Ergonomi

Konkrete råd

Arbeidstaker:

  • Ta kroppens signaler på alvor.
  • Vær særlig forsiktig med tunge løft, ensformig arbeid og tidspress.
  • Si i fra til arbeidsgiver og be om tilrettelegging ved behov.

Arbeidsgiver:

  • Husk at arbeidstakere er forskjellige og kan trenge individuell tilpasning.
  • Husk at forebygging er gunstig for virksomheten, også økonomisk.
  • Bruk bedriftshelsetjenesten aktivt hvis virksomheten har det.

Om ergonomi
Om helsekonsekvenser
Generelt om forebygging av muskel- og skjelettplager

Om ergonomi

Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.

Riktig belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Målet er å redusere feilbelastning og overbelastning. Tungt og ensformig arbeid, svært belastende arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig.

Det er laget vurderingsmodeller som viser eksempler på når arbeidet kan medføre helserisiko 

Se kapittel 4 i arbeidsmiljøloven, om krav til arbeidsmiljøet.

Om helsekonsekvenser

Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet. Vi vet at en del av disse plagene forårsakes av yrkesarbeid, men vi vet ikke nøyaktig hvor stor denne andelen er. Helseskader og -plager kan oppstå når kroppens toleransegrenser overskrides. Dette er en normal reaksjon på for høy belastning. Årsaken kan være at arbeidet er for tungt, for ensformig, foregår i uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge. Flere enkeltoperasjoner som hver for seg ikke betraktes som tunge, kan til sammen og over tid forårsake for høy totalbelastning.

Uheldige organisatoriske og fysiske arbeidsbetingelser kan føre til muskel- og skjelettplager. God ergonomi på arbeidsplassen innebærer at arbeidet er fysisk tilrettelagt og hensiktsmessig organisert. Det er viktig med god tilrettelegging også for de som allerede har muskel- og skjelettplager, slik at sykefravær og eventuelt uførhet kan unngås.

Generelt om forebygging av muskel- og skjelettplager

Det er lettere å forebygge enn å reparere allerede oppståtte skader. Eksempler på mulige forebyggende tiltak tas opp her:

Fjern årsakene til muskel- og skjelettplager

Unngå for tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger.

Finn eventuelt en erstatning

  • Bruk hjelpemidler til tunge løft.
  • Bytt ut tunge objekter med lettere.
  • Få hjelp av andre.
  • Varier arbeidet, unngå ensformig arbeid og for stort tidspress.

Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at arbeidstakerne ikke påføres skader eller plager.

Arbeidstaker bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.

Organisering av arbeidet

En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge til rette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og handlingsfrihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver, og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver, får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og variert bruk av muskler og ledd.

Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og pauser. Små og ensformige bevegelser, fastlåste arbeidsstillinger og presisjonsarbeid over tid, øker risikoen for muskel- og skjelettplager. Tidspress kan også gi økt risiko for helseplager.

Opplæring

Det skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.

Tilrettelegging av arbeidsplassen

Det finnes mange gode arbeidsstillinger og det viktigste er å få anledning til variasjon. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og -bevegelser.

Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler, og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte. Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, det skal være rutiner for at hjelpemidler skal brukes og det skal være plass til å bruke dem effektivt.

Se arbeidsmiljøloven § 4-6 - om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne (lovdata.no)

Se også

Hvem kan bistå

Nettressurser