Tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere

Arbeidsgiver ringer meg stadig i sykmeldingsperioden. Jeg ønsker å være i fred. Har han rett til å kontakte meg når jeg er sykmeldt?

Les svaret her

Konkrete råd

Arbeidstaker:

  • Du plikter å medvirke til dialog om funksjonsvurdering med arbeidsgiver.
  • Tenk nøye igjennom hva du mener skal til for å kunne komme helt eller delvis tilbake i arbeid.
  • Verneombudet skal bistå arbeidstakere i arbeidsmiljøspørsmål.

Arbeidsgiver:

  • Kom raskt i gang med dialog og tiltak.
  • Sykefravær koster bedriften mye og lange fravær er nedbrytende for arbeidstaker.
  • Ha alltid fokus på tilrettelegging fremfor diagnose og kontroll.

Arbeidsgivers ansvar for forebygging

Arbeidsgiver skal legge til rette slik at arbeidstakere kan fungere i arbeidslivet, både når det gjelder fysisk og psykisk arbeidsmiljø.

Alle virksomheter skal ha et system for helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Systemet skal gi en beskrivelse av rutiner og tiltak som kan forebygge utstøting og hindre arbeidsrelatert sykdom. Arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal med tilrettelegging kunne være i arbeid.

Arbeidsgivers plikter når arbeidstaker blir sykmeldt

Arbeidsgiver kan ikke overlate ansvaret for sykefraværsoppfølging til andre aktører, men kan delegere den praktiske oppfølgningen til personalavdelingen. Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykemeldte ved hjelp av ulike tiltak. Det skal ved lengre tids sykemelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig å legge til rette arbeidsforholdene.

Etter et sykefravær er det viktig å forhindre at arbeidstaker blir syk eller skadet igjen.

Oppfølgingsplan

Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig. Hvor omfattende planen og tiltakene skal være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den.

Oppfølgingsplan skal være utarbeidet innen fire uker

Arbeidsgiver skal sende oppfølgningsplanen til sykemelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker.

Krav til oppfølgingsplan:

  • Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne
  • Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, vurdere bedriftsintern attføring
  • Bistand, for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV
  • Mål og ansvar
  • Videre plan for oppfølging

Dialogmøte innen sju uker

Dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal avvikles innen 7 ukers sykemelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Her kan arbeidstaker ha med seg behandlende lege, verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig. Det er arbeidsgiver som innkaller arbeidstaker, og legen skal delta med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke anses hensiktsmessig. Hvis bedriften har bedriftshelsetjeneste, skal de være med på møtet.Arbeidsgiver rapportere til NAV om at plan er utarbeidet og møte avholdt senest innen ni uker etter at arbeidstaker blir sykmeldt. Dersom dette ikke gjøres, kan NAV sende varsel sanksjoner. Hvis arbeidsgiver tross varsel om sanksjoner ikke innen tre uker overholder pliktene, kan det ilegges et gebyr på seks rettsgebyr (6R) for hver overtredelse.

Innsending til NAV innen ni uker

Arbeidsgiver skal sende oppfølgningsplan og rapporteringsskjema fra avholdt dialogmøte til NAV senest innen ni uker etter at arbeidstaker blir sykmeldt. Dersom dette ikke gjøres, kan NAV sende varsel sanksjoner. Hvis arbeidsgiver tross varsel om sanksjoner ikke innen tre uker overholder pliktene, kan det ilegges et gebyr på seks rettsgebyr (6R) for hver overtredelse.

Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker

NAV skal innkalle til dette møtet. Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering.

Hvis bedriften er tilknyttet BHT, kan NAV vurdere hvorvidt de bør delta på møtet. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøtet hvis NAV mener det er hensiktsmessig.

Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Tilrettelegging/tiltak

Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av arbeidsoppgaver. Det kan innhentes opplysninger fra lege hvis arbeidstaker samtykker, men diagnose skal ikke diskuteres.

Arbeidsgiver skal iverksette realistiske og konkrete tiltak som kan gjøre det mulig for arbeidstaker å utføre sine oppgaver helt eller delvis, eventuelt andre arbeidsoppgaver.

Aktuelle tiltak for arbeidsgiver kan være:

  • Fysisk eller ergonomisk tilrettelegging
  • Endring av arbeidstid, tidskrav, tempo mv
  • Omorganisering av arbeidet, rutiner eller funksjoner
  • Anskaffelse/tilpasning av teknisk utstyr
  • Endring/nye arbeidsoppgaver
  • Opplæring/omskolering

Arbeidstakers plikter

Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra sin plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan. Dette fordi utarbeidelsen av slike planer forutsetter en dialog mellom partene.

Arbeidstaker plikter bare å gi opplysninger om sin arbeidsfunksjon. Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private opplysninger.

Arbeidstilsynets rolle

Arbeidstilsynet vil ved tilsyn kunne sjekke at virksomheter har et system for å forbygge og følge opp sykefravær. I de tilfeller der arbeidsgiver ikke kan vise til rutiner eller ikke vil utarbeide oppfølgingsplan, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette skal gjøres. Arbeidstilsynet kan også gi pålegg ved manglende tilrettelegging.

Arbeidstilsynet har ikke anledning til å pålegge arbeidstaker å medvirke. Spørsmål om manglende medvirkning bør rettes til NAV.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk

Last ned

Nettressurser