Denne siden på andre språk:

Permittering

Konkrete råd

Arbeidstaker:

  • Sjekk om virksomheten er bundet av tariffavtale som kan regulere permittering.
  • Er du i tvil om grunnlaget eller utvelgelsen, snakk med tillitsvalgte.
  • Hvis du sier opp selv bør du være klar over at du har kortere oppsigelsestid når du er permittert uten lønn.

Arbeidsgiver:

  • Husk varslingstid og melding til NAV.
  • Husk at mange forhold kan være regulert i Hovedavtalen dersom dere er bundet av den.

Hva er permittering

Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at det vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.

Regler for permittering

Permittering er i svært liten grad basert på lovbestemte regler, med unntak av "lov om lønnsplikt under permittering". De ulovfestede reglene baserer seg derfor på en rekke tariffavtaler. Mest kjent er Hovedavtalen mellom LO og NHO. Vi tar her opp de mest sentrale reglene rundt permittering.

Hel og delvis permittering

Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten.

For rett til stønad fra NAV må arbeidstaker være permittert minst 50 prosent fra sin vanlige arbeidstid. For rett til stønad for permitteringer i fiskeforedlingsindustrien og fiskeoljeindustrien må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent.

Vilkår for permittering

For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Forhold som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke den ansatte. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art.

Eksempel på saklig grunn kan være: ordremangel, fulle lager, praktiske arbeidshindringer, ulykker med videre.

Utvelgelse

Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet legges til grunn. Det er imidlertid slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.

Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet, men må likevel gjøre utvelgelse ut i fra saklig grunn.

Meldeplikt til NAV

Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering.

Permitteringsvarsel

Permittering skal varsles skriftlig 14 dager før iverksettelse. Hovedavtalen mellom LO og NHO har egne varslingsregler ved force majeure, konflikter og ulegitimert fravær.

Ved konflikter og ulegitimert fravær gjelder etter avtalen ingen varslingsfrist ved permittering, og ved uforutsette hendelser som for eksempel naturkatastrofer er det satt en 2-dagersfrist. Store deler av Hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter hvert blitt sedvane. Varselsfristene vil derfor trolig gjelde også for de som ikke er bundet av den. Noe annet kan imidlertid følge av annen tariffavtale eller arbeidsreglement. 

I varslingsperioden skal man arbeide og følgelig motta lønn som vanlig. Varslingsperioden vil følges av en lønnspliktperiode. Etter denne perioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på stønad fra NAV.

Permitteringsvarselet bør inneholde (punkt 2 til og med 6 skal være med):

  1. Sted og dato
  2. Navn på den permitterte
  3. Varsel om permittering fra stilling som ...... ved (bedriftens navn) ...... fra (dato) ......
  4. Årsaken til permittering
  5. Permitteringsgrad (helt/delvis).
  6. Permitteringens sannsynlige lengde hvis det er mulig å oppgi. Hvis ikke bør det opplyses om det, og f.eks. at det vil bli innkalt til informasjonsmøte etter en viss periode
  7. Oppfordring om å ta kontakt med NAV så snart som mulig for å fremme søknad om stønad
  8. Signatur

Du kan registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger på nav.no. Permitteringsvarselet benytter du som dokumentasjon til NAV.

Lønnsplikt

Etter iverksettelse av permittering vil arbeidsgiver ha 10 dagers lønnsplikt. 

Permitteringens lengde

I permitteringsvarsel skal permitteringstiden angis. Dersom arbeidsgiver ikke vet hvor lenge behovet vil vare, kan permittering gis på ubestemt tid, men likevel innenfor maksimal grense som for tiden er 30 uker.

Arbeidstakers plikt til å møte på arbeid igjen

Når angitt permitteringstid er over er arbeidstaker pliktet til å møte på jobb igjen. Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeidet igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det. Det betyr at arbeid i permitteringsperioden må være av midlertidig art og med ubestemt tidsavgrensing.

Avvikling av ferie

Ferie avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Det vil si at ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden.

Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker ha rett på feriepenger opptjent i kalenderår før.

Oppsigelse fra arbeidstaker

Etter at arbeidsgivers lønnspliktdager er over kan arbeidstaker si opp med 14 dagers varsel. Oppsigelse gjelder fra dato den er arbeidsgiver i hende.

Arbeidstaker må påregne arbeidsplikt hvis det er arbeid i bedriften. Hvis ikke, faller arbeidsplikt og lønnsplikt bort. 14 dagers frist gjelder også for delvis permitterte. I de tilfeller der arbeidstaker allerede har sagt opp sin stilling før permitteringsbehovet oppsto, er gjeldende rett uavklart om hvilke regler som skal gjelde. Det vil være opp til domstolene å avgjøre i den enkelte sak hvovidt arbeidstaker blir omfattet av permittering uten lønn som for de øvrige ved uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Hvis bedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO eller andre tariffavtaler, så kan andre vilkår gjelde.

Oppsigelse fra arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidstaker som er permittert vil arbeidsgivers lønnsplikt inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid, etter ordinære oppsigelsesregler.

Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil likevel arbeidsgiver ha lønnsplikt.

Hvis bedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, eller andre tariffavtaler kan andre vilkår gjelde.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk

Nettressurser