Ungdom i arbeid

”Jeg går i 10. klasse og har fått meg jobb på et bakeri etter skoletid. Hvor mange timer kan jeg jobbe i løpet av en uke?”

Les svaret her

”Er det tillatt å ansette en 14 åring til rengjøring av kontorer?”

Les svaret her

Konkrete råd

Arbeidstaker:

  • Husk at du har krav på en skriftlig arbeidsavtale. Det er arbeidsgivers plikt å skrive en. Dersom arbeidsgiveren din ikke gir deg en slik avtale, bør du be om en.

Arbeidsgiver:

  • Unge arbeidstakere har krav på ekstra beskyttelse i arbeidslivet. Gjør deg kjent med hvilke regler som gjelder for personer under 18 år.
  • Arbeid mellom 2100 og 2300 er nattarbeid, og er kun tillatt på visse vilkår for arbeidstakere under 18 år.

Før du begynner i jobb

Stort sett gjelder reglene i arbeidslivet for alle, uansett hvor gammel du er, men på noen områder finnes det spesielle regler for personer under 18 år. Disse reglene skal gi unge en ekstra beskyttelse mot arbeid som kan være skadelig.

I arbeidsmiljøloven finner du bestemmelser som regulerer arbeidsforholdet, og i ferieloven finner du bestemmelser om ferie og feriepenger.

Dersom du er under 18 år, kan du ikke ta alle slags jobber. Grunnen til det er at noen jobber kan være skadelige.

Under 13 år

Personer under 13 år kan som hovedregel ikke ta arbeid. Hvis familien driver gård, kan imidlertid barn under 13 år hjelpe til med for eksempel potethøsting, bærplukking og lett stell av dyr. Dette regnes ikke som arbeid i lovens forstand

Aldersgrensen på 13 år gjelder heller ikke dersom du for eksempel skal være med i filminnspilling eller teater, men bare hvis det tas tilstrekkelig hensyn til din sikkerhet, helse, utvikling og skolegang. Du må også ha skriftlig tillatelse fra foreldre eller andre foresatte, og det må foreligge forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet. Les mer om dette her

13 - 15 år

Hvis du har fylt 13 år kan du utføre "lett" arbeid. Forutsatt at arbeidet er lett, kan du for eksempel ta jobb som avisbud eller utføre kontor- og butikkarbeid.

Har du fylt 14 år, kan du også ha annet arbeid som ledd i skolegang eller i praktisk yrkesorientering. Slike opplæringsprogram skal være godkjent av skolemyndighetene.

Dersom du er under 15 år, eller er skolepliktig, kreves det skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte før du kan begynne i arbeid. Les mer om dette her

15 - 18 år

Ungdom over 15 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at du eksempelvis kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker.

Arbeidsgiveren må i hvert enkelt tilfelle ta standpunkt til om arbeidet kan være til skade for deg og plikter og gjøre det som er nødvendig for å ivareta din sikkerhet, helse og utvikling.

Visse typer arbeid regnes som farlig, og er forbudt å utføre av personer under 18 år. Arbeidsgiveren din kan ikke sette deg til slikt arbeid. Du kan for eksempel ikke utføre arbeid hvor du kan bli utsatt for kreftfremkallende kjemikalier, ståling eller farlige maskiner. Det står en fullstendig oversikt i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12 - 6.

Selv om arbeidet i utgangspunktet er forbudt, kan ungdom mellom 15 og 18 år i visse tilfeller likevel utføre arbeidet dersom det skjer som ledd i en yrkesrettet opplæring.

18 år

Når du har fylt 18 kan du ta de aller fleste jobber. I noen jobber er det likevel egne aldersgrenser. Du må for eksempel ha fylt 20 år for å ha lov til å selge brennevin.

Når du begynner i jobb

Arbeidsavtale

Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. En slik avtale skal blant annet inneholde opplysninger om arbeidstid, hva du skal ha i lønn, oppsigelsestid og andre betingelser. Da unngår du misforståelser senere. Det gjelder både når du skal jobbe lenge og når du bare tar jobb for en kort tid, for eksempel i sommerferien.

Dersom arbeidsforholdet varer under en måned, må arbeidsavtalen inngås umiddelbart. Dersom arbeidsforholdet varer i mer enn en måned, må arbeidsavtalen inngås snarest mulig og senest innen en måned etter arbeidsforholdet startet.

Dersom arbeidsgiveren din ikke gir deg en slik avtale, bør du be om en. Hvis du fortsatt ikke får noen avtale, bør du ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud. Uansett om du har avtale eller ikke, har du samme rettigheter etter loven. Arbeidstilsynet kan gi pålegg til arbeidsgiver om å utforme arbeidsavtale.

Arbeidstilsynet har laget en standardavtale du kan bruke. Du kan få den tilsendt fra oss eller du kan laste det ned over Internett. Den er gratis.

Skriftlige avtaler står det om i arbeidsmiljøloven kapittel 14 om ansettelse (Lovdata).

Arbeidsreglement

På de fleste arbeidsplasser skal det være slått opp et arbeidsreglement. Reglementet skal inneholde de ordensregler som trengs og regler for arbeidsordningen. Les reglementet - og følg det.

Prøvetid

Den første tiden i ny jobb er gjerne såkalt prøvetid. Det vil si at både arbeidsgiveren og du skal se om du passer til jobben. Prøvetid gjelder bare om det er inngått skriftlig avtale om det, og kan ikke vare mer enn seks måneder (med mindre du er lenge borte på grunn av sykdom). I prøvetiden kan du sies opp på grunn av manglende tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet.

Hvis du og arbeidsgiveren din har en skriftlig avtale om prøvetid, har du en oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt. Oppsigelsestiden i prøvetiden løper fra dag én (ikke fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen ble levert).

Reglene om prøvetid står i arbeidsmiljøloven § 15-6 (Lovdata).

Opplæring

Når du er ny, har du krav på skikkelig opplæring i jobben. Det gjelder både hvordan selve arbeidet skal gjøres, og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse.

Å lære deg opp til å mestre jobben hører med til arbeidsgiverens plikter. Dermed er det en del av den vanlige arbeidstiden, og du kan ha krav på lønn for den tiden opplæringen pågår.

Skattekort

Når du begynner å tjene egne penger, må du ha vanlig skattekort eller frikort. Dette skal leveres til arbeidsgiveren din.

Skatteetaten kan gi nærmere opplysninger om dette.

Når du er i jobb

Arbeidstid

Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer det i å dra nytte av undervisning. Regelverket skiller på alder og om du er skolepliktig eller ikke. Skolepliktig er du så lenge du går i grunnskolen det vil si ut ungdomskolen.

Personer under 15 år, eller som er skolepliktig

For personer som er under 15 år, eller som er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige 2 timer i døgnet, og 12 timer i uken i uker med undervisning. På skolefrie dager kan du arbeide opp til 7 timer i døgnet. I skoleferier som varer i minst en uke, kan du arbeide opptil 7 timer i døgnet og 35 timer i uken.

Arbeidstilsynet kan gi tillatelse til at du kan arbeide utover 2 timer i døgnet og 12 timer i uken ved kulturelt eller lignende arbeid. Eksempel på dette er deltakelse i et teaterstykke. Dersom du er med i en ordning i regi av skolen som bytter på teoretisk og praktisk utdanning, må arbeids- og skoletiden til sammen ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

Når du er under 15 år eller skolepliktig, skal du ha fri mellom 2000 om kvelden og 0600 om morgenen. Det finnes unntak fra denne bestemmelsen. Du kan for eksempel være med i filminnspilling eller teaterstykker.

Personer mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig

For personer mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. Du skal også ha fri mellom 23:00 og 06.00. Arbeid mellom 21:00 og 23:00 er nattarbeid, og er kun tillatt på visse vilkår.
Det er egne regler for såkalt "kulturelt arbeid" - det vil si arbeid i teater, film og liknende. Blant annet er det unntak fra forbudet mot nattarbeid.

Hvis du er mellom 15 og 18 og ikke er skolepliktig, er det også unntak fra forbudet mot nattarbeid i forbindelse med rengjøring, ombæring av aviser m.m. Hva som er unntatt og hvilke regler som gjelder da, står i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Unntak fra forbudet om nattarbeid står i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-9

Personer over 18 år

For personer over 18 år må den alminnelige arbeidstiden ikke være mer enn 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. Dette er utgangspunktet, men loven setter i noen tilfeller andre grenser (36/38 timer) i løpet av 7 dager. I tillegg åpner loven for gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid.

Mange arbeidsplasser har imidlertid avtale om kortere arbeidstid enn det som er lovens utgangspunkt.

Reglene om arbeidstid står i arbeidsmiljøloven kapittel 10 - om du er over 18 (Lovdata).

Overtid

Personer under 18 år kan ikke jobbe overtid. Dersom du er over 18 år, kan du jobbe overtid. Du har krav på overtidsbetaling for den tiden som overstiger alminnelig arbeidstid. Alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven er 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. Etter arbeidsmiljøloven skal du ha minst 40 prosent overtidsbetaling. Det kan inngås avtale om bedre vilkår enn det loven gir deg.

Det er begrensninger i arbeidsmiljøloven for hvor mye overtid du kan jobbe.

Pauser/fritid

Du kan normalt ikke ta pause når du vil, men er du under 18 år og arbeider mer enn 4 1/2 time daglig, har du rett på pause i minst 30 minutter. Den bør være sammenhengende dersom det er mulig.

Er du over 18 år, har du krav på pause dersom arbeidstiden overstiger 5 1/2 time i døgnet. Du har krav på pause i minst 1/2 time hvis arbeidstiden er på minst 8 timer i døgnet.

Dersom arbeidet er lagt opp slik at du ikke kan gå fra arbeidsstedet i spisepausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal du også ha betalt for pausen som da regnes med i arbeidstiden.

Det finnes også regler om daglig hviletid og ukentlig fritid som skal sikre at du får nok hvile mellom arbeidsperiodene.

Lønn

Det finnes ingen lov som sier hva du skal ha i lønn. Lønnen avtales i utgangspunktet fritt mellom deg og arbeidsgiveren din, eller ved tariffavtale. I noen bransjer finnes det allmenngjorte tariffavtaler med krav om minstelønn.

Arbeidsgiveren din har som hovedregel ikke lov å trekke deg i lønn eller i feriepengene. Lovlige trekk er for eksempel skatt, innskudd til pensjons- eller sykekasser, forsikringspremier og fagforeningskontingent bestemt i tariffavtaler.

Du har krav på en skriftlig oversikt - en lønnsslipp - som forklarer hvor mye du har fått utbetalt og hvilke trekk som er gjort (for eksempel skatt).

Reglene om utbetaling av lønn og feriepenger står i arbeidsmiljøloven § 14-15 (Lovdata).

Ferie

Alle har etter ferieloven rett til ferie i fire uker og en dag hvert år. I tillegg har mange arbeidsplasser egne avtaler som gir til sammen fem uker ferie. Hvis du er under 18 år og går på skole, må du ha minst fire uker fri i året. Av disse skal du ha minst to uker om sommeren.

Feriepenger

Alle arbeidstakere som har vært i jobb året før opptjener feriepenger av bruttolønn. Det betyr at hvis du ikke jobbet året før har du ikke rett til å få utbetalt feriepenger. Ferielovens utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales når ferie avvikles.

Når du slutter eller bytter jobb, skal du i følge ferieloven ha feriepenger utbetalt på siste lønningsdag før du slutter.

Feriepengene er 10,2 prosent av det du har fått utbetalt i lønn året før. Hvis du jobber et sted hvor det er inngått avtale om en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Feriepengene skal utbetales før hovedferien begynner. Det vanligste er at de blir utbetalt i juni.

Reglene om ferie og feriepenger står i ferieloven (Lovdata).

Sykepenger

For å ha rett til sykepenger må du ha vært i arbeid minst fire uker umiddelbart før du ble syk. Sykepengene utgjør vanligvis full lønn. Du må som regel levere sykemelding.

Dersom det er snakk om en kort sykdomsperiode (inntil tre dager), kan du levere egenmelding. Egenmelding kan benyttes fire ganger i løpet av 12 måneder. For å kunne benytte egenmelding, må du ha vært ansatt i minst to måneder.

Er du syk i mer enn tre dager, må du ha sykemelding fra lege. Noen arbeidsplasser har inngått en egen avtale om utvidet egenmeldingsordning. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) kan gi nærmere opplysninger om dette.

Arbeidsmiljø/verneombud

Alt arbeid skal foregå under trygge forhold. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for dette, og som skal sørge for at arbeidsmiljøloven blir fulgt. Det er viktig å huske på at alle ansatte har et ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø.

På de fleste arbeidsplasser skal det være et verneombud. Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker som gjelder arbeidsmiljøet. Ta kontakt med verneombudet om det er noe du mener er farlig eller uheldig på arbeidsplassen, og som du mener bør rettes opp.

Skader og ulykker

I noen yrker er det lett å se hva som kan være farlig, for eksempel maskiner og redskap som det kan være lett å skade seg på. Det kan finnes giftige eller helsefarlige stoffer som er farlig å få på seg, svelge eller puste inn. Det kan være fare for å falle ned, for eksempel fra stillaser. Gjenstander kan falle ned og treffe noen.

Det er regler for hvordan forskjellige typer arbeid skal utføres så trygt som mulig. For eksempel skal giftige og helsefarlige stoffer være merket på norsk, med opplysninger om hvilke farer de kan medføre.

I andre yrker er ikke farene så lett å se, men arbeidet kan være belastende og gi alvorlige skader. Det gjelder for eksempel jobber der du må løfte tungt eller sitte i samme arbeidsstilling lang tid av gangen. Mange i slike jobber får belastningssykdommer. Skadene kommer ikke så brått som i jobber med de synlige farene, men de kan være like alvorlige. I slike jobber er det spesielt viktig å lære seg gode arbeidsstillinger og sørge for variasjon i arbeidet.

Verneutstyr

Dersom det ikke er mulig å trygge arbeidsplassen på annen måte, er det nødvendig å bruke spesielt verneutstyr. Dette kan for eksempel være hjelm, maske, vernesko eller hørselsvern.

Både av hensyn til deg selv og de andre på jobben, er det viktig at du følger reglene om bruk av slikt utstyr. Får du beskjed fra arbeidsgiveren om å bruke verneutstyr, har du plikt til å bruke det. Du kan bli oppsagt om du lar være.

Fagorganisering

Det kan være en fordel å være medlem av en fagforening, særlig når du er i jobb over lengre tid. Arbeidsgiveren din kan ikke nekte deg å være medlem av en fagforening.

Foreningene forhandler om lønn og andre goder, og er part i tariffavtalene som finnes på mange arbeidsplasser. Tillitsvalgte på arbeidsplassen kan gi deg flere opplysninger om dette.

Når du slutter i jobben

Skriftlig oppsigelse

Dersom du vil slutte i jobben, må du levere en skriftlig oppsigelse. Dette gjelder ikke hvis du er ansatt bare for en begrenset tid, og skal slutte til avtalt tid. Hvis arbeidsgiveren sier deg opp, skal oppsigelsen inneholde opplysninger om hvorfor du blir sagt opp, frist for å klage med mer.

Reglene om dette finnes i arbeidsmiljøloven § 15-4 om formkrav ved oppsigelse (Lovdata).

Dersom oppsigelsen ikke inneholder alle de opplysningene som § 15-4 krever, kan en domstol bestemme at oppsigelsen er ugyldig. Hvis du mener at du er usaklig oppsagt, må du gå til søksmål innen fire måneder etter at oppsigelsen fant sted. Hvis retten kommer fram til at oppsigelsen var ugyldig, kan du kreve erstatning.

Oppsigelsestid

Hvis du er i prøvetiden, er oppsigelsestiden 14 dager, regnet fra 1. dag etter at oppsigelsen er levert med mindre du har avtalt noe annet. Prøvetiden må være skriftlig avtalt på forhånd.

Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, er korteste oppsigelsestid en måned regnet fra første dag i måneden etter oppsigelsen. Hvis du for eksempel sier opp jobben den 20. januar, er oppsigelsestiden en måned fra 1. februar.

Oppsigelsestiden medfører ikke endringer i dine rettigheter og forpliktelser. Selv om du er i oppsigelsestid har du både rett og plikt til å utføre arbeid, og arbeidsgiver skal betale deg lønn i henhold til avtale for utført arbeid.

Attest

Du har krav på skriftlig attest når du slutter i en jobb. Attesten skal blant annet fortelle hva slags arbeid du har hatt, og hvor lenge du har vært ansatt. Når du skal søke nye jobber eller opptak ved skole, er det viktig at du har attest fra de jobbene du har hatt tidligere.

Om å bli oppsagt

Noen blir bedt om å slutte uten at de selv ønsker det. I slike tilfeller har arbeidstakerne rettigheter som skal sikre at de ikke blir urettferdig behandlet. Du kan ikke bli sagt opp uten at arbeidsgiveren har en saklig grunn til det, for eksempel av du ikke har passet jobben din, eller at bedriften må innskrenke.

Dersom du blir sagt opp, skal du ha skriftlig beskjed. Du kan kreve begrunnelse.

Dersom du mener du har blitt urettferdig behandlet og sagt opp uten god grunn, bør du straks, dersom du er fagorganisert, ta kontakt med en tillitsvalgt for å få hjelp. Utover dette kan advokat eller rettshjelp være aktuelt. Oppsigelse er privatrettslig. Det betyr at det er bare en domstol som kan ta stilling til din sak, men Arbeidstilsynet kan gi deg generell veiledning.

Avskjed/oppsigelse på dagen

Hvis det er helt klart at du ikke gjør jobben din, eller på annen måte klart bryter arbeidsavtalen, kan arbeidsgiveren avskjedige deg og kreve at du slutter straks. I slike tilfeller gjelder ikke oppsigelsesfrister. Avskjed er altså mer alvorlig enn oppsigelse.

Du har krav på attest selv om du blir sagt opp eller får avskjed.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk

Last ned

Nettressurser