etter avtale eller ifølge det landets rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet. Unntaksbestemmelsen skal fange opp tilfeller der sjåføren får andre former for vederlag for arbeidsinnsats, som for eksempel provisjon eller ventelønn. Det er et krav at det dreier seg om goder eller ytelser som det er vanlig å regne som en del av lønnen og som inngår i beregningsgrunnlaget for feriepenger, skatt og trygdeytelser.

Det er lønns- og arbeidsvilkårene samlet sett som skal være i overensstemmelse med forskriften. Lønns- og arbeidsvilkårene kan avvike fra forskriften på ett eller flere punkter, men må samlet sett være like gunstig eller gi bedre vilkår.  For eksempel kan timelønnen være noe lavere enn forskriftens minstesats, men det forutsettes da at arbeidstaker mottar andre former for lønnsgodtgjørelse som er knyttet til utført arbeid.

Dokumentasjonskrav

Arbeidstilsynet har etter allmenngjøringsloven § 11 adgang til å kreve nødvendige opplysninger fra virksomhetene. Noen dokumenter har sjåføren plikt til å ha med i kjøretøyet. Arbeidstilsynet vil også kunne etterspørre annen dokumentasjon, som sjåføren ikke har en plikt til å ha med, men som er fordelaktig å ha med for en mer effektiv gjennomføring av tilsynet for alle parter.

Virksomheten har plikt til å sørge for følgende dokumentasjon i kjøretøyet:

  • Kjøre- og hviletidsdata
  • Fraktbrev eller annen dokumentasjon som viser hvem som er tjeneste-/varemottaker (gjelder kun internasjonale transporter iht. § 7 i vegfraktloven)

  • Ved kabotasjekjøring: Dokumentasjon på den inngående internasjonale transporten og for hver av de etterfølgende kabotasjeturene som er utført i Norge
  • Førerkort og kompetansebevis (f.eks. yrkestransportkompetanse, ADR-bevis) eller annen gyldig identifikasjon av sjåføren
  • Vognkort (gjelder alle kjøretøy, både norske og utenlandske)
  • Norsk eller internasjonal løyve, eller annen dokumentasjon som beviser at transporten er egentransport av gods.
  • Dersom det er montert kran på kjøretøyet: kranbok som viser siste dato for godkjenning
  • Dersom det er montert bakløfter eller annet arbeidsutstyr som krever periodisk kontroll: dokumentasjon på utført kontroll

Ved transport av farlig gods skal i tillegg følgende dokumenter følge kjøretøyet:

  • Godkjennelsesattest for enkelte kjøretøy (for eksempel tankbil og transport av eksplosiver)
  • Fraktbrev og transportuhellskort på et språk sjåføren kan lese

For å kunne gjennomføre raske tilsyn er det en fordel om sjåføren har med seg:

  • Lønnsavregning/arbeidsavtale eller annen dokumentasjon som viser at sjåføren får utbetalt allmenngjort minstelønn og diett ved kjøring i Norge
  • Dokumentasjon som viser oversikt over arbeidstiden i Norge, jf. forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport mv. (FATS) § 6 eller arbeidsmiljøloven § 10-7. Dette er nødvendig for at Arbeidstilsynet kan kontrollere om arbeidstakerne mottar allmenngjort lønn for arbeidstiden i Norge.
  • Eventuelle avtaler om gjennomsnittsberegning, som viser at arbeidstakeren får allmenngjort minstelønn for arbeid utført i Norge. 

Arbeidstilsynets håndheving

Tilsyn hos sjåfør/virksomhet 

Arbeidstilsynet vil gjennomføre kontroller langs vei i samarbeid med blant annet Statens vegvesen. Sjåførene som blir stanset vil bli spurt om å legge frem dokumentasjon på at vedkommende får lønn etter allmenngjorte satser og diettgodtgjørelse for den delen av oppdraget som utføres i Norge.

Arbeidstilsynets oppfølging vil være avhengig av hva slags dokumentasjon sjåføren kan fremvise under kontrollen, og hva denne dokumentasjonen viser.

Dersom sjåføren kan dokumentere at han får utbetalt allmenngjort lønn og diett, vil tilsynet deretter avsluttes med tilsynsrapport til sjåførens arbeidsgiver.

Hvis sjåføren ikke kan fremlegge dokumentasjon som gjør det mulig for Arbeidstilsynet å kontrollere vedkommendes lønn og/eller diettgodtgjørelse, kan Arbeidstilsynet sende brev til arbeidsgiver med krav om at de sender nødvendig dokumentasjon.

Dersom det avdekkes brudd på forskriften, kan Arbeidstilsynet følge opp med pålegg til virksomheten. I tilfeller der det avdekkes grove brudd på forskriften, eller der det er mistanke om dette, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde virksomheten. Virksomheten kan ved anmeldelse risikere bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil tre år ved særlig skjerpende omstendigheter.

Arbeidstilsynet utveksler informasjon med tilsynsetater i andre land i saker der sjåføren er utsendt. Arbeidstilsynet kan gjennom internasjonale systemer etterspørre opplysninger om virksomheter det føres tilsyn med, for eksempel hvem som er eiere.

Ved vurderingen av dokumentasjon for utbetalt lønn vil Arbeidstilsynet i utgangspunktet legge til grunn valutakurs på tidspunktet for kontroll/tilsyn.

Tilsyn hos bestiller og hovedleverandør 

Arbeidstilsynet vil føre tilsyn hos bestiller og hovedleverandør av transporttjenester for å kontrollere at forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett overholdes. For offentlige bestillere gjelder også forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Informasjonsplikten innebærer at bestiller av transporttjenesten informerer i sin kontrakt med leverandøren om at arbeidstaker skal ha lønn i tråd med allmenngjøringsforskriften. Leverandører vil ha samme informasjonsplikt når disse inngår avtale med underleverandører.

Påseplikten innebærer at bestiller, i de tilfeller det ikke benyttes underleverandør, og hovedleverandør skal ha systemer og rutiner for å undersøke, og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskriften overholdes hos leverandøren.

Påseplikten kan for eksempel oppfylles ved at det tas inn kontraktsklausuler om at leverandørens arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskriften, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakers lønn og diettgodtgjørelse. Det må derfor etableres en rutine eller et system for å sikre at påseplikten oppfylles. Det kreves ikke en egen skriftlig rutine for påseplikt, da denne kan inngå i andre styringsdokument eller -rutiner.

Arbeidstilsynet stiller imidlertid krav om at bestillers system og rutine for å sikre at leverandørene overholder allmenngjøringsforskriften er egnet til å avdekke om leverandør bryter bestemmelsene i forskriften. I tilfeller hvor det benyttes underleverandører vil Arbeidstilsynet føre tilsyn med at hovedleverandørene ivaretar sin informasjon- og påseplikt.

Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gir bestiller rett til å føre kontroll med leverandør. Den gir heller ikke adgang til kontraktsanksjoner for brudd på allmenngjøringsbestemmelser. Bestiller og hovedleverandør må derfor skaffe seg adgang gjennom en kontraktsklausul.
Bestillere har også solidaransvar for lønn og feriepenger etter allmenngjøringsforskriftene, se allmenngjøringsloven § 13.

Informasjons- og påseplikten og solidaransvaret gjelder for hele leverandørkjeden dersom den består av flere ledd.

Ved brudd på forskriftene kan Arbeidstilsynet gi pålegg, ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde virksomheten. Arbeidstilsynet har også hjemmel i allmenngjøringsloven til å anmelde en virksomhet for medvirkning.

Tillitsvalgtes innsynsrett

Der norske spedisjonsfirmaer er hovedleverandør, har tillitsvalgte innsynsrett i opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører. Innsynsretten gir de tillitsvalgte en mulighet til å bidra til at virksomheten overholder kravene i allmenngjøringsforskriften.

Speditøren skal dokumentere at lønns- og arbeidsvilkårene er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskriften når tillitsvalgte ber om dette skriftlig. Innsynsretten gjelder nedover hele kontraktkjeden.

Begjæringen om innsyn må fremmes skriftlig. Den skal angi hvilket grunnlag den tillitsvalgte har for begjæringen og hvilke virksomheter og arbeidstakergrupper den gjelder. Det kan bare kreves innsyn til arbeidstakere som utfører arbeid som er omfattet av forskriftens virkeområde.

Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår skal dokumenteres med kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister.

Bestemmelsen om innsynsrett medfører at speditøren som hovedleverandør har plikt til å samle inn opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår fra underleverandører, og til å videreformidle disse til tillitsvalgte. På samme måte som for påseplikten, bør oppdragsgiver kontraktsregulere plikten til å utlevere opplysninger, fremgangsmåten for innsamling og utlevering, samt eventuelle sanksjoner dersom plikten ikke oppfylles.

Hvis tillitsvalgte oppdager og varsler virksomheten om brudd, og virksomheten ikke retter opp i bruddene, kan de tipse Arbeidstilsynet.

Se også

Nettressurser