Tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere

Arbeidsgiver ringer meg stadig i sykmeldingsperioden. Jeg ønsker å være i fred. Har han rett til å kontakte meg når jeg er sykmeldt?

Les svaret her

Konkrete råd

Arbeidstaker:

  • Du plikter å medvirke til dialog om funksjonsvurdering med arbeidsgiver.
  • Tenk nøye igjennom hva du mener skal til for å kunne komme helt eller delvis tilbake i arbeid.
  • Verneombudet skal bistå arbeidstakere i arbeidsmiljøspørsmål.

Arbeidsgiver:

  • Kom raskt i gang med dialog og tiltak.
  • Sykefravær koster bedriften mye og lange fravær er nedbrytende for arbeidstaker.
  • Ha alltid fokus på tilrettelegging fremfor diagnose og kontroll.

Arbeidsgivers ansvar for forebygging

Arbeidsgiver skal organisere arbeidet og legge til rette slik at arbeidstakere kan være i jobb og være like friske når de går hjem fra arbeidet som da de kom.

Alle virksomheter skal ha et system for helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Systemet skal gi en beskrivelse av rutiner og tiltak som kan forebygge utstøting og hindre arbeidsrelatert sykdom. Arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal med tilrettelegging kunne være i arbeid.

Arbeidsgivers plikter når arbeidstaker blir sykmeldt

Arbeidsgiver kan ikke overlate ansvaret for sykefraværsoppfølging til andre aktører, men kan delegere den praktiske oppfølgningen til for eksempel personalavdelingen. Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykemeldte ved hjelp av ulike tiltak. Det skal ved lengre tids sykmelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig med særskilt tilrettelegging for den sykmeldte.

Etter et sykefravær er det viktig å forhindre at arbeidstaker blir syk eller skadet igjen.

Oppfølgingsplan

Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig. Hvor omfattende planen og tiltakene skal være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den.

Oppfølgingsplan skal være utarbeidet innen fire uker

Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykemelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker.

Krav til oppfølgingsplan:

  • Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne
  • Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi
  • Bistand, for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV
  • Plan for videre oppfølging

Dialogmøte innen sju uker

Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet. Dialogmøte skal avholdes for arbeidstaker som er helt sykmeldt med mindre det er åpenbart unødvendig. For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet (gradert sykmeldt) skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig. På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig.

Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det. NAV, bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan også kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. 

Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker

NAV skal innkalle til dette møtet. Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering.

NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig. NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes.

Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Tilrettelegging/tiltak

Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av arbeidsoppgaver. Det kan innhentes opplysninger fra lege hvis arbeidstaker samtykker, men diagnose skal ikke diskuteres.

Arbeidsgiver skal iverksette realistiske og konkrete tiltak som kan gjøre det mulig for arbeidstaker å utføre sine oppgaver helt eller delvis, eventuelt andre arbeidsoppgaver.

Aktuelle tiltak for arbeidsgiver kan være:

  • Fysisk eller ergonomisk tilrettelegging
  • Endring av arbeidstid, tidskrav, tempo mv
  • Omorganisering av arbeidet, rutiner eller funksjoner
  • Anskaffelse/tilpasning av teknisk utstyr
  • Endring/nye arbeidsoppgaver
  • Opplæring/omskolering

Arbeidstakers plikter

Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra sin plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan. Dette fordi utarbeidelsen av slike planer forutsetter en dialog mellom partene.

Arbeidstaker plikter bare å gi opplysninger om sin arbeidsfunksjon. Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private opplysninger.

Arbeidstilsynets rolle

Arbeidstilsynet vil ved tilsyn kunne sjekke at virksomheter har et system for å forbygge og følge opp sykefravær. I de tilfeller der arbeidsgiver ikke kan vise til rutiner eller ikke vil utarbeide oppfølgingsplan, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette skal gjøres. Arbeidstilsynet kan også gi pålegg ved manglende tilrettelegging.

Arbeidstilsynet har ikke anledning til å pålegge arbeidstaker å medvirke. Spørsmål om manglende medvirkning bør rettes til NAV.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk

Last ned

Nettressurser