• Varsling av dødsulykker og alvorlige skader
• Definisjon av "alvorlig skade"
• Melding av yrkesskade og yrkessykdom
• Melding om arbeidsrelatert sykdom - legers meldeplikt

Varsling av dødsulykker og alvorlige skader

Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en alvorlig ulykke. Dette gjelder dødsulykker og ulykker som har ført til alvorlig skade.

Varslingen skal skje så snart som mulig etter at ulykken har skjedd, slik at Arbeidstilsynet og politimyndighetene skal kunne undersøke forholdene rundt hendelsen. Telefonnummeret til Arbeidstilsynet er 815 48 222. Du vil få et eget valg for melding av ulykker.

For varsling utenfor vår åpningstid, finnes det en egen telefonliste.
Se telefonliste for varsling utenfor vår åpningstid her.

Varsling av alvorlig ulykke skal også være skriftlig. Etter at du har vært i kontakt med Arbeidstilsynet og politimyndighetene skal varslingen bekreftes skriftlig til Arbeidstilsynet ved hjelp av et skjema. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.

Definisjon av "alvorlig skade"

Med "alvorlig skade" menes enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet.

Skaden kan på et senere tidspunkt vise seg å være mer alvorlig en først antatt. Hvis skaden ikke er meldt tidligere må du som arbeidsgiver snarest mulig sende melding til Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har satt opp ni punkter som karakteriserer begrepet " alvorlig skade":

• Hodeskade/hjernerystelse (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser)
• Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær)
• Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.)
• Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike)
• Forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning)
• Bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel)
• Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten)
• Generell nedkjøling (hypotermi)
• Skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling)

Disse punktene kan være til hjelp når du skal vurdere om skaden er av en slik karakter at den skal meldes. Hvis du er i tvil kan du rådføre deg med verneombudet eller kontakte Arbeidstilsynet.

Definisjonslisten er lagt til grunn både i arbeidsmiljøloven § 5-2 og i opplysningsforskriften § 13 fastsatt av Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Helsedirektoratet.

Du kan lese mer om arbeidsgivers varslings- og meldeplikt i arbeidsmiljøloven § 5-2 her (lovdata.no)

Melding av yrkesskade og yrkessykdom

Som arbeidsgiver har du plikt til å sende skademelding til NAV når en arbeidstaker blir påført skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Skademeldingsblanketten NAV 13-07.05 skal sendes til NAV der den skadede bor, og det er NAV som distribuerer denne blanketten.

Skademeldingsblanketten NAV 13-07.05 (tidligere 11.01 A) finnes her.

Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til NAV innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde.

Arbeidstilsynet i den regionen hvor skaden har oppstått får tilsendt en kopi av meldingen. Innmeldte skader blir registrert i et sentralt register som danner grunnlaget for Arbeidstilsynets årlige statistikker, og for vurdering av tiltak overfor virksomheter. Nasjonale statistikker sendes også til EU, og blir offentliggjort sammen med statistikker fra de øvrige EØS-land.

Melding om arbeidsrelatert sykdom - legers meldeplikt

I tillegg til at arbeidsgiver har plikt til å melde fra om yrkesskade og yrkessykdom til NAV, har også leger en tilsvarende plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet om sykdom de mener kan skyldes forhold på pasientens arbeidsplass. Se egen faktaside om legers meldeplikt for mer informasjon om dette.