Identitetskort i bygge- og anleggsnæringen (ID-kort)

”Jeg har et enkeltpersonsforetak. Hvordan bestiller jeg ID-kort, og bør jeg søke hjelp til å gjøre dette?”

Les svaret her

Konkrete råd:

  • Husk at det er bare ID-kort utstedt fra Oberthur Technologies (tidligere Norsik) som er gyldige.
  • En ansatt i virksomheten må først registreres som bestiller før ID-kort kan bestilles. Virksomheten bestemmer selv om de vil bruke en eller flere bestillere.
  • En vanlig årsak til avslag på søknad om ID-kort er manglende registrering i arbeidstakerregisteret (AA-registeret).
  • Ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon på at bestillingsprosessen er i gang. Kvittering på bestilt ID-kort kan fungere som ”midlertidig ID-kort”.
  • Enkeltpersonsforetak (med eller uten ansatte) skal også ha ID-kort.
  • Et ID-kort koster 74 kr (inkl moms). Du velger selv om du vil benytte deg av bistand fra eventuelle konsulentbyrå til anskaffelse av ID-kort.

 

Lenke til bestilling av ID-kort:www.byggekort.no.
Bestillingsnettsiden drives av Oberthur Technologies (tidligere NORSIK) som kontrollerer innsendte opplysninger og utsteder ID-kortene på vegne av myndighetene.

Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte 30. mars 2007 en ny forskrift om identitetskort (ID-kort) i bygge- og anleggsnæringen. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2008.

Identitetskort (ID-kort) på bygge- og anleggsplasser

Hvem må ha ID-kort?

Slik ser ID-kortet ut.Slik ser ID-kortet ut.

Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.

Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og anleggsplasser i Norge må også bære ID-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag.

Enkeltpersonforetak (også de som driver alene) skal ha ID-kort. Virksomheter (håndverkere) som kun tilbyr sine tjenester i forbrukermarkedet er også omfattet av plikten til å utstyre sine arbeidstakere (og/eller seg selv) med ID-kort. Privatpersoner som skal ha utført håndverkertjenester i forbindelse med bygging eller utbedring av hus eller hytte bør spørre etter ID-kort.

Kravet om å bære ID-kort gjelder også de som utfører støttefunksjoner som renhold, kantinedrift osv. når de er fast etablert innenfor anleggets område. Personer som transporterer varer til bygge- og anleggsplasser, skal utstyres med ID-kort dersom arbeidet skjer regelmessig.

Dersom du har ID-kort for en virksomhet som du periodevis er ansatt i, men også tar byggeoppdrag i andre virksomheter eller din egen virksomhet, må du ha et ID-kort for hver virksomhet. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.

Med bygge- og anleggsplass menes:

Kravet til ID-kort gjelder all bygge-, anleggs- og monteringsarbeid som foregår under bygge- og anleggsperioden, se byggeherreforskriften § 2 b.
Dette omfatter:

  • oppføring av bygninger
  • innrednings- og installasjonsarbeid
  • montering og demontering av prefabrikkerte elementer
  • riving, ombygging* og istandsetting
  • sanering og vedlikehold
  • alminnelig anleggsvirksomhet, for eksempel tunneler og bruer.
  • graving, sprenging og annet grunnarbeid
  • annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- og anleggsarbeider, for eksempel midlertidig verksted for vedlikehold av maskiner som blir brukt på bygge- eller anleggsplassen

    *Eksisterende bygg
    Krav om ID-kort gjelder også rehabilitering (ombygging) av eksisterende bygg. Dette gjelder blant annet installasjon av elektrisk ledningsnett, rulletrapper, airconditionsystemer, heiser etc. som er en integrert del av bygningen. Utskifting og vedlikehold av produksjonsanlegg eller industrimaskiner er ikke bygge- og anleggsvirksomhet. De som jobber med dette trenger ikke ID-kort.

Det er ikke krav om ID-kort i faste, permanente virksomheter som utfører bygge- og anleggsarbeid. For eksempel vil skipsverft eller fabrikker for produksjon av ferdighus ikke være omfattet.

Det er heller ikke krav om ID-kort for snøbrøyting på vei utenom bygge- og anleggsplasser.

Dette må du gjøre for å få ID-kort

Arbeidsgiver og arbeidstakerne må være registrert i følgende registre:

  • Enhetsregisteret - obligatorisk for alle
  • Folkeregisteret (eller SFU) – obligatorisk for alle
  • Arbeidsgiver og arbeidstakerregistret (Aa-registeret)
  • Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)
  • Merverdiavgiftsmanntallet (MVA)

Gå til www.arbeidstilsynet.no/byggekort/registerkrav for mer informasjon om registrene.
Det er svært viktig å kontrollere at du er korrekt registrert i de forskjellige registre før du starter søkeprosessen om ID-kort. Er du ikke korrekt registrert vil søknad om ID-kort bli avslått da opplysningene du sender inn blir elektronisk kontrollert opp mot de forskjellige registre.

Virksomheten kan ikke være tvangsavviklet eller oppløst, og det kan ikke være åpnet konkurs.

Hvem er ansvarlig for å bestille ID-kort?

Det er arbeidsgiver eller enkeltpersonforetaket som er bestiller av kortene og som skal sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser har ID-kort utstedt av Oberthur Technologies (tidl NORSIK). Dersom det benyttes innleide arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen, er det utleievirksomheten som skal sørge for at de innleide arbeidstakerne utstyres med ID-kort.

Bestillingen utføres av en person virksomheten utpeker og gir bestillerfullmakt. Bestiller må være ansatt i virksomheten det søkes om ID-kort for.
Har du problemer med å registrere deg som bestiller? Les mer på:  www.arbeidstilsynet.no/byggekort/bestillingsinfo

Hvordan bestille ID-kort?

Bestillingen skjer i to faser. Først må man registrere seg som bestiller. Deretter, når man er registrert som bestiller og har mottatt bestiller-ID, kan man søke om ID-kort.
Les mer på:
www.arbeidstilsynet.no/byggekort/bestillingsinfo

Innsendte skjemaer som er fylt ut feil, eller mangler bestiller-ID blir makulert uten at du nødvendigvis får beskjed.

Hvis ikke du har hørt noe i løpet av en til to uker ring Oberthur Technologies (tidl. NORSIK) servicetelefon
820 77 306
Se: www.arbeidstilsynet.no/byggekort/kontaktopplysninger

Hva koster ID-kortet?

ID-kortet koster 74 kroner inkludert moms.

Flere konsulentbyråer tilbyr arbeidsgivere i bygg- og anleggsbransjen hjelp til å skaffe ID-kort. I utgangspunktet er det ingenting i veien for å bruke konsulenter til å bistå i søknadsprosessen. Arbeidstilsynet presiserer at tekstmeldinger fra konsulentbyråer som bistår i prosessen, ikke gjelder som kvittering for påstartet søkeprosess av ID-kort.

Det er kun kvitteringer og ID-kort fra kortutstederfirmaet Oberthur Technologies (tidl NORSIK) som er gyldige og som blir godtatt av Arbeidstilsynet.

Har du fått avslag på søknad om ID-kort?

De viktigste årsakene til at søkere får avslag på søknad om ID-kort er:

Gyldighetsperiode

ID-kortet skal utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde men ikke i noe tilfelle for mer enn to år.

Begrensningen på gyldighetsperioden på to år, er satt for at kortet i størst mulig grad skal gi korrekte faktiske opplysninger.

Dersom arbeidsforholdet eller virksomheten opphører eller kortets gyldighetsperiode utløper, skal arbeidsgiver sørge for at ID-kortet sendes Oberthur Technologies (tidl NORSIK) for makulering.

Makuleringsrutine for ID-kort

Ved opphør av arbeidsforhold skal arbeidstaker levere ID-kort til arbeidsgiver. Arbeidsgiver/virksomhetens bestiller må deretter logge seg inn på www.byggekort.no og markere kortet som makulert. Dette gjør man på følgende måte:

  • Gå inn på byggekort.no
  • Logg inn med bestiller-ID og passord
  • Søk opp kortet under «Mine Kort» og marker kortet som makulert

Kortet skal deretter sendes til Oberthur Technologies
(tidl NORSIK) for makulering:
Oberthur Technologies
Byggekort
Postboks 8113
4060 Stavanger

Det må utstedes nye kort til de ansatte hvis selskapet blir kjøpt opp eller slås sammen med et annet selskap, eller endrer organisasjonsform.

Tips: For å sikre seg mot at arbeidstaker som slutter ikke misbruker ID-kortet i arbeidsgivers navn til å ta nye oppdrag, kan det være lurt å inngå en avtale om depositum ved utlevering av ID-kortet.

Kortinnehavers ansvar

ID-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre. ID-kortet skal bare benyttes til å identifisere den enkelte når det utføres arbeid på bygge- og anleggsplassen og er ikke gyldig som ordinær legitimasjon.

Ved opphold på bygge- og anleggsplassen skal arbeidstaker ha ID-kortet med seg. På oppfordring skal kortet vises til:

  • Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
  • verneombud og regionale verneombud
  • koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (etter byggherreforskriften)
  • bedriften med ansvar for samordning av vernetiltak
    (etter arbeidsmiljøloven § 2-2)

Tap av ID-kort

Ved tapt eller stjålet ID-kort skal det umiddelbart gis melding til arbeidsgiver. Arbeidsgiver/enkeltpersonforetak skal umiddelbart melde til Oberthur Technologies (tidl. NORSIK) slik at kortet gjøres ugyldig og nytt kort utstedes.

Dersom tapt kort kommer til rette og det allerede er utstedt nytt kort, skal det tapte kortet umiddelbart sendes Oberthur Technologies (tidl. NORSIK) for makulering.

Hvem fører tilsyn med ordningen?

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med ordningen (Petroleumstilsynet har tilsyn med virksomheter på sokkelen og på de store petroleumsanleggene på land).

Sanksjoner ved manglende ID-kort

Arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak som ikke har utstyrt sine ansatte eller seg selv med ID-kort vil få pålegg fra Arbeidstilsynet om å skaffe dette. Dersom arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak unnlater å følge Arbeidstilsynets pålegg, kan arbeidsgivers virksomhet stanses inntil ID-kort er skaffet til veie. Særlig graverende tilfeller vil bli politianmeldt og kan medføre fengselsstraff inntil 3 måneder.

Arbeidstaker og enkeltpersonforetak kan straffes hvis ID-kortet overdras til andre.

Kan du påbegynne arbeidet før du har mottatt ID-kort?

Arbeidstilsynet har fått flere tilbakemeldinger fra arbeidstakere som opplever å bli utestengt fra arbeidsplassen fordi de mangler ID-kort. Vi gjør oppmerksom på at noen grupper virksomheter har problemer med å skaffe ID-kort til sine arbeidstakere. Dette skyldes at det tar tid å få registrert seg i de nødvendige registre. Hvis arbeidsgiver kan fremlegge dokumentasjon på at virksomheten har startet prosessen med å registrere seg og sine arbeidstakere, enten i de enkelte registre eller hos kortutsteder, må Arbeidstilsynet og oppdragsgiver ta hensyn til dette. Det bør normalt ikke ta mer enn en måned fra man starter registreringsprosessene til ID-kort kan utstedes. Det er ikke forbud mot å arbeide i søkeperioden frem til man mottar ID-kortet.

Foreløpige løsninger på dokumentasjon som er gyldig ved manglende ID-kort:

1) Arbeidsforhold av så kortvarig lengde at det ikke er mulig å få ID-kort før arbeids/oppdragsforholdet er avsluttet. Dette gjelder:

  • Utenlandske arbeidstakere på engangs kortvarige arbeidsoppdrag.
    Gyldig dokumentasjon: kopi av RF 1199 eller utskrift fra Altinn.no hvor lengden på oppdrag fremgår
  • Ferievikarer:
    Gyldig dokumentasjon: dokumentasjon på arbeidsforholdets lengde ved fremvisning av arbeidskontrakt.

2) Nystartede arbeidsforhold:

  • Nyansatte som har fødselsnummer/D-nummer
    Gyldig dokumentasjon: dokumentasjon på når arbeidsforholdet startet og evt. utskrift fra Altinn.no om tilmelding til Aa-registeret. Har virksomheten en bestiller-ID kan avslagskvittering fra Oberthur Technologies (tidl. NORSIK) godkjennes som gyldig dokumentasjon på at søkerprosessen er i gang.
  • Nyansatte utenlandske arbeidstakere hos norsk arbeidsgiver
    Gyldig dokumentasjon: attestert kopi av søknad om skattekort inntil D-nummer er mottatt og det kan søkes om ID-kort.
  • Utenlandsk arbeidstaker på oppdrag fra utenlandsk arbeidsgiver
    Gyldig dokumentasjon: attestert kopi av RF-1199 inntil D-nummer er mottatt og det kan søkes om ID-kort.

3) Arbeidstakere på NAV-tiltak

Gyldig dokumentasjon: kopi av kontrakt mellom NAV og arbeidsgiver, eller annen bekreftelse fra NAV

Rettigheter etter personopplysningsloven

Personopplysningsloven gir en rekke rettigheter i forhold til opplysninger om en selv.

Et hovedprinsipp i personopplysningsloven er at man i større grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv. Kontrollen ønsker man å oppnå blant annet ved at den enkelte skal informeres, ved innsynsrett og strenge krav til når personopplysninger skal kunne brukes.

Informasjon og innsyn

Det vises til personopplysningsloven §§ 18, 19 og 20 (lovdata.no).
Behandlingsansvarlig er Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeidstilsynet forvalter ordningen på vegne av departementet, og Oberthur Technologies (tidl. NORSIK) utsteder kortene på vegne av departementet.

Opplysningene brukes til å identifisere deg som arbeidstaker og ditt arbeidsforhold, slik at du skal være trygg på at ingen kan misbruke din identitet for å få utstedt ID- kort.

Den din arbeidsgiver har utnevnt som bestiller vil til enhver tid kunne se de opplysninger som ligger om deg på arbeidsgivers sider hos kortutsteder. Dette er navn, fødselsnummer og nasjonalitet. I tillegg kan vedkommende se det bildet av deg og underskriften din som står på ID- kortet.

Det er etter personopplysningsloven § 19 1. ledd bokstav c, frivillig å gi fra seg opplysningene, men samtidig er det slik at opplysningene er nødvendige for å få ID kort.

Du kan henvende deg til Oberthur Technologies og be om å få vite hva slags opplysninger de har om deg, du har krav på svar innen 30 dager.

Retting av feil, sletting og sperring

Det vises til personopplysningsloven §§ 27 og 28 (lovdata.no).

Du kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger om en blir rettet
I utgangspunktet skal virksomheten av eget tiltak rette mangelfulle eller feilaktige opplysninger. Det er ikke alltid lett for den som behandler store mengder opplysninger å bli klar over at noe mangler eller er feil. Datatilsynet anbefaler derfor at alle bruker innsynsretten aktivt, og gir beskjed til virksomheten om noe er feil.

Virksomheten skal slette eller sperre opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen. Dette gjelder ikke dersom opplysningene skal oppbevares i henhold til annen lovgivning, for eksempel regnskapsloven og helselovgivningen.

Lenkesamling til annen relevant informasjon

Se også

Regelverk

Nettressurser